Åpnet dørene til Bedehusland

To ganger i året er det basar til inntekt for Sjømannsmisjonen på Kjellbotn bedehus i Møre og Romsdal. Gunn Herdis Oftedal Aarseth og Lilly Helene Tangen har smurt rundstykker og kokt kaffe.

Reportasje

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Fotograf Erlend Berge har besøkt alle landets fylker og fotografert 250 bedehus i løpet av det siste året. Det ville ikke vært mulig uten bedehusfolket.

Gunn Herdis Oftedal Aarseth og Lilly Helene Tangen fra Kjellbotn bedehus i Møre og Romsdal er to av dem. Skolen i bygda er nedlagt, og bedehuset er et av få samlingssteder for bygdefolket.

– Flere ganger har jeg kommet for seint, sier Erlend Berge til Vårt Land.

Sommeren for to år siden var nesten et sånt tilfelle. Da Vårt Land-fotografen besøkte Søreide bedehus utenfor Bergen for å lage en reportasje om at huset skulle selges, var møtesalen tom og stolene sto stabla langs veggene. Men Berge fikk likevel følelsen av å ramle ned i en visuell gullgruve av falma jesusbilder, hekla duker og bulkete kaffekjeler.

Og han fikk følelsen av at det hasta. At denne kulturarven var i ferd med å forsvinne før noen hadde dokumentert den skikkelig.

Nøkkelpersoner

To år seinere har det blitt bok. Noen av bildene som ikke fikk plass i Sjå, eg kjem snart! Bilete frå bedehusland, er av alle menneskene Erlend Berge møtte på veien, de som hadde nøkkel til bedehuset og låste fotografen inn.

– Jeg har vært avhengig av bedehusfolket, og hadde ikke sluppet inn i husene hvis ikke folk hadde syns at prosjektet var viktig. Nesten alle har vært takknemlige for å få huset dokumentert, sier Berge.

Han har portrettert rundt 40 av dem han har møtt, hovedsakelig folk med en historie eller en sterk tilknytning til bygget: Søndagsskolelærere og styreledere, en kasserer, en emissær, en omreisende sag-spiller.

Flere av dem har vært den siste igjen i den lokale foreningen.

Vi hadde byens største søndagsskole.

—   Reidar Kjell Andreassen (81) i Seiersten misjonsforening, Fredrikstad.

– Dette er det første året vi ikke har hatt møter, sier formann Reidar Kjell Andreassen (81) i Seiersten misjonsforening.  

Han og Nils-Oliver Nicolaysen (81) er to av fem medlemmer i foreningen. Under og etter krigen var storhetstiden til Seiersten Misjonshus i Fredrikstad.

– Da jeg flyttet ut av byen i 1970, var det mye ungdom her. Vi hadde byens største søndagsskole. Det kom 250 mennesker på søndagskvelden, og det var sangøvelser med misjonskoret og mannskoret. Da jeg flyttet tilbake til Fredrikstad i 1999, var vi 40 medlemmer igjen. Folk faller fra, sier Andreassen.

I fjor høst var det avslutning for Dalsbygda bedehus i Telemark.

Knut Harald Aasen (73) var sekretær, nestformann og kasserer i bedehusstyret.

Etter avslutningen ble inventaret fordelt. Alterbilde, lysestaker og sangbøker gikk til Skotfoss bedehus. De fleste benkene ble gitt til et forsamlingshus i Oslo.

En gammel bibel ble overtatt av Skotfoss historielag. Noe av dekketøyet ble fordelt blant folk i bygda. Jesus-bildet på prekestolen ble gitt til et av barna til en som var med på å bygge huset. Han fikk også gulvløperen.

Prekestolen ble destruert og gravd ned på tomta. Knut Harald Aasen tok ikke sjansen på at «den kunne bli misbrukt der velsignelsen over bygda og folket hadde lydt».

Bedehusovnen ble overtatt av naboen som fikk tilbakeført tomta.

Huset ble revet i vår og tomta planert. Aasen har laget et hefte over virksomheten som ble delt ut til folk i bygda. Kassa ble gjort opp, og 54.540 kroner ble overført Normisjon Telemark.

Arild Manneråk (73) og Loyd Lindland (83) er omreisende bedehusmusikanter. 

De reiser rundt på bedehusene på Sørlandet for å spille og synge.

Hver sommer arrangerer kvinneforeningen på Givær utenfor Bodø basar. 

I fjor samlet de inn 100.000 kroner.

Sigrun Siversten (80) er en av 14 fastboende på øya og aktiv i Givær kvinneforening fra 1891.

Her har alle kvinner boende på øya alltid vært med i kvinneforeningen. Nå er det fem kvinner i foreningen og en lærling på 10 år.

Det store bedehuset midt i sentrum av Fauske i Salten holdt lenge på å forfalle. 

Nå er huset gjort om til skatehall med klatrevegg av Fauske Acta Normisjon, hvor Audun Krarup Jonassen (34) leder ungdomsarbeidet.

