Reportasje

Eldes med flyt

Balanseproblemer er en av de viktigste årsakene til skader og dødsfall hos eldre. Forskning tyder på at kinesisk kampsport kan virke forebyggende.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Formiddagssolen kaster skygger inn i rommet når de eldre glir lydløst over gulvet. Bevegelsene er synkrone, flytende, og med en underlig ro. Det er som i en dans, og det eneste som er å høre er det lette trafikksuset fra Kjøpmannsgata, og i blant noen klokkeslag fra Nidarosdomen.

Det er tai chi som pågår denne dagen i Håndverkerforeningens gamle lokaler i Trondheim. Dette er en urgammel kinesisk kampkunst, en treningsform som regnes for å kunne ha helsebringende effekter.

En ny medisinsk studie bekrefter at det å praktisere tai chi kan forebygge et av de største helseproblemene blant de eldste i befolkningen: Fall.

Frykt

– Fall hos eldre er et kjempeproblem, som har fått altfor lite oppmerksomhet i forhold til hvor stort det er, konstaterer Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
Mange av oss sliter med å holde balansen, og dette gjelder ikke minst de eldste aldersgruppene, der syv av ti over 70 år har balanseproblemer. Dette kan fort få stygge konsekvenser. Fallulykker er en av de viktigste årsakene til død og skader. Men konsekvensene er også mentale, forklarer Wyller:
Vi blir redde for å falle igjen. Derfor blir mange sittende hjemme, og legger klare begrensninger på sitt eget aktivitetsnivå.
– Hvorfor har dette fått så lite oppmerksomhet?
– Det er sikkert sammensatt. Man har sikkert tenkt at det er normalt for gamle å være ustø, og så har helsevesenet først og fremst vært opptatt av å reparere skadene. Og det er jo normalt, men vi kan også ofte gjøre mye for å hjelpe de med balanseproblemer, forteller han.

Ny studie

De siste årene har en rekke studier pekt på at kampkunsten tai chi kan bidra til å skape bedre balanse og bevegelighet hos utøverne. Men nylig kom en spansk studie, som var et aldri så lite et nybrottsarbeid. Så langt hadde det nemlig manglet dokumentasjon på om tai chi kunne forhindre fall blant mennesker som hadde høy risiko for å falle.
Det er dette de spanske forskerne nå mener å ha bevist. Ved å analysere ti randomiserte studier som undersøkte effekten av tai chi sammenlignet med fysioterapi og annen fallforebyggende behandling, konkluderte de med at tai chi var å anbefale for høyrisikogruppene.
Når det gjaldt korttidseffekten, fant de at jevnlig praktisering av tai chi reduserte risikoen for fall med 43 prosent sammenlignet andre tiltak. Når det gjaldt langtidseffekten, ble fallrisikoen redusert med 13 prosent sammenlignet med andre fallforebyggende tiltak, ifølge studien som ble gjort ved Jaén-instituttet og publisert i septembernummeret av Journal of the American Geriatrics Society.

---

Eldre og balanse

  • Dette er syvende artikkel i Vårt Lands serie om alderdom.
  • Balanseproblemer er en av de viktigste årsakene til dårlig helse og dødsfall blant eldre.
  • Hvorfor er det slik, og finnes det måter å forebygge dette på?

---

Meditasjon

Den kinesiske termen «t'ai chi ch'uan», som er hele navnet på kampkunsten, kan oversettes til «suveren ultimat neve». Men hva er dette egentlig?

Frode Strand Karlsen som er daglig leder ved Trondheim Taiji-senter, og leder kurset vi besøker denne formiddagen, synes ikke det er enkelt å svare:

– Etter hvert som årene går, blir svaret mitt stadig bredere, og jeg vet mindre hva det er, røper han.

Likevel er ikke standardsvaret uten verdi, legger han til. Tai chi er «meditasjon i bevegelse». Det er noe de fleste begynner med for å ta vare på helsen sin, eller for å mestre sinnet, og bli kjent med seg selv. Og det er noe som du tar med deg også i hverdagen, forklarer Strand Karlsen.

Gode vaner

– Hvis man øver tai chi daglig, legger det seg i vanene dine, ved at du gjør bevegelser som er sentrerte og i balanse selv om det er helt hverdagslige ting. Dette er i hvert fall min erfaring, sier Strand Karlsen, som jobbet i restaurantbransjen da han først begynte med kampkunsten.

Han forteller at kollegene etter hvert begynte å legge merke til hvordan han beveget seg. Som bartender nærmest «fløt» han rundt når han strakk seg etter glass og flasker. Hender og føtter var koordinerte, og i stedet for å vippe på tærne for å nå noe som var et stykke unna, tok han heller et ekstra skritt.

Umerkelig hadde tai chi-en lært ham å være bevisst på kroppsholdning, bevegelsesmønster og hvor tyngdepunktet befant seg til enhver tid.

Strand Karlsen mener samtidig at helseeffekten av tai chi handler om mer enn styrking av den fysiske balanseevnen.

– Det handler også om stressmestring, fordi man lærer å roe sinnet, og spenne av i muskulaturen. Stress er ofte grobunn til sykdom, og slik jeg ser det er derfor tai chi grobunn til å være frisk.

Tyngdepunkt

Det som er mindre kjent i Norge, er en folkesport i Kina, hvor man ikke minst kan se mange eldre praktisere tai chi. Slik som på kurset denne formiddagen. Det er del av den Kulturelle spaserstokken, et nasjonalt tiltak for å gi eldre tilgang til kulturaktiviteter av høy kvalitet, og de fleste her tester derfor tai chi for første gang.
Et unntak er 65 år gamle Tore Bordemann. Han har praktisert det jevnlig de siste årene.
– Det har vært interessant å se hvordan tai chi har ført til en forandring i livet mitt. Jeg merker at jeg har fått bedre balanse. Men den griper også inn i det mentale, og det sosiale, hevder han.
– På hvilken måte?
– Jeg synes jeg er blitt litt mer lyttende, observant på andre, og på verden rundt meg. Dette tilskriver jeg dels tai chi. Fordi jeg opplever at det er balansespørsmålet som går igjen hele veien. Selv om du er festet til gulvet, er du samtidig i en slags bevegelse mellom jord og himmel.

Stress er ofte grobunn til sykdom, og slik jeg ser det er derfor tai chi grobunn til å være frisk.

—   Frode Strand Karlsen

Utfordre

Professor Torgeir Wyller har ikke lest den spanske studien, men