Religion fyller vakuum etter statsmakt

Mali herjes av konflikt. Én FN-soldat ble drept og rundt tjue ble skadd da flere personer utkledd som FN-soldater angrep en fransk base og en FN-base utenfor Timbuktu i Mali lørdag.

I vakumet etter en svekket statsmakt har islamister fått fotfeste i nord. Antallet væpnede islamistiske grupper er økt, og angrep mot regjeringsstyrkene og FN-styrken skjer hyppigere enn noen gang, ifølge organisasjonen Human Rights Watch.

Likevel planlegges det presidentvalg 29. juli. President Ibrahim Boubacar Keita har ikke stor tillit, men det er sannsynlig at han blir valgt på ny.

IBK som presidenten kalles har ikke holdt det han lovet landets befolkning da han ble valgt for fem år siden. En stagnert fredsplan og voksende fattigdom beskriver Mali i dag.

Radikal islam

På folkemunne i Mali heter det at 98 prosent er muslimer og 2 prosent er kristne. Islams innflytelse har endret karakter. Islam i Mali har historisk sett vært moderat og pluralistisk. Etter seks år med konflikt mellom nord og sør, der de store regionene Gao, Kidal og Timbuktu er kjent for å sympatisere med radikale islamistiske idealer, har det skjedd noe med befolkningen; men også lenger sør. Wahhabisme, den fundamentalistiske grenen av islam, er på framgang i landet.

I 2013 slo den franske intervensjonen tilbake al-Qaida i islamic Magreb fra områder de hadde okkupert. Da var bekymringene blant annet at politisk vakuum kunne resultere i at ekstreme ideologier ville bli mer populære. Mye tyder på at det skjer.

Vold har ingen ting med åndelighet å gjøre.

—   Mahmoud Dicko

Allmektig tilstedeværelse

Minerattenes høylytte sang vekker folk til bønn flere ganger i løpet av den varme natten. Uttrykket «en god natts søvn» har mindre betydning her.

– Islam fyller alt i malieres liv. Religionen har en slik rolle fordi så mange ikke kan lese og skrive. Den gir rytme i livet deres. Her er det også mange som blander religioner og mange som ikke praktiserer noen religion. Samfunnet er opprinnelig sekulært, og religion skal derfor ikke ha innflytelse på samfunnslivet eller politikken, men det er uklare skiller i Mali, forklarer Talata Maiga, universitetslærer og journalist.

Han er en av mange som ikke praktiserer islam, men som likevel er muslim. Den mørke lange kjortelen viser hans personlige uttrykk for det, og en liten hvit caps skjuler issen. Han er direktør for Pressens hus.

– Det er mange som er religiøse på grunn av sosialt press. Mali var aldri ekstremistisk tidligere, men i det siste har ekstremismen fått tyngde. Fattigdom, mangel på tillit til politikerne og innflytelse utenfra er grunnen. Saudi Arabia har fått stor innflytelse og kommer med en ekstrem ideologi, sier Maiga.

Det har samtidig blitt lettere å rekruttere unge mennesker til terrorisme.

– Folk føler krisen på kroppen tøffere med denne regjeringen fordi befolkningen stort sett er blitt fattigere. Vi mangler fellesskapskultur der sivilsamfunnet bidrar til å bygge samfunnet.

FN-Press

FN presser på for at regjeringen skal lykkes med fredsprosessen, også kjent som Algerie-avtalen. Den skulle sette en stopper for den militære og politiske konflikten i landet og skape arbeidsforhold og vekst igjen. Nå er unges mål å komme seg vekk.

I mellomtiden har FN-styrken paradoksalt nok fått utvidet sitt mandat. Større midler pøses inn til militære formål utenfra.

Imam Mahmoud Dicko går ut av den store hvite bilen og kommer inn på kontorene til Islamsk Råd etter lunsjtid. Folk som venter på ham bukker og håndhilser underdanig. Imamen spiller en viktig rolle i Mali.

Dicko har vært muslimenes øverste representant i landet de siste ti årene. Han er selv Wahhabi, den islamske grenen som kritiseres av moderate muslimer for å være fundamentalistisk og strenge i forhold til Koranen.

– Det er vanskelig å si hva man skal gjøre for å løse problemene. Men noe som er sikkert er at løsningen ikke kommer med krigføring. Å bruke makt bør ikke være første utvei. Vi trenger en dialog med mennesker som ikke forstår dette. Det har vi sagt siden 2012, sier Dicko.

Lokale journalister forteller at Dicko var pådriver for å få Ibrahim Bubacar Keita (IBK) til makten i 2013, etter at Keita ba om støtte fra de religiøse lederne. Men det er ikke sikkert presidenten er like ønsket av de religiøse lederne til kommende valg.

Religion har spilt en rolle i Mali siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960. Islam ble også en slags reaksjon mot kolonimakten. Islamsk råd ble skapt først i 2002.

På spørsmål om hva terroristene egentlig vil, må Dicko tenke litt.

– Det kan jeg ikke svare på, det er det ingen som vet. Vold har ingen ting med åndelighet å gjøre. Dersom vi hadde gode regjeringer, ville ikke terroristene ha makt til å bli opprettholdt, sier Dicko.

---

Valg i Mali

• 29. juli er det presidentvalg i Mali.
• I 2013 ble kristne, inkludert norske misjonærer, true ut av nordområdene i Mali av al-Qaida.
• Av befolkningen er 95 prosent muslimer og 5 prosent kristne.
• Separatistgruppen MNLA (tuareger) vil ha eget land i nord (Azawad) mens jihadistene vil gjøre Mali til en islamistisk stat.
• FN-styrken MINUSMA har formelt hatt ansvar for sikkerheten i Mali siden 2103. Frankrike har en egen styrke, Barkhane, på 4.000 personer i Mali og andre land i Sahel-regionen.
• I 2017 ble flere terroristangrep registrert enn tidligere, og flere brudd på menneskerettighetene.
• Frankrike, hæren og naboland (G5) kriger mot fire undergrupper i al-Qaeda-nettverket GSIM.
• Mali er norsk fokusland innen utviklingshjelp og sikkerhet. Norad bevilger 146 millioner til ikke statlige organisasjoner (NGOs).
• Norske bistandsorganisasjoner som har jobber lenge i Mali er Strømmestiftelsen, Kirkens Nødhjelp, Digni og Flyktningehjelpen.
• Norge har vært en del av de fredsbevarende styrker Minusma. Ni nordmenn bidrar i å administrere militærleiren Camp Defrost.

---

Islam fyller alt i malieres liv

—   Talata Maiga, journalist

Jihadister samarbeider

De religiøse jihadistene har styrket seg ved å forme en ny koalisjon, der fire forskjellige grupper går sammen fra 2017 i det som kalles «Støttegruppe for islam og muslimer. De terroriserer nordlige og sentrale strøk i Mali med flere terrorangrep enn tidligere mot FNs fredsbevarende styrke, franskmennene, og hæren. Det hindrer fri transport og handel mellom nord og sør, og går hardt utover økonomien til et folk som lever av jordbruk, handel og vareutveksling. Den såkalte Sahel-krisen årlig tørke, internt fordrevne og hungersnød kommer på toppen.

Al-Qaida i islamic Magreb (AQIM) er den største gruppen i jihadistkoalisjonen. De har aldri skrevet under fredsavtalen. Mange av punktene i avtalen er umulige å gjennomføre i nord, som utgjør 70 prosent av Malis territorium, med grenser til Algerie, Mauritania, Burkina Faso og Niger.

De som bor i området utgjør knappe 10 prosent av landets innbyggerne. Folket her er sammensatt av forskjellige etniske grupper. Mange er nomader med arabisk avstamming og tuareger. Mange har aldri sett noe til, eller hatt noe utbytte av, regjeringen langt sør.

Muslim-bråk

I sør kaller de mange minaretene til bønn til alle døgnets tider. Det er spenninger mellom religiøse institusjoner og staten. Spenningene viste seg blant annet da modernisering av familieloven ble stoppet av muslimske ledere. Loven ville i praksis gi kvinner større rettigheter og bidra til mer likestilling. (Se mer om dette i egen artikkel.)

Det er motsetninger mellom wahhabiene og deres motpol sufiene.

Sufi-samfunnet Cheick Soufi Adama holder til i utkanten av hovedstaden. Grunnleggeren ble forsøkt sparket ut av landet med fant et sted hvor de nå bygger sin moské, delvis under jorden. Ibrahim Yalcouyé leder dette samfunnet og er bror av grunnleggeren Adama som  ligger begravd under moskeen. Nå organiserer Adamas brødre og etterkommer 750 store og små i det lille samfunnet.

– Sufiene vil bare ha fred og fordragelighet, likhet og brorskap. Sufienes samfunn er stort i Vest Afrika, men ikke så stort i Mali. Sufier tror på et enkelt liv i pakt med naturen. Vi mener sufismen er den sanne retningen innen religionen islam. Hver dag ber jeg om verdensfred.

Salif viser oss rundt i den underjordiske moskeen. Etter omvisningen er det bønn og sang utenfor.

Kirke rasert

Etter seks år med politiske og militære konflikter har folk i Mali mistet troen på det meste. Under militærkuppet i 2012 flyktet kristne fra Mali, og radikale Islamister benyttet tomrommet til å ta kontroll over to tredeler av territoriet. Det varte inntil 2013 da den franskledede, militære intervensjonen satte en stopper for okkupasjonen.

Ibrahim Cisse husker hva som skjedde. Han drifter et herberge i byen Segó.

– I byen Djabali bare 13 mil fra byen Segou ble kirken rasert, korset slitt ned av taket, og det kristne trossamfunnet rømte.

Nå er det stille i Djabali og i resten av regionen Segou, men konflikten mellom islamistene i de lokale al-Qaida grupperingene og militæret har eskalert i nordområdene.

– Der gjemmer de seg blant befolkningen som beskytter dem. Folk tør ikke å angi terrorister lenger. Etter kort tid kommer de tilbake fra fengsel i sør på grunn av manglende bevisføringer og da vil man helst ikke være angiver. Slik har folk sluttet å samarbeide med den maliske hæren, forteller Cisse.