Chris Fredriksen (25), Simon Kristoffer Nielsen (14) og Steffen Zahl Karlsen (32) er på tirsdagsskating på bedehuset.

Else Fjeldly Brevik (82) har vært søndagsskolelærer i 15 år og formann i 30 år på Sarepta bedehus på Hankø i Østfold.

– Far ble etter hvert gammel og dement, og jeg tok over søndagsskolen. Da var barna mine fortsatt små, forteller Brevik.

Far ble etter hvert gammel og dement, og jeg tok over søndagsskolen.

—   Else Fjeldly Brevik (82), Sarepta bedehus på Hankø

Gudrun Johannessen (89) er det siste medlemmet i bedehusforeningen i Leiknes i Troms. 

Den ble opprettet i januar 1961, og Gudrun var med fra starten.

Etter en vekkelse i bygda ble det gamle skolehuset innviet til bedehus i 1972. Ifølge foreningens regler skulle det holdes møte hver 14. dag.

Det har vært vanskelig å få til de siste årene.

Inge Jenssen (73) er sønn av Skjalvor Jenssen, som fikk reist Skittenelv bedehus i 1958. 

Selv var Inge bare noen år og husker at han slo inn noen spiker.

Nå er det 50 år siden sist det var møte på bedehuset. Inge vil ikke rive eller selge huset. Han håper fortsatt noen vil ta opp igjen arbeidet i huset, som moren fikk reist utenfor Tromsø.

Alv Gunnar Aasbu (64) er siste valgte formann på Mølstre bedehus i Sveio. 

Foreldrene satt i bedehusstyret, faren var søndagsskolelærer og Alv var alltid med.

Det er mer enn 17 år siden sist juletrefest. Nå er strømmen slått av og vannet er stengt.

Alv håper bedehuset fortsatt kan være et sted bygdefolket kan møtes og få en kopp kaffe.

Fagernes misjonshus er solgt.

93 år med misjon er over for huset i Nord-Aurdal. Nå blir det ungdomshus. Margit Hilmen-Fodnes (79) synes det er vemodig.

Kjell Waggestad (88) har dedikert 60 år av livet til bedehuset på Fevang i Vestfold.

I 2012 fikk den tidligere bedehusformannen Kongens fortjenestemedalje for arbeidet.

15 barn pleier å samles til søndagsskolen på Krossen bedehus i Evje. 

Her har Ingrid Birkeland (73) vært søndagsskolelærer i 50 år.

Olav Nyvoll (85) er kasserer på Nyvoll bedehus utenfor Alta i Finnmark. 

Han har alltid sørget for at det var penger til bedehuset. Var det tomt, syklet han rundt, banket på dørene og samlet inn.

Det er under 30 fastboende i bygda. Selv om huset ikke er så mye i bruk, vil ikke Nyvoll høre snakk om å selge.

Dmytro Ostanin er menighetsprest i Den russisk-ortodokse kirke, som kjøpte Søreide bedehus for to år siden. 

Han synes det er trist at mange bedehus legges ned. Han er opptatt av å videreføre noen av tradisjonene og ser for seg å arrangere basar en gang i året.

Egen historie

Ingen andre gudshus i verden ligner det norske bedehuset. I Sjå, eg kjem snart! er alle fylkene representert, men boka er ikke et oppslagsverk. Bildene står uten tekst og er uten mennesker.

Erlend Berge begrunner valget med at fotografiene skal fortelle sin egen historie, ikke nødvendigvis historien til menneskene på bildene.

– Ønsket er at også de som ikke har tilknytning til akkurat dette bedehuset, kan kjenne igjen estetikken, kunsten og stemningen i de tomme rommene. Jeg ønska at bildene i boka skulle være tidløse, og åpne for at folk kan lese inn sine egne historier, sier Berge.

Noen av bildene er tatt av et bedehus som er pynta til 17. mai og har levende lys på bordet. Andre er bedehus som allerede er gjort om til noe annet, som skatehall eller sauefjøs.

Selv om bildene er dokumentasjon, har de også et subjektivt blikk. De forteller noe om hva fotografen har latt seg fascinere av.

– Dette er min reise i bedehusland, sier Berge.

250 hus

Reisen har foregått i bobil, til 250 bedehus over hele landet. Det er likevel under 10 prosent av de 3.000 bedehusene som fantes her til lands sist noen gjorde opptelling, altså på 70-tallet.

Flere av bedehusene Erlend Berge har besøkt, er allerede nedlagt, solgt eller revet. Noen av husene han hadde tenkt å besøke, rakk han ikke fram til før de ble tømt og lagt ut på finn.no.

Nesten alle kommuner har hatt et bedehus, understreker Berge.

– Bedehusbevegelsen er ikke et sært fenomen fra Sør-Vestlandet, sånn som mange tror.

Da Berge reiste tilbake på Søreide bedehus året etter, hang det er gullforgylt ikon ved siden av Jesus-bildet på veggen. Bedehuset var overtatt av Den russisk-ortodokse kirke.

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje