– Et kokende hat

Det florerer av konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet på internett. De ekstreme forestillingene fikk ny oppmerksomhet med Breivik, men de bygger på gammelt hat. Nå advarer flere forskere partiet og samfunnet om å ta hatet på alvor.

Reportasje

Reportasjen sto først på trykk 8. desember 2017.

22. juli 2011. På brygga ved Tyrifjorden går en mann i politiuniform ombord i MS Thorbjørn. Ferga frakter ham ut til en politisk ungdomsmønstring på Utøya. I hodet hans raser konspirasjonsteorier om hva ungdommene på øya planlegger å gjøre med Norge. Teoriene har han hentet på internett:

Arbeiderpartiet tjener fremmede makters ærend. De samarbeider med araberverden om et «Eurabia». Ungdomspolitikerne i AUF islamiserer Norge.

Minutter senere kommer de første meldingene om skyting på øya.

I dag, seks år senere, advarer flere forskere mot at vi ikke har tatt tilstrekkelig innover oss at terroren som rammet Norge den dagen var et politisk attentat - og at tusenvis av nordmenn deler terroristens politiske syn. Og de mener Arbeiderpartiet (Ap) kunne formidlet dette bedre.

– Umiddelbart etter 22. juli var det forståelig at Jens Stoltenberg ønsket å tone ned den politiske dimensjonen ved angrepet, og samle landet. Men det er viktig å huske at dette var et angrep på Arbeiderpartiet, motivert av en fascistisk og konspirasjonsteoretisk ideologi. I ettertid har ikke Arbeiderpartiet villet, eller klart å løfte dette fram, sier historiker ved Holocaust-senteret, Terje Emberland, til Vårt Land.

Gammelt hat

Da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i et bombeangrep mot regjeringskvartalet og masseskyting på Utøya, var intensjonen å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet størst mulig tap slik at dette for fremtiden ville strupe ny rekruttering», slik han selv forklarte det i avhøret.

Det norske folket ble rystet over at det fantes slikt hat mot demokratiet og Arbeiderpartiet. Mange var overbevist om at dette kun var én forstyrret manns tankegods.

Det får konspirasjonsteori-jeger John Færseth til å smile matt. Mannen bak boka KonspiraNorge besøker daglig anti-Arbeiderparti-grupper på sosiale medier. Han mener tankegodset til Breivik lever i beste velgående blant oss nordmenn.

– Mange mener at Arbeiderpartiet vil bryte ned nasjonalstaten. De avkristner Norge, går i ledtog med islamister og importerer muslimer til landet for å sanke stemmer. Noen tror at Ap ble styrt av kommunistene i Moskva gjennom hele etterkrigstiden, og fortsatt styres fra Kreml.

Færseth understreker at konspirasjonsteoriene til Breivik verken startet eller har sluttet med ham:

– Dette tankegodset har røtter helt tilbake til mellomkrigstida. Med internett har forestillingene blitt tilgjengelige igjen. De plukkes opp av mennesker som ikke aner hvor forestillingene opprinnelig kommer fra. De gir konspirasjonsteoriene mer tidsriktig innhold – men hatet er gammelt.

Det er viktig å huske at dette var et angrep på Arbeiderpartiet

—   Terje Emberland, historiker ved Holocaust-senteret

Komintern

Flere forskere ser de samme tendensene som Færseth. Eirik Wig Sundvall, som har skrevet boka Gerhardsens valg om Arbeiderpartiets revolusjonære fortid og forholdet til Sovjetunionen, mener mistenkeliggjøringen av Ap har sin opprinnelse på 1920-tallet.

– I 1918 sluttet Arbeiderpartiet seg til den kommunistiske internasjonalen, Komintern. Det skapte grunnlag for mistro. Folk var genuint bekymret for hvordan samfunnsstrukturen ville endres dersom Arbeiderpartiet kom til makten. Mange på borgerlig side tenkte at sivilisasjonen sto på spill, forklarer Sundvall.

Men selv om Ap brøt med Komintern allerede i 1923, var det nå konspirasjonsteoriene rundt partiet begynte å blomstre.

Terje Emberland utdyper:

– Selv om de fleste på borgerlig side etter hvert slo seg til ro med at Arbeiderpartiet spilte etter demokratiske spilleregler, betraktet en del av den ytre høyresiden dette bare som en endring av retorikken. Aps skjulte mål fortsatt var total samfunnsomveltning, mente de.

Mye av dette konspiratoriske miljøet samlet seg rundt nazisten Vidkun Quisling.

– Quisling hevdet å ha bevis for at Ap smuglet våpen til Norge. Realiteten var at det var den ekstreme høyresida som bevæpnet seg gjennom hele perioden. Mens polariseringen i norsk politikk ble dempet utover på 1930-tallet, tjente slike konspirasjonsforestillinger til å opprettholde det ytre høyres verdensbilde, forklarer Emberland.

Islamofobi

Forestillingen om at Arbeiderpartiet tjener fremmede makters ærend har overlevd helt inn i vår tid. Emberland mener man ikke fullt ut kan forstå Breiviks Ap-hat eller konspirasjonsteoriene som florerer på nettet uten den historiske sammenhengen. – Anklagene har helt lik struktur i dag, som da man en gang mente partiet tjente kommunistene i Moskva. I dag samarbeider Ap i stedet med muslimene om å gjøre fedrelandet til en islamsk stat, sier Emberland. En som daglig blir beskyldt for å ha en skjult agenda om å islamisere Norge er AUF-leder Mani Hussaini. Han er opprinnelig kurder fra Syria. Det får mange til å mistenke ham for å innføre sharialover, til tross for at han er ateist. Han mottar ofte drapstrusler. – På høyreekstreme nettsider er det vanlig å påstå at Norge islamiseres. Ofte får Arbeiderpartiet skylda. Jeg leser stadig vekk folk som skriver at de ikke støtter det Breivik gjorde, men at de støtter tankegangen hans, forteller AUF-lederen. Nettopp dette bekymrer Emberland. Han understreker at det er naturlig at Arbeiderpartiet som Norges største parti møter kritikk og mistillit, eksisterer det også en «konspirasjonsteoretisk subkultur med klare islamofobe undertoner, som fremmer oppfatninger om Ap som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. – Det var her Breivik fant motiv for sitt terrorangrep. Konspirasjonshatet mot Arbeiderpartiet er fortsatt en stor terrortrussel, advarer han.

IQ-avisen

På den islamkritiske nettavisen IQ-avisen kan man lese mange av de typiske forestillingene om sammensvergelser som Ap skal være involvert i. Avisen har en egen seksjon viet artikler om Arbeiderpartiet og islam. De hevder blant annet at Ap samarbeider med muslimene om å islamisere Norge, at de sammen ønsker seg full kontroll over mediene, vil fjerne grunnloven og kongehuset, og innføre sharialover. – Dette er ikke konspirasjonsteorier, sier redaktør Jan Skoland når Vårt Land ringer ham. – Ap er helt avhengig av å islamisere Norge for å holde seg som Norges største parti. 80 prosent av muslimene stemmer jo på Ap. Når det er sagt er jeg også kritisk til de andre partiene på Stortinget som heller ikke tar et oppgjør med islam. Men Arbeiderpartiet er verst. Ifølge Skoland har IQ-avisen omtrent 40.000 lesere i året. Selv mener redaktøren det ikke hviler noe ansvar hos ham for å spre tankegods som ligner det Breivik står for. – Breivik var i mot generell innvandring så vidt jeg har forstått. Det er ikke jeg, jeg er i mot import av islam. – Breivik sa selv at han ville stoppe islamiseringen av Europa ... – I så fall er jeg enig med ham – men ikke med fremgangsmåten hans. Den gagner oss ikke, sier Skoland og legger til: – Men når han skøyt ... Han skøyt jo flest muslimer. Det er det jeg har hørt. – Det stemmer ikke. – Neivel. Men han tenkte nok at AUF støtter islamiseringen av Norge slik at Norge kan bli en islamsk stat. Nå er jo til og med lederen i AUF og nestlederen i Ap muslimer.

– Lite bevissthet

Slike meninger som Skoland har, deles ikke i marginale forum på internett. De er lett tilgjengelige, som i IQ-avisen, nettavisen document.no, Hege Storhaugs nettsted rights.no, organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) eller Facebookgruppa «Aldri mer Arbeiderpartiet». Her anklages Ap-ledelsen for å ha en plan om å bytte ut hele den etnisk norske befolkningen i løpet av 40 år. Gruppa har mer enn 30.000 følgere. Det er det store omfanget som gjør at forskere som Emberland og Færseth nå ber Arbeiderpartiet om å rette mer offentlig oppmerksomhet mot fenomenet. – Partiledelsen har ikke tatt dette opp. Det virker som Ap ikke har innsett at dette var et politisk attentat spesifikt rettet mot partiet – til tross for at AUF-ere fortsatt møter det samme intense hatet som motiverte Breivik hver gang de er ute og driver valgkamp, sier Emberland. En av dem som har følt nettopp det på kroppen, og som nå ber om mer oppmerksomhet rundt de politiske motivene til Breivik, er Tonje Brenna. Hun var generalsekretær i AUF i 2011 og berget livet på Utøya ved å gjemme seg i en fjellskrent. – Hver gang det er terror i utlandet, skriver norske medier at «nå er det bare et spørsmål om tid før også Norge blir rammet av terror». Da får jeg en klump i magen, sier hun, som selv løp for livet fra en norsk terrorist.

Underkommunikasjon

Da bomben smalt mot regjeringskvartalet, var Raymond Johansen partisekretær i Arbeiderpartiet. Allerede i de første timene etter at terroren hadde funnet sted, var han en av dem som tok ansvar for hvordan partiet skulle beskrive for offentligheten det som hadde skjedd. – Rett etter at terroren hadde skjedd var det viktig for oss å beskrive det slik det var – et angrep på demokratiet og vårt styresett, ikke bare Arbeiderpartiet. Det var et politisk valg vi tok. Det var en så absurd situasjon. Vi var rammet rett i hjertet av vår egen organisasjon. Barn og kolleger var drept. Samtidig var vi opptatt av at måten vi snakket om angrepet på ikke skulle oppleves som at vi forsøkte å slå politisk mynt på det, forteller Johansen til Vårt Land. Men så, etter at det første sjokket hadde lagt seg, da terroristens mål ble klart, rettssaken var i gang, og samfunnet ville tilbake til normalen - da mener Johansen partiet burde brakt på banen at terroren var et politisk attentat mot Ap og AUF. – Vi har underkommunisert at dette var et voldsomt angrep på Arbeiderpartiet, for det var det jo. I årene etter terroren i 2011 har det blitt en kamp om virkelighetsoppfatningene, der enkelte på høyresiden vil redusere det til én gal manns verk. Det var én mann som utførte det, men han var fôret av konspirasjonsteorier som deles av mange, sier Ap-veteranen som i dag leder Oslos byråd. Tonje Brenna deler oppfatningen: – Vi som parti har ikke klart å fri oss fra den iboende frykten for at det skal oppfattes som vi forsøker å slå politisk mynt på det. Men det er tross alt et politisk tema.

---

Konspirasjonsteoriene mot Ap

  • Etter første verdenskrig og den russiske revolusjon radikaliserte Arbeiderpartiet seg. De meldte seg inn i Den kommunistiske internasjonale (Komintern) og ble et revolusjonært parti for proletariatet.
  • Ap brøt ut av Komintern etter fire år. Men den kortvarige flørten med totalitære kommunister skapte enorm mistillit hos mange nordmenn, som mente Ap sto i ledtog med Sovjet gjennom hele etterkrigstiden.
  • Til tross for at Arbeiderpartiet har etablert seg som et sosialdemokratisk parti og bidratt betydelig til byggingen av velferdsstaten, spres det fortsatt historier om at partiet egentlig tjener Moskva.
  • I 1939 bestemte man at stortingsperiodene skulle utvides fra tre til fire år, men dette blir ikke vedtatt etter formell prosedyre i Stortinget. Dette brukte Vidkun Quisling til sin fordel da han avsatte regjeringen Nygaardsvold i 1940. Han argumenterte med at han egentlig bare avsatte en ulovlig kuppregjering.
  • I dag lever forestillingen om at alle Storting siden 1939 egentlig er ulovlige. Dette har gått særlig utover Arbeiderpartiet, som har sittet mye ved makten i etterkrigstiden.
  • På 1950-tallet var det nære bånd mellom vekkelsesbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Arbeiderne og pinsevennene samlet seg i kampen mot alkohol og vennskapet med Israel. Men fra slutten av 1960- tallet ble spliden mellom sosialdemokratene og kristenfolket blitt stadig større. Særlig tre faktorer spiller inn: Aps rolle i kampen for abortloven, likekjønnet ekteskap og radikal kjønnsideologi, samt forholdet til Israel.
  • Noen ser politikken som en bevisst strategi fra Arbeiderpartiets side: De avkristner Norge med viten og vilje for å indoktrinere samfunnet med sin ideologi, men holder motivene skjult.
  • Arbeiderpartiet mistenkes for å ha en grunnleggende totalitær holdning og være uinteresserte i hva folk flest mener. Konspirasjonsteoretikere mener Arbeiderpartiet hjernevasker det norske samfunnet for å vinne full politisk kontroll over landet. Dette får de angivelig til fordi de i skjul styrer domstolene, media og barnevernet. Som en del av planen om å kontrollere folket forsøker dessuten Ap å oppløse familiene.
  • Arbeiderpartiet samarbeider med muslimer i inn- og utland om å islamisere Norge, og gjøre landet til en femtekolonne for den arabiske verden. Konspirasjonsteoretikerne mener å ha bevis for sine påstander fordi mange muslimer stemmer på partiet, og på grunn av partiets positive innstilling til et flerkulturelt Norge. I vår egen tid er dette den mest spredte konspirasjonsteorien om Ap som flest samles om.

---

Får ikke ro

Men Arbeiderpartiets stilling i det norske samfunnet gir noen begrensninger i den offentlige debatten. Det forklarer Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre når han tar i mot Vårt Land på stortingskontoret sitt.

– Arbeiderpartiet kan ikke være offer i det norske samfunnet. Vårt samfunnsoppdrag er å stille opp for mennesker som er utsatt, som kan falle utenfor. Hvis vi synker inn i en rolle hvor vi ser oss selv som offer – at det er synd på oss og folk er urimelige, så taper vi av syne samfunnsoppdraget vårt, sier partilederen.

Samtidig syns han det er en merkelig påstand at Arbeiderpartiet ikke ser 22. juli som et politisk attentat.

– Det er en standard setning i alle mine innlegg om saken, hver 22. juli og ellers. Jeg er heller ikke enig i at vi ikke snakker om dette i Ap. Jeg tror ikke Emberland kjenner til innholdet i våre møter, enten det er sommerleire på Utøya eller ulike partiarrangement. Her er 22. juli stadig tema, og hatet og ekstremismen og ansvaret vårt for å møte det, sier partilederen.

– Men har vi snakket godt nok i offentligheten om at 22. juli-terroren var et politisk attentat?

– Nei.

Partilederen skyver frem en rød bok, signert ham selv.

– Les denne. Jeg skriver om problematikken her, oppfordrer han.

I boka I bevegelse skriver Støre at han ikke får ro. Etter 22. juli sto folket sammen om demokratiet. Retten håndterte skyldspørsmålet. Gjørv-kommisjonen evaluerte beredskapen. Men Støre spør om vi stilltiende har latt den vanskelige debatten ligge: Breivik er ikke alene om konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet.

– Om vi skal bekjempe konspirasjonsteoriene så kan ikke Ap gjøre dette alene, da må andre partier og forskningen bidra, sier Støre.

– Får Arbeiderpartiet hjelp av de andre partiene til å snakke om de politiske motivene ved terroren?

– Jeg syns det varierer. Jeg syns ikke jeg hører høyresiden å si at 22. juli var et attentat på Arbeiderpartiet.

– Skulle du ønske at du hørte det mer?

- Ja, jeg skulle egentlig det, for jeg mener at det var dét det var. Det var så målrettet, så planlagt, så gjennomtenkt. Og jeg tror den teorien om at det var en ensom ulv... det er jo en flokk der ute, sier Støre.

Jeg syns ikke jeg hører høyresiden si at 22. juli var et attentat på Arbeiderpartiet.

—   Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

Solberg: – Vi er tydelige

Historiker Terje Emberland mener imidlertid statsminister Erna Solberg har gjort mye for å løfte frem faren ved høyreekstreme konspirasjonsteorier, for eksempel gjennom støtten til opprettelsen av senteret for ekstremismeforskning, C-Rex, som åpnet i 2016.

Statsministerens kontor ble flyttet på Akershus festning, til forsvarsdepartementets lokaler, etter at høyblokka ble bombet i stykker av Behring Breivik. Det er der Solberg tar i mot Vårt Land. Hun er ikke uten videre enig med Støre i at høyresiden ikke snakker om Breiviks terror som et politisk attentat.

– Jeg mener de andre partiene har vært tydelige på at 22. juli var et angrep på Ap og AUF. Men vi sier også at det var et angrep på hele demokratiet for å vise solidaritet med dem. Og noen av dem som ble rammet var ikke partipolitiske. De var tilfeldig forbipasserende eller ansatte i statsapparatet. Det var også et angrep på dem, sier Solberg.

– Forskere vi har snakket med mener vi ikke har snakket nok om at Breivik ikke er alene om meningene sine. Bør vi ta den debatten?

– Ja, det må vi, sier statsministeren.

Men Solberg-regjeringen, og særlig statsråd Sylvi Listhaug, har fått kritikk for å polarisere debatten rundt innvandring og islam.

– Har du gjort nok for å slå ned på denne type polarisering, Erna Solberg?

– Jeg har brukt mye tid på det, ja. Men jeg syns ikke det er rimelig å trekke dette inn i 22. juli. En av grunnene til at vi har mindre høyreekstremisme i Norge enn i Sverige, er sannsynligvis fordi vi tillater mer debatt. Vi er mindre politisk korrekte. Og av og til sier venstresiden at de stiller seg lengre fra regjeringens asylpolitikk enn hva de gjør i faktiske tiltak. Det er også med på å skape polarisering.

Jonas Gahr Støre har imidlertid en oppfordring til Solberg:

– Det er bra at statsministeren snakker mot ekstremisme, det er viktig at lederen av regjeringen er tydelig her. Men jeg kan ikke huske at hun har sagt i klare ord at 22. juli var et politisk attentat mot Arbeiderpartiet. Om hun mener det, kan hun godt si det i klartekst.

– Koker av hat

Forskernes oppfordring til Arbeiderpartiet er klar: – Ap må mobilisere. De har gjort for lite for å skolere medlemmene sine på dette. Dette handler i bunn og grunn om kampen mot den nye fascismen som vokser frem, sier Emberland og legger til: – Folk tror Ap styrer landet fortsatt. Forestillingen er så inngrodd at folk har vanskelig for å innse realitetene. John Færseth deler bekymringen. Han peker på at det er «en god del voldsprat» på sosiale medier rettet mot Arbeiderpartipolitikere og offentlige institusjoner, som domstolene og barnevernet. Institusjoner som forbindes med Ap. – Bør vi bekymre oss? – Jeg mener ja. Vi skal være nervøse. Ikke nødvendigvis for de som er mest aktive, men for de som sitter og leser alt dette, og sakte men sikkert lar seg radikalisere. Det koker av hat i en del miljøer.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Reportasje