Møter rasismen med rak rygg

Camara Lundestad Joof har skrevet sin første bok – Eg snakkar om det heile tida. Med stor kraft forteller hun at norsk rasisme svir. I dag blir den 90 sider tunge­ pamfletten lansert i Samlagets nye bokserie «Norsk røyndom».
Joofs norske virkelighet har tidvis vært brutal. Å bli funnet forslått i veikanten som 14-åring var ikke det verste. Blant rasismens ytringer kan hverdagens små stikkpiller være verre.
– Å bli plassert av den gamle dama på toget levde i meg lenge, forteller Joof på telefon fra Berlin.

Første klasse

Snart er hun i gang som husdramatiker på Dramatikkens hus i Oslo. I Berlin er hun med på en eksperimentell teaterforestilling. I dag er hun tilbake til boklansering i Oslo.
I boka skriver hun: «Ved sida av å skrive og å stå på scena jobbar eg som kunstnarisk og politisk rådgivar for departement og for institusjonar, både i Noreg og i Europa. Eg får ofte høyre at eg er så oppløftande å jobbe ­saman med, fordi eg forstår mangfald og integrering, og strukturell ­rasisme, postkolonialisme, kommunikasjonsstrategiar og ­marknadsføring, men at eg samtidig er kvit, så dei forstår meg. Eg er ikkje kvit. Dei seier at det var meint som ein kompliment. Eg svarer at eg ikkje aspirerer til å bli kvit. Ikkje no lenger.»
Både som kunstner og som ­internasjonal kulturrådgiver opplever hun å bli møtt med utstøting av simpleste sort. Som da hun møtte dama på toget. Den fortellingen utgjør bokas ­korteste kapitel.