Promillekontroll

Tid og sted smuldrer opp. Disko­kula får gulvet til å spinne. ­Rytmene dunker i brystkassa.­ Lyset blinker rødt. Kropper ­beveger seg i takt. Utestedet­ Oslo Camping har blitt en tropisk nattklubb, med papir­ananas på bordene og gullglitter ­fossende fra taket.

Men det er mandag. Og klokka er ikke mer enn kvart på åtte.

Om morgenen.

Elefanten i rommet

Er vi i ferd med å miste smaken på alkohol?

Akkurat her og nå er det fristende å svare ja. På bardisken står en vanndispenser, og glass du kan pynte med neonfarga sugerør og små paraplyer. I et hjørne selges grovbrød med brunost, kaffe og jus.

Breakfast Beat er rusfri rave for morgenfugler, de som orker å karre seg over januarhålka i skumringen for å riste løs på dansegulvet til elektronisk musikk klokka halv sju. Arrangementet er åpent for alle, men de fleste ser ut til å være i 20-åra, kanskje ferdig med studenttilværelsen, men ennå uten barn.

I dette rommet finnes det ingen elefant. Men skal vi tro de seneste måneders dekning av metoo-kampanjen, tramper tunge pattedyr med tørste snabler inn i mange sosiale sammenhenger i Norge. Det var Jonas Gahr Støre som først kalte alkohol for elefanten i rommet, etter at høyt alkoholinntak ble brukt som forklaring i mange av sakene om seksuell trakassering. Han mener alkohol er et tabu vi må snakke mer om.

At de politiske partiene først nå bestemmer seg for å ikke betale for folks alkoholbruk, viser at de har ikke fulgt med i timen, mener Sverre Nesvåg, som er forskningsleder ved Regionalt kompetanse­senter for rusmiddelforskning i Helse Vest. Internasjonalt er trenden at bedriften eller organisasjonen ikke betaler for alkohol.

– Det er ikke norsk, puritansk tenkning. Vi tror vi er så liberale at vi blir bakstreverske, sier Nesvåg.

Bare dansing

– Da jeg fortalte kollegaene mine at jeg skulle på morgenrave, trodde de nok det var noe heftige greier. Men det er jo bare dansing, roper Kari Deraas (29) gjennom den dunkende dansemusikken.

Hun har glitter i kinna og perle i panna, og holder pappkruset med stødig hånd ut fra kroppen for å unngå skvulpe den varme kaffen på venninna Resmije Gjonbalaj (26). Om en drøy time skal begge på jobb, Gjonbalaj er lærer på videregående, mens Deraas jobber med økonomi og markedsføring.

De har kommet fordi de elsker­ å danse. Gjonbalaj ønsker seg flere steder det går an å gå ut for å danse uten å drikke alkohol.

– Det er veldig få steder jeg føler jeg kan gjøre det, sier hun.

Deraas er ikke noe utprega A-menneske, men nå er adrenalinet så høyt at hun har glemt at det egentlig er altfor tidlig for fest. Gjonbalaj mener det fulle dansegulvet beviser at nordmenn ikke er så stive som vi kanskje tror.

– Det er deilig å danse uten å drikke. Det var rart de første fem minuttene, og vanskelig å vite hvor en skal plassere armer og bein, men nå føler jeg meg fri og tør å slippe meg løs, sier Gjonbalaj.

Brennevinsforbudet

Det var en tid da brenne­vinet ble sett på som styrkende og helbredende. Det var billig og ga en sterk rus, og i 1816 opphever Stortinget forbudet mot hjemmebrenning. Nå øker nordmenns alkoholinntak kraftig. Det finnes ikke nøyaktige tall fra denne tida, men anslag viser at forbruket steig fra 6,2 liter ren alkohol per hode i 1815 til over tolv liter i 1833.

Med fylla kommer også de sosiale problemene.­ Folk drikker seg bokstavelig talt fra gård og grunn. Problemet er størst blant husmenn, ­tjenestefolk og ikke minst den voksende arbeiderklassen. Her oppstår avholdsbevegelsen, et folkelig initiativ støttet av arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsbevegelsen, som vil redde folk fra alkoholens forbannelse. For å bli fri fra nød og elendighet, må folk holde seg edru.

100 år etter hjemmebrenning ble lovlig i Norge,­ trår brennevinsforbudet i kraft. Folke­helsa ­bedrer seg, men hjemmebrenning og smugling blir et stort problem og kriminaliteten øker. Når forbudet blir oppheva i 1927, er den norske kjøpekraften svak og alkoholforbruket forblir dermed lavt. I etterkrigstida liberaliseres­ alkoholpolitikken.­ Nå er ikke alkohol­ lenger et like stort sosialt problem. Da har heller ikke de folkelige avholdsbevegelsene et felles prosjekt.

– Avholdsstandpunktet ble noe individuelt, og hele det ­moralske og samfunnsmessige perspektivet­ ble et vanskelig budskap, sier Sverre Nesvåg.

– Den kristne lekmannsbevegelsen definerte alkohol på linje med dans. Du vet aldri hva det kan føre til. Dermed hadde de også gjort seg sjøl irrelevante.

Kontinentale vaner

I dag drikker vi omtrent like mye ­alkohol målt i reine liter som vi gjorde i 1856. Da drakk vi mest brennevin, nå dominerer øl og vin. Mens alkoholforbruket økte kraftig fra 1995, har det vært svakt på vei nedover de seneste ti årene.

Tall fra Vinmonopolet viser dessuten at salget av sprit synker, og at lettere alkohol som hvitvin og musserende øker. Også rødvinssalget har gått litt ned de siste årene.

– I dag er Norge det vi kaller et modent vinmarked, sier vinkjenner Ingvild Tennfjord.
Hun har skrevet flere bestselgende bøker om vin, holder vinkurs, har vinspalte i A-magasinet og smaker på 8.000 viner i året. Tennfjord mener nordmenn har gjennomgått en kulturendring: Vi har bevega oss fra en øl- og spritkultur, der den norske helgefylla sto sentralt, til en drikkekultur vi har lært oss i møte med kontinentet.

Du skal ikke så mange år tilbake før nordmenn ikke ville gi mer enn en hundrelapp for ei flaske vin på polet. I dag vokser salget mest i prisklassen 129–150 kroner flaska.

– Og det er her det begynner å bli gøy å smake på vin, fordi den får høyere kvalitet og flere nyanser, sier Tennfjord.

---

Nordmenns drikkemønster

• Norge har færre avholdsfolk enn Italia, som ligger på europatoppen. Rundt 30 prosent av italienerne oppgir at de ikke drikker alkohol, i Norge er tallet cirka ti prosent.
• Nord-europere er oftere beruset enn de i sør. Danmark ligger på topp, der 67 prosent oppga at de var beruset minst en gang i løpet av året som gikk. I Norge svarte 60 prosent det samme, mens Italia er nederst på listen, med kun ni prosent.
• Rapporten «Bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer» viser at andelen­ ungdommer som sa at de hadde drukket alkohol­ i ­løpet av de siste tolv ­månedene, er redusert fra 78 prosent i 1999 til 49 prosent i 2015.
• En rapport fra NOVA viser at alkoholforbruket blant folk over 50 økt med ­omtrent 50 prosent i løpet av ti år.
• Rundt en tredjedel av 50- og 60-åringene drikker daglig, eller to til tre ganger i uka. Og det er spesielt eldre kvinner som stadig drikker mer.
• I aldersgruppa 50-59 år drikker­ 12,1 prosent av ­kvinnene en halv flaske vin eller tilsvarende minst to-tre ganger i uka, en andel som er fire ganger så stor som blant kvinner i alderen 30-39.
• En rapport fra 2013 viser at alkohol koster samfunnet 22 milliarder hvert år – det meste knytter seg til tapt produksjon og sykefravær.
• Kilde: Folkehelseinstituttet, ­Comparative monitoring of alcohol epidemiology across the EU

---

– Tull og tøys

Tradisjonelt har nordmenns drikkemønster vært prega av at vi drikker sjelden, men mye. Rusforsker Sverre Nesvåg er ikke enig i at nordmenn har fått kontinentale drikkevaner.

– Det er bare tøys. Da ville den første anledningen vi drakk vin, vært til søndagsmiddagen. Og det er det nesten ingen i Norge som gjør. Vinen kommer heller til den tradisjonelt norske fredags- og lørdagskosen, som speiler norsk samværskultur og familieliv, sier Nesvåg.

Dessuten drikker eldre mer og mer. Mens alderdommen tidligere ble forbundet med nøysomhet og en mer forsiktig livsstil, forventer dagens eldre å ta med seg alle de gode sidene ved voksenlivet inn i alderdommen.

– Men du skal ikke øke alkoholforbruket veldig mye før det får negativt utslag for eldres helse, sier Nesvåg.

Mammatreff med vin fantes ikke tidligere. Heller ikke pensjonistenes vinklubb.

—   Ingvild Tennfjord, vinkjenner

Pensjonistenes vinklubb

Selv om vi drikker mindre per gang, drikker vi oftere enn før. ­Ingvild Tennfjord ser at vi blir tilbudt alkohol stadig nye steder.

– Mammatreff med vin fantes ikke tidligere. Heller ikke pensjonistenes vinklubb. Nå har det kommet flere sosiale situasjoner der alkohol regnes som en naturlig del. Det kan være utfordrende for de som ikke drikker eller sliter med avhengighet, sier Tennfjord, som tror det er vanskelig å si at du ikke drikker.

– Det er som å si at du er vegetarianer. Du får mange spørsmål om hvorfor. Det er ingen som må begrunne valget om å spise biff.

– Vi spør aldri «hvorfor drikker du»?

– Nei, men det er noen som spør meg om jeg ­aldri blir lei av vin. Men jeg blir ikke det, vet du. I vin er det så mye: Nytelse, sanselighet, overraskende detaljer, geografi, historie, kultur og landbruk. Det er et ­univers som er uhyre interessant.

– Men hva med rusen, er ikke den en del av grunnen til at vi drikker vin?

– Jeg er vinkjenner og spytter ut vinene jeg ­anmelder. For spørsmål om rus, må du spørre rusforskerne. Å vurdere vin og drikke vin er to ulike disipliner, som å sammenligne konkurransesvømming og badeland.

Gevinst og risiko

– Hvorfor drikker vi alkohol?

Rusforsker Sverre Nesvåg ler litt av spørsmålet, men har ikke problemer med å svare.

– Det finnes ikke en kultur i historien som ikke har hentet ut gevinsten et rusmiddel kan gi i form av en bevissthetsendring, sier Nesvåg.

Samtidig påpeker han at vi i nesten alle tilfeller har skjønt at det er risikabelt, og derfor har reguleringa av bruken vært veldig streng. For rusens paradoks er at gevinsten kan være stor, men ­risikoen er samtidig høy.

Derfor har vi aldersgrenser, restriksjoner på når og hvor det er greit å ruse seg og på hvem som får lov til å selge rusmidlene.

– Vi trenger noen tusen år på å bygge opp et strengt reguleringsregime. Og det er derfor andre rusmidler er farligere enn alkohol. Vi har ikke en felles forståelse av hva som er grei bruk av dem, sier Nesvåg.

– Er vi ærlige om hvorfor vi drikker?

– Det er et godt spørsmål. Det fascinerende med alkohol er at vi på den ene sida vil slippe kontrollen, men på den andre sida er supereffektiv til å vise hvor god kontroll du har, ved at du insisterer på at du ikke er berusa, sier Nesvåg.

Vi ønsker å snu konseptet «fest» på hodet: Hvorfor ikke gjøre det tidlig på morgenen og uten alkohol?

—   Stine Kilen Amundsen, daglig leder for Breakfast Beat

Passe pussa

Spørsmålet kunne­ like gjerne vært stilt i studentmiljøet, der både nye studenter og samfunnet for øvrig har forventninger om at alkoholen skal flyte. Samtidig viser undersøkelser at 3 av 5 studenter syns det drikkes for mye, mens 7 av 10 ønsker flere alkoholfrie arenaer.

Ved Studentsamskipnadene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim jobber prosjektet Lykkepromille med å rive ned mytene og forventningene rundt fadderuker og studentmiljøenes forhold til alkohol. De kurser faddere og studentforeninger i hvordan de skal forholde seg til alkohol på en ansvarlig måte.

– Det er mange som syns det er for mye drikking, men få som tør å si fra med mindre det er anonymt i en spørreundersøkelse, sier Christine Holm Berntzen, som leder prosjektet.

Lykkepromille-prosjektet ble startet da helseundersøkelsen blant studenter avdekka at 40 prosent av studentene hadde et drikkemønster som kan være skadelig. Her lærer studentene om den gode rusen, promillen der belønningshormonet dopamin er på topp, og overskygger den sløvende effekten alkoholen har på hjernen.

– Med en promille på 0,5 til 1,0 har vi det bra, vi mister hemninger, kan bli mer sosiale og ha lettere for å snakke med fremmede, sier Berntzen.

– Dere driver et rusforebyggende tiltak som handler om å ruse seg. Er ikke det et paradoks?

– Vi anerkjenner at alkohol kan ha positive effekter, spesielt på det sosiale, og at mange har det artigere på fest dersom de drikker. Det er helt greit så lenge du respekterer at det er folk som ikke ønsker å drikke, og din drikking ikke går ut over andre, sier Berntzen.

Etter at Lykkepromille-prosjektet kom i gang, har risikodrikkinga blant studentene i Trondheim sunket med åtte prosentpoeng.

Unge drikker mindre

Nedgangen kan også ha sammenheng med at dagens studenter tilhører en generasjon ungdommer som drikker mindre generelt. I 2003 svarte 84 prosent av norske 15–16-åringer at de hadde smakt alkohol. I 2015 var det bare 59 prosent som svarte det samme.

Willy Pedersen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, vet ikke nøyaktig hvorfor, men han har noen teorier:

I dag skjer mye av unges sosiale liv innendørs på nettet. Når ungdom er hjemme, drikker de ikke. I tillegg vil etniske minoriteter som ikke drikker, påvirke andre ungdommer. Dette er også den såkalte «generasjon prestasjon», de som er opptatt av helse, trening og gode resultater på skolen. Det lar seg ikke kombinere med mye alkohol.

En annen teori er at de unge ikke liker at foreldre- og besteforeldregenerasjonen drikker mer. Fulle besteforeldre er verst, og unge takker nei til alkohol som et opprør mot de voksnes alkoholbruk.
Spørsmålet er om de vil ta med seg dette drikke­mønsteret inn i voksenlivet. Det lurer Willy ­Pedersen også på.

– Det er grunn til å tro at det å ikke bruke alkohol i kritiske og sårbare faser, vil påvirke forholdet til alkohol også seinere i livet, sier Pedersen.

Danser med bananer 

Når mennesker danser klin edru med glowsticks rundt håndleddet og vannglass i handa klokka åtte om morgenen, føles det i hvert fall som om noe er i endring.

– Jeg vet ikke om jeg ville gått edru på dansegulvet på kveldstid, men her føles det naturlig. Det var feststemning med en gang vi kom inn hit, sier Ingeborg Urke Myklebust (29), som har blitt dratt med ut på morgenrave av Tora Tokvam Drægni (30).

Breakfast Beat har hatt dansefest rundt en gang i måneden det siste året, med fullt dansegulv hver gang. Pistolen daglig leder Stine Kilen Amundsen holder over hodet, kunne vært henta fra en science fiction-film fra 80-tallet. Hvert trykk på avtrekkeren får pistolen til å gløde blått, og ut av munningen tyter såpebobler. Med den andre handa filmer Amundsen med mobilen.

Ønsket er å snu konseptet «fest» på hodet: Hvorfor ikke gjøre det tidlig på morgenen og uten ­alkohol?

– Det gir en kickstart på dagen, og den eneste rusen­ er kaffe og endorfiner, sier Amundsen.

I halvmørket ved den tomme baren står Marius Sommerfeldt og danser med en oppblåsbar ­banan på størrelse med en liten sel. Han er bookingansvarlig på Oslo Camping og mener Breakfast Beat er et unorsk arrangement, som beviser at nordmenn faktisk ikke trenger alkohol som ­sosialt glidemiddel.

– Her i Norge blander vi alltid alkohol inn i en klubbsetting. Dette er egentlig nattmusikk, og det gøy å se at folk løsner på snippen grytidlig om morgenen, sier Sommerfeldt.

– Kunne dere arrangert noe tilsvarende på kveldstid?

– Økonomisk vil jeg si nei, men på alle andre måter ville jeg sagt ja. Men da måtte vi solgt vann for hundre kroner halvliteren.