Ser svart på det meste

Fjorten år er gått siden Ole Asbjørn Ness debuterte med romanen Det er natt. Nå er Aftenlandet her, også det en roman med dystre drag av mørke. Og mye religion.

– Jeg tror alle ærlige mennesker, særlig hvis de vil være litterære, må ha en religiøs grunnstemning. Det er noe mystisk med litteratur. Det stikker dypere i deg enn ditt eget jeg, hvis du skjønner, sier han.

Aftenlandet har tre hovedpersoner. Hanna vil skrive dramatikk som forandrer verden. Daniel vil bli så rik «at han kan be hele verden dra til helvete». Når det blir brudd mellom dem, skyldes det en abort. Den tredje hovedpersonen, Kateb, flykter fra borgerkrigen og en kvelende religiøsitet i Algerie. Hans London-billett er prostitusjon. Også han har høye mål som forfatter.

Borgerkrig 

De unge livene veves sammen på bakgrunn av to historiske hendelser. Den ene er den blodige borgerkrigen i Algerie. Etter at islamister vant valget i desember 1991, ble resultatet ignorert med vestlig støtte.

Militærkuppet i 1992 utløste en langvarig borgerkrig. Ness ser det som et forvarsel om det som skjedde under Den arabiske våren 20 år etter. Den andre store hendelsen er finanskrisen i Sørøst-Asia på samme tidspunkt. Ness mener den forklarer finanskrisen ti år seinere.

- Ellers husker jeg 1990-tallet som en optimistisk periode. Muren var falt, og det liberale demokratiet skulle seire på alle fronter. 20 år senere er Norge et merkelig unntak som et smørøye av velstand. Bare over grensa til Sverige møter du en undergangsstemning. Frankrike og Italia gir virkelig en følelse av et aftenland, sier forfatteren.

For å gjøre dette til romanstoff, måtte Ness kjenne etter i seg selv. Han har jobbet i finans, og har måttet spørre seg hva det gjør med ditt hjerte og din sjel om de økonomiske verdiene blir deler av deg selv.

– Daniel er en intelligent fyr, men en skadet sjel. I og med at Kateb kommer fra en fremmed kultur, ga jeg ham forfatterdrømmen som er noe jeg kjenner godt selv, for å komme under huden på ham.

Vi kan ganske lite om kristendom og har dårlig forståelse for religion.

—   Ole Asbjørn Ness

Seksualitet

– Det er mye kopulering i boka. Hvorfor er det blitt sånn?

– Sex er viktig for Daniel, slik det er for andre unge, som uttrykk for den moderne alfahannens seksualitet, nesten som merker i pistolskjeftet. For Kateb er det viktig fordi islamisme i stor grad dreier seg om kontroll over kvinners seksualitet. Det er en essens i islamismen. I Algerie har du mange unge menn som ikke har jobb og leilighet og derfor ikke får kvinner.

– I romanen er seksualiteten nesten utelukkende en negativ verdi – er det dit vi er kommet?

– Ja, jeg tror både den muslimske og den post-kristne verden mislykkes med sex. Og Vesten kan du utvide til også å gjelde Japan. Noe har gått galt når vi i vår tid tar poesien og undringen ut av seksualiteten. Jeg ser ingen vei tilbake. Vi lever i en tid som skal være tolerant og ikke-snerpete for en hver pris. Samtidig har vi skapt en kulde. I boka prøver jeg å si at det er livsfarlig når alt blir gjort til en handelsvare og en hedonistisk fest. Vi svir av nervetråder i hele systemet vårt. Det er farlig.

Moren til Daniel kjenner ingen grenser selv overfor sin egen sønn. Så lenge du kan optimere egen nytelse, kan du bare kjøre på.

– Forskjellen på min generasjon og hennes 68-generasjon er at de ikke skjønte hva de lekte med. De som er vokst opp med foreldres skilsmisserot, skjønner alvoret. Er det noe vi vet nå, er det sannheten i Pauli ord «det gode, som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde, som jeg ikke vil, det gjør jeg.»

Folk må gjerne tro det er tilfeldig at det finnes noen hundre milliarder galakser, men jeg tror ikke det.

Religion

– Da du presenterte romanprosjektet ditt i en kronikk, rykket Hege Storhaug ut til ditt forsvar. Hvordan opplevde du en slik omfavnelse?

– Jeg er trygg på romanen. Den lodder så dypt jeg kan og slår i mange retninger. Jeg tror både Hege Storhaug i Human Rights Service og Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter vil ha glede av å lese den. For meg er boka et forsvar for grunnleggende verdier som sannhet og kjærlighet. Hvis boka er noe, så er den i en forstand ganske religiøs. Mye av den er skrevet da jeg var i en kristen fase selv. Det er en kristen etikk som ligger under, i hvert fall delvis.

– Hvordan ble boka så gjennomsyret av religion?