Han forteller at han selv har blitt bedt om å angi mistenkte terrorister.

– Selv afrikanske muslimer er målskiver for al-Qaida her. Kanskje like utsatt som kristne, fordi afrikanske muslimer driver med «juju», sier Cisse og bruker ordet for woodoo eller svart magi.

Soldater drept

Presidenten Ibrahim Bubacar Keita klarer ikke å leve opp til sine løfter så lenge fredsprosessen har stoppet opp. Flere og flere soldater blir med i FN-styrken Minusma, og går inn i det som regnes som den farligste FN-tjenesten for tiden. 150 av dem er drept.

Mange ser på Minusma som en slags okkupasjonsstyrke. De har blitt al-Qaidas fiende, slik også hæren er det. Tusenvis av hærens soldater blir drept hvert år i denne krigen mot terrorisme.

Myndighetene taper også på andre fronter. Mali har falt fra 54. til 116. plass i løpet av få år på Transparency Internationals liste over korrupsjon i verden.

Situasjonen for ytringsfrihet er også forverret i Mali ifølge Human Rights Watch og Amnesty International. Det ble registrert flere brudd på menneskerettighetene i 2017 enn noe gang tidligere. Siden 2016 har maliske styrker begått drap, forsvinninger og tortur, og tilfeldige arrestasjoner mot mennesker som blir beskyldt for å støtte væpnede  islamistiske grupper.

Regjeringen prøvde å få til en folkeavstemning om grunnloven slik at presidenten kunne få utvidede fullmakter. Det ble stoppet av flere hundretusen unge som protesterte i gatene i fjor sommer. Det var en tydelig beskjed om at presidenten ikke får tilrane seg makten i den tredje perioden han trolig blir valgt til når valget finner sted i sommer.

Religiøse stoppet kvinnelov

Mali er et muslimsk land. Det var de muslimske ledernes begrunnelse for å stoppe en lovendring som ville minsket kvinnediskriminering.

– De religiøse aksepterte ikke denne endringen med det enkle påskudd om at vi er et muslimsk land.

Djingarey Maiga forteller med innlevelse hva som skjedde i 2009 da flertallet i Malis nasjonalforsamling skulle stemme over en ny lov som skulle bedre likestillingen i landet.

Maiga daglig leder organisasjonen Kvinner og Menneskerettigheter og er ekspert på kvinners rettigheter. Organisasjonen var sentral i å utarbeide lovforslaget.

– Vi var lykkelige fordi vi endelig kunne si at likestilling var på vei til å bli virkelighet i Mali. Det føltes som vi hadde gjort en revolusjon, sier Maiga.

Snudde

Lykken var kortvarig. Etter knappe to dager hadde de religiøse lederne gått sammen mot loven og overbevist presidenten om å gjennomgå teksten på nytt. De religiøse aksepterte ikke endringen.

Det var bare menn i komiteen som skulle lese teksten igjennom og det endte med at alle de progressive elementene i loven ble fjernet. Det ble i praksis ingen endring av en familielov som i dag diskriminerer kvinner på mange områder.

– Jeg er selv muslim, men dette ikke har noe med religion å gjøre. Det handler om kvinners menneskerettigheter.
Nå jobber hun iherdig for å endre andre lover som diskriminerer jenter og kvinner.

Barneekteskap

Mali ligger langt ned på listen over FNs likestillingsindeks. Familieloven i landet er fra 1962, men kvinneorganisasjoner har kjempet for å endre den. I dag diskrimineres kvinner flest både i det private og offentlige rom.

– I Mali tillater loven barneekteskap. Jenter på 16 kan giftes bort. Det strider mot barns rettigheter. Det er veldig trist og diskriminerende. Det hindrer jenter til å ta utdanning, og betyr at mange slutter skolen etter 9. klasse, sier Djingarey Maiga.

Bare 31 prosent kvinner kan lese og skrive mot 47 prosent menn.

– Folk leter derfor etter en religiøs identitet fordi regjeringen og staten ikke fungerer. Det betyr at vi er på vei tilbake til tradisjonell fundamentalisme og konservativ tradisjonalisme. Kvinner har flere plikter enn rettigheter i hjemmet og børen kan bli tung.

Vold

–Hovedutfordringen for jobben vår er kampen mot religiøs fundamentalisme. Også innad i familien. Menn tar livet av sine kvinner her. Nå jobber vi med en lov som skal stoppe vold mot kvinner. Vi venter på at nasjonalforsamlingen skal stemme for endringen.

---

Kvinner i Mali

• Mali er blant landene i verden som rangeres lavest på FNs likestillingsindeks.
• Familieloven sier blant annet at kvinner skal adlyde sin mann. Lov om arv og eiendom diskriminerer kvinner.
  Loven tillater ekteskap for jenter på 16 år, og ved tradisjonelle ekteskap kan de være yngre.
• Rundt 88 prosent av alle jentebarn blir utsatt kjønnslemlestelse. Ingen lovgiving som forbyr dette i Mali.
• Mali er et sterkt patriarkalsk samfunn hvor mange kvinner må spørre om lov til å forlate hjemmet.

---