Nikabens Zorro på frihetstokt

Rachid Nekkaz står foran det danske Folketinget med pressefolk rundt seg. Det er tirsdag 11. september. Foran ansiktet holder den franske eiendomsmogulen et bilde av statsminister Lars Løkke Rasmussen tatt i Afghanistan på midten av 1980-tallet, da han var med på å samle inn 650.000 danske kroner til islamistiske opprørstyrker. På bildet smiler Rasmussen med et AK47-gevær i hånden, omgitt av afghanske mujahedinere.
– Det er så hyklersk at Rasmussen støtter islamister som behandler kvinner som slaver, mens han kriminaliserer frie, selvstendige kvinner som ønsker å bære nikab, sier Nekkaz til pressefolkene.

For valgfrihet

«Nikabens Zorro» er tilnavnet han har fått i media. Nekkaz har provosert danske politikere kraftig det siste året. Statsminister Lars Løkke Rasmussen har uttalt at Nekkaz «undergraver det danske rettssystemet» fordi han vil betale nikab-kledde kvinners bøter. Noen politikere mener Nekkaz rett og slett bør settes i fengsel.
Denne dagen har han møtt opp foran Folketinget for å betale bøtene til de tre kvinnene som har fått bot for å bære nikab etter at det danske maskeringsforbudet trådte i kraft 1. august. Men kvinnene dukker ikke opp. Nekkaz blir stående alene foran det store presseoppbudet.
– Jeg kjemper for at muslimske kvinner skal få bære nikab i Europa, og for muslimske kvinners frihet til ikke å måtte bære hijab i Sudan og i Iran, sier Nekkaz til Vårt Land.
Siden 2010 skal han ha betalt over tre millioner kroner i bøter ilagt kvinner som bærer nikab på gaten.
– Det har vært en vanskelig reise, men jeg er fornøyd med oppholdet i Danmark likevel. Jeg føler at aksjonen viser at den virkelige intensjonen til den danske regjering ikke er å beskytte kvinners verdighet, men å kriminalisere dem, sier han.

Hyklersk statsminister

Politiet har også møtt opp foran Folketinget denne dagen. Det samme har Nekkaz' kone, Cécile Le Roux, og deres sønn. 17-åringen er med mamma og pappa på tur for å lære om verdens urettferdighet. I internasjonale aviser blir Le Roux gjerne nevnt i forbifarten som «Rachid Nekkaz' kone, som selv ikke går med hodeplagg».
Mange leter etter tegn på at Nekkaz er en annen enn den han utgir seg for å være.

Styrer sjappa

Det viser seg imidlertid at Le Roux er mye mer enn en kvinne uten hodeplagg når Vårt Land møter henne på Kastrup flyplass. Hun venter på ektemannen og sønnens forsinkede fly fra California. Det er dagen før dagen.
– Rachid just wants world peace, sier Le Roux.
Hun er utdannet på Stanford University i USA. Har argentinsk mor og fransk far, født i Canada, men oppvokst i California. Siden Nekkaz ikke er så god i engelsk, er det hun som gjør avtaler med internasjonale journalister. For tiden er hun også opptatt med å forberede en PR-pakke til Nobelinstituttet i Norge. Nekkaz er nemlig foreslått som fredspris-kandidat av en gruppe algeriske intellektuelle.
– Rachid liker at jeg gjør intervjuer for ham, slik at alle kan se at vi er en åpen, moderne, internasjonal familie, sier Le Roux.
Nekkaz er fransk-algerer, og har prøvd seg som presidentkandidat i både Frankrike og Algerie. Han vokste opp som andregenerasjons innvandrer i en fattig forstad til Paris, men er i dag eiendomsmogul og mangemillionær. Foreldrene var analfabeter.
– Rachid har opplevd hvordan det er å være forlatt av staten, uten mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, gå på gode skoler eller få gode jobber. Han vet hvordan det føles å være en annenrangs borger, og har kjent islamofobien på kroppen, sier Le Roux.
Hun karakteriserer ektemannen som «sekulær muslim».