– Religionshistorikeren Robert Bellah definerer religion slik at alle samfunn har et sett av regler og normer som implisitt tas for gitt. En hver tid er religiøs. Vi klarer oss ikke uten religion. Det er Bellahs budskap. Å lese ham var en øyeåpner for meg. I motsetning til en tid der religion var knyttet til kirken, har vi i dag snarere en tid der vi ennå ikke har formalisert det nye. Den norske kirke løper etter og prøver å markedstilpasse seg. Du kan være så mye ateist du vil, men du slipper ikke unna religion, er mitt budskap.

Sterk fortelling

Arbeidet med boka har gjort at Ness har glidd inn og ut også av de religiøse sfærene han beskriver. Hos den russiske forfatter og nobelprisvinner Alexander Solsjenitsyn finner han tanken at hvert menneske utgjør et unikt perspektiv på verden.

– Jeg ser for meg at Gud klarer å ta inn det hele og gleder seg over hele paletten. Jeg regner meg grunnleggende som religiøs. Folk må gjerne tro det er tilfeldig at det finnes noen hundre milliarder galakser, men jeg tror ikke det. Ett eller annet er vi med på, men det overgår antakelig våre fattige forestillingsevner. Spørsmålet er hva slags religion du skal velge, og som forfatter ser jeg etter hvilken religion som har den beste historien. Da fascineres jeg av kristendommens fortelling om en gud som blir menneske, erfarer alt et menneske skal erfare og så selv dør – forlatt av Gud. Det er en ekstremt sterk historie som til de grader tar inn de aller svakestes perspektiv. En annen del av meg tenker at dette blir for utopisk. Det er jo ikke et «gjør mot din neste», men «elsk din fiende». Jesus tar den helt ut.

---

Ole Asbjørn Ness

• Fikk i 2004 Tarjei Vesaas debutantpris for romanen Det er natt. Aktuell med romanen Aftenlandet.
• Ness er utdannet siviløkonom med fordypning i finans fra NHH, og har også studert filosofi.
• Har arbeidet som råvaremegler, journalist og er nå seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese.

---

Lyset

Midt i romanen møter vi den franske munken Christian de Chergé som bor i Algerie. Han var en av syv munker som ble kidnappet og senere drept, antakelig av terrorister – en historie som blant annet er fortalt i filmen Om guder og mennesker. Munkens testamente er gjengitt i Aftenlandet. Mange av forlagsredaktørene ville ha ut historien om munken. Det ble for rart. Ness var i gang med å skrive om ham selv før munkenes skjebne ble til film.

– For meg var det et kjernepunkt. Vi lever i en post-kristen tid. Vi har minner om kristendommen, men vi kan ganske lite om kristendom og har dårlig forståelse for religion. Jeg er dypt fascinert. Det går ikke an å være ikke-religiøs. Et kjernepunkt vi har glemt, er at det er en forskjell på kristendom og islam. Det tør ikke kirken si. Islam har en forestilling om Gud som all­mektig. Det han gjør er godt fordi Allah gjør det. Kristendommen har en forestilling om at Gud er bundet til å gjøre det gode. En gud som er bundet til å gjøre det gode er noe ganske annet enn en gud hvis handling per definisjon er gode.

– Er det islam eller islamisme du kritiserer?

– Det er ikke islam i sivilisatorisk mening, men ortodoks islam. Islam er mange ting, men i den grad islamisme er identisk med ortodoks islam, så er det en totalitær gift som kommer med ujevne mellomrom.

Fikk advarsel

– Du er uttalt kritisk mot islam, har du tenkt på reaksjonene?

– Etter at jeg skrev et hørespill i NRK, ble jeg truet. Det kom et brev adressert til min samboer som var gravid med vårt første barn, der advarselen var at jeg ikke skulle tulle med Profeten. Hun ble veldig redd.

Selv har Ness tenkt at han ikke skal bli redd, men bare skrive. Samtidig har han vært opptatt av at han ikke skal skrive bevisst provoserende, eller blasfemisk for å være blasfemisk.

– Jeg har ikke noe behov for å tegne karikaturer, men vil gjerne kunne snakke fritt uten frykt. Kunst som provokasjon er brukt opp.

Blindsoner

– Først boka Det er natt, så Aftenland. Hvor er vi på vei?

– Det ser mørkt ut, men så lenge vi klarer å gå inn i alle blindflekker i en fri samtale, så kan et åpent samfunn løse det meste. Vi må tørre å diskutere islam, ikke bare innvandring.

Ness mener at Den norske kirke har mistet troen på sitt eget budskap når den er forsiktig med å misjonere blant muslimer i Norge.

– Jeg har jo vært selger, og ingen vil kjøpe av noen som ikke tror på eget budskap. Dessuten kan ikke kirken noe som helst om islam. De leker, mens islam spiller sjakk. Men dette har jo ikke mye med boken å gjøre. Et viktigere poeng er nok at kristendommen er irrelevant i vårt møte med islam. Islam møter en post-kristen kultur, som tror at religion er avleggs.

Han synes også å se en dyp meningsløshet i mange menneskers liv.

- Det tror jeg er noe av det farligste, sier Ness.