Der flyktninger ønskes velkommen

Mye står stille en søndag i Omugu, men ved mottakssenteret for flyktninger venter et femtitalls mennesker på å bli registrert. Dette er sørsudanere som i løpet av helgen har vandret fra områder i hjemlandet, til poster ved den ugandiske grensen. Der samles de opp og sendes hit. Det er flest kvinner her, enker med barn. Grace Atimu har tatt med seg tre barn fra Kapoeta – Det pågår fortsatt kamper der, vi kom hit etter trygghet, og mat, sier hun. Hun oppgir at mannen ble drept sist oktober, og at hun siden har gjemt seg for de stridende. Måneder i busk og kratt sitter i huden på barna, Roland og Innocent, som kravler rundt moren. På spørsmål om hun noen gang ser for seg å reise tilbake til Sør-Sudan, rister Atimu bare redd på hodet.

Apokalypsen

Den siste omdreiningen i krigen om Sør-Sudan startet i juli 2016. Borgerkrigen i verdens yngste land brøt ut i 2013 men fra august 2015 var en skjør fred på plass. I mai året etter kom president Salva Kiirs hovedrival visepresident Riek Machar tilbake til Juba. Det var under et møte mellom disse to at nye kamper brøt ut i sentrum av Juba 8. juli 2016. De påfølgende dagene flyktet Machar og restene av hans livvakter sørover mot Uganda og Kongo, i hans spor herjet soldatene fra regjeringshæren SPLA. Det er mennesker fra disse områdene, Ekvatoria i Sør-Sudan, som snart skulle bli en av de raskeste folkeforflytninger i vår tid. På noen måneder sent i 2016 og begynnelsen av 2017 tømtes byer og landsbyer. Hele områder ble lagt øde ettersom soldatene rykket fram, og opprørerne svarte. Rapporter fra FN og menneskerettsgrupper har dokumentert etnisk rensing i deler av Ekvatoria.