Nikabforbud

Ekteparet var positivt innstilt da Frankrike ville innføre nikab-forbud i banker og offentlige bygninger i 2010.
– Men plutselig innførte president Sarkozy et generelt forbud, sukker Le Roux.
– Her har du en gruppe som får minimalt med statlig støtte og hjelp, og som det forventes integrerer seg perfekt helt på egen hånd. Så kommer denne loven, som utnytter den svakeste delen av befolkningen slik at politikerne kan sanke stemmer.
Ekteparet begynte å forhøre seg blant venner og rådgivere i det franske etablissementet. Hva kunne de gjøre for å forhindre et slikt forbud?
Ingenting, var svaret de fikk. Nikab-bærende kvinner er selve symbolet på et reaksjonært og kvinnefiendtlig islam som ikke er mulig å forene med vestlige verdier, sa rådgiverne. Hvis ekteparet engasjerte seg for nikab, ville de automatisk bli stemplet som ekstremister.
– Det er ironisk, for vi er imot nikab-bruk. Personlig forstår jeg ikke hvorfor en kvinne velger å bære det plagget. Nikaben representer på mange måter de styggeste og minst attraktive sidene med islam. Men et demokratisk land kan ikke forby noen å bære et plagg av egen fri vilje. Det er i strid med alle rettsprinsipper og demokratiske verdier, sier Le Roux.

---

Rachid Nekkaz

• Født 1972 i Frankrike, barn av førstegenerasjons innvandrere fra Algerie.
• Utdannet ved Sorbonne-universitetet i Paris.
• Prøvde seg som presidentkandidat i Frankrike i 2007, men fikk ikke nok underskrifter til å stille til valg.
• Ønsket å stille som presidentkandidat i Algerie i 2014.

---

Voltaire

Rachid Nekkaz beskriver seg ofte som en moderne Voltaire. Den franske filosofen, som selv var ateist, var en brennende forkjemper av protestanters rettigheter i Frankrike under eneveldet på 1700-tallet og er kjent for sitater som «jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det».
– Jeg forsvarer ikke kvinnene og deres valg i og for seg, men deres frihet til å ha på seg de klærne de vil. Styresmaktene bedriver et kynisk og kalkulert spill der de misbruker frykten mange føler overfor radikal islam, skriver Nekkaz i en e-post til Vårt Land.
– For oss er det klart at nikabforbudet handler om politisk opportunisme og anti-islamske holdninger, utdyper Cécile Le Roux.
Flyet med ektemannen og sønnen har ennå ikke ankommet. Men så ringer telefonen. Nekkaz har fått internett-tilgang på flyet, og ringer sin kone på Facetime. En glisende Nekkaz vinker mot oss, mens tenåringssønnen sover på skulderen hans.
– Oh my, jeg ser helt forferdelig ut, utbryter Le Roux, og legger ned mobilen så kameraet peker mot bordplaten.
Hun putter noen nye hårspenner i det oppsatte håret, og tar opp mobilen igjen.
– Mon amour! Når er du fremme?

Jeg forsvarer ikke kvinnenes valg i og for seg

—   Rachid Nekkaz

Det liberales bortgang

«Man kan ikke forby alt man ikke liker i et liberalt samfunn», var et standardsvar fra politikere på 90-tallet. Selv om de ikke likte hva nikaben representerte, var det ikke aktuelt å forby den.
Men noe har endret seg. I de siste årene har kritikken mot multikulturalisme blitt så dagligdags at den ikke lenger problematiseres, skriver den amerikanske historieprofessoren Rita Chin. Det er ikke lenger bare ytterkantene på politikkens høyre- og venstreside som er skeptiske. «Multikulturalismen fører til parallelle samfunn og er en livsløgn. Den har feilet», sa Angela Merkel i 2015.
I fjor høst skrev Danmarks utenriksminister, Anders Samuelsen, i et Facebook-innlegg at han mente nikab var «et uttrykk for ekstrem kvinneundertrykkelse. Uansett hvor få det dreier seg om blir jeg kvalm hver gang jeg ser den form for bekledning. Det minner meg om alle de kvinner i verden som lider under forkvaklede mørkemenns forsteinede og usympatiske fortolkning av gamle skrifter».
For Samuelsens meningsfeller – og de er ikke få – er nikaben provoserende fordi den symboliserer en kjønnsforståelse der kvinnen hverken skal ses eller høres.
Så hva skjedde egentlig med de liberale multikulturalistene i nikab-debatten? I Danmark har et nikab-forbud blitt innført av en regjering ledet av Venstre, et parti som tradisjonelt har vektlagt enkelindividets rett til å velge. Og utenriksminister Samuelsen tilhører Liberal Alliance.

1989

Ifølge Rita Chin begynte holdningene til islam å endre seg i Vesten etter at Ayatollah Khomeini i 1989 utstedte en fatwa for å drepe forfatteren Salman Rushdie, som straff for boken Sataniske vers. Samme år begynte diskusjonene rundt hijab-bruk i skolen å engasjere franskmenn. Ifølge Chin vokste det frem en «kulturell logikk som konkluderte med at islam var inkompatibel med vestlig kultur, og at dette var uforanderlig». Hun beskriver hvordan kvinnesynet i islam «ble et tema som innvandringskritiske på høyresiden og feminister på venstresiden kunne forenes om».
Den liberale multikulturalismen har tapt innflytelse i Europa det siste tiåret til fordel for en mer republikansk tankegang, mener Kjetil Jakobsen, som er professor i historie ved Nord Universitetet.
– Mens liberale gjerne vektlegger individets frihet til å velge, har republikanismen insistert på at frihet også handler om demokratisk deltagelse. For dem blir individet fritt når det er med og utformer en fellesverden, en offentlighet. Å bære nikab blir i denne tradisjonen ansett som å vende seg bort fra det demokratiske fellesskapet, sier han.

Norge midt i mellom

Mens Sverige og England har vært klassiske eksempler på liberale, multikulturalistiske land, har Danmark vært mer påvirket av en mer radikal demokratisk tradisjon som historisk sett har sitt sentrum i fransk republikanisme, forteller han.
– Sverige og England er land med sterke liberale tradisjoner og eliter som av historiske grunner er svært selvsikre. De har ikke tapt store kriger, blitt okkupert eller opplevd revolusjon. Styringselitene i disse landene har hatt en historisk selvsikkerhet som sier at «tvang er unødvendig, de andre vil ønske å bli som oss likevel». Andre, som Frankrike og Danmark, har ment at integrering trenger tydeligere virkemidler.
Jakobsen mener Norge befinner seg i en mellomposisjon.
– Men vi har en sterk, demokratisk enhetskultur, slik som Danmark. Det skulle ikke forundre meg om ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom blir forbudt også i Norge om noen år, sier han.

---

Maskeringsforbud i Danmark

• Det danske Folketinget vedtok torsdag med 75 mot 30 stemmer et såkalt tildekkingsforbud som trer i kraft 1. august.
• «Den, som på offentligt sted bærer en beklædningsgenstand, der skjuler vedkommendes ansigt, straffes med bøde».
• Forbudet gjelder gater, fortauer, stier, parker, jernbanestasjoner, butikker og shopping­sentre.
• Plaggene som nevnes er burka, nikab, luer, hetter, skjerf, masker og løsskjegg.
• Unntak er religiøse anledninger som bryllup, karneval, bandasjer i fjeset eller svært kalde dager.

---

Meget mulig

Også daglig leder i den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet, mener det er mulig at en slik lov kan komme til Norge. Da debatten om nikab gikk i Norge i 2016, var Clemet en uttrykt motstander av et maskeringsforbud.
– Hvor ble det av de klassisk liberale stemmene i nikab-debatten?
– De liberale stemmene er der. Men det har vært en generell dreining i debatten om innvandring og globalisering, og også de liberale har nok i større grad tatt inn over seg de reelle bekymringene mange har for globaliseringens skyggesider, sier hun.
Clemet mener «det er prinsipielt uheldig å nekte folk å kle seg som de vil, selv om bekledningen er provoserende».
– Dessuten er det fullt mulig å forby bruk av plagget der det er til hinder i for eksempel arbeidet. I tillegg viser forskning at regulering av religion ofte kan ha utilsiktede negative virkninger, sier hun.

Trussel

Nikab-kledde kvinner begynte for alvor å bli synlige på gatene i europeiske byer på samme tid som en annen trussel meldte seg: Islamsk terrorisme. Nikab-bruk er nemlig ikke en tradisjon i muslimsk kultur.
– Men det har blitt vanligere blant yngre kvinner de siste tiårene, som en slags reaksjon til den stigmatiseringen muslimer møter i Vesten i dag. Så jeg forstår at nikab assosieres med radikal islam. Men terrorhandlingene har ingenting å gjøre med disse kvinnene, sier Cécile Le Roux.
For henne er terrorisme først og fremst kriminalitet.
– Vi har allerede lover som skal hindre terrorisme. Så det må bare settes i verk. Men alle kriminelle er ikke muslimer. Statistikken viser at det er like mange terrordødsfall som utføres av ikke-muslimske gjerningsmenn, sier hun.

Jeg forstår at nikab assosieres med radikal islam

—   Cécile Le Roux

Bare et stykke tøy? 

For ekteparet Le Roux-Nekkaz er saken klar: Nikaben er bare et stykke tøy, og en overveldende majoritet av kvinnene som bærer dette tøystykket gjør det av egen fri vilje.
– Hvordan kan man kalle seg en rettsstat når man truer med å sende folk i fengsel for et stykke tøy? For goodness sake! sier Le Roux og slår ut med hendene så alle armbåndene hennes danser langs håndleddene.
– Flesteparten av kvinnene vi betaler bøtene til, er unge, single og moderne. De fleste er faktisk vestlige konvertitter som har et behov for å være mer islamske enn muslimene selv, fortsetter hun.
Rachid Nekkaz forteller at 2.600 kvinner har blitt intervjuet etter å ha fått nikab-bøter i Frankrike siden 2010. Ingen av dem har sagt at de har blitt tvunget til å bære plagget, hevder han. Før Nekkaz betaler en nikab-bot, forhører han seg alltid slik at han vet om kvinnen bærer nikaben av egen fri vilje.
– I noen muslimske diktaturer, som i Afghanistan eller i Saudi-Arabia, er burka helt klart et symbol på at kvinnen underordner seg mannen. Burkaen er et levende fengsel, og den afghanske kvinnen er bokstavelig mannens slave. Det fordømmer jeg på det sterkeste. Men man kan ikke forveksle burka-praksisen i Afghanistan med kvinner som fritt velger å bruke nikab i Europa, sier Nekkaz.
For ham er folks rett til fritt å velge hva man skal kle seg, det grunnleggende prinsippet. Derfor kjemper han også imot loven som påbyr kvinner i Iran å gå med hijab.
For noen år tilbake betalte han kausjonen for 29 kvinner som hadde tatt av seg hijabene sine i en demonstrasjon, slik at de kunne komme ut av fengsel, forteller han.

Forbud

For varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam (Ap), er ikke nikab-spørsmålet så enkelt.
Hun er tilhenger av et maskeringsforbud i alle offentlige bygninger fordi hun mener man må kunne se hverandres ansikt i det offentlige rom. I tillegg vektlegger hun «individets grunnleggende rett til å kunne uttrykke hvem han eller hun er».
– Jeg er varaordfører i Norges mest flerkulturelle by. Mitt ønske er at alle skal kunne møte hverandre med tillit, og det er umulig hvis vi ikke kan se hverandres ansikt, sier Gunaratman.
Gunaratman sitter i Arbeiderpartiets Migrasjonsutvalg, som om noen uker skal gi sin innstilling til hva partiet skal mene om et såkalt maskeringsforbud.
Majoriteten i Aps Integreringsutvalg var imot et forbud i 2011.

Ikke islamofobt

Gunaratman mener det er helt feil av at «et forbud er et uttrykk for politisk opportunisme og islamofobi».
– Det blir feil å redusere nikab-debatten til et spørsmål om valgfrihet. Her må man se hvordan hele samfunnet henger sammen, ikke bare enkeltfragmenter, og ta en skikkelig likestillingsdebatt. Og for å ta en slik debatt på en god måte, er vi nødt til å se hverandre ansikt til ansikt, sier Gunaratman.
Hun er imidlertid ikke sikker på at et forbud også burde gjelde på gaten.
– Det kan bli veldig vanskelig å håndheve. Vi må starte med å legge til rette for at mennesker kan se og møte hverandre på områder der staten og kommunen har ansvar, sier hun.

Den styggeste delen

Cécile Le Roux ler oppgitt. Det viser seg at flyet fra California er tre timer forsinket. Nå må hun ringe danske journalister for å avlyse en rekke intervjuer. Det er ikke alltid like lett å være gift med en fyr som reiser verden rundt for å betale nikab-bøter. Men denne kampen står de i sammen.
– Mange muslimer mener vi ikke burde gjøre dette fordi de ikke vil assosieres med de nikab-kledde kvinnene. Men vi har bestemt oss for å kjempe for den styggeste, minst populære delen av islam, fordi vi mener det symboliserer hvordan muslimer blir behandlet generelt i vesten, sier Le Roux.
Og Rachid Nekkaz er klar på hva han vil gjøre dersom det blir innført et forbud her til lands.
– Jeg vil betale for de bøtene som gis til kvinner som bærer nikab på gaten, også i Norge, sier han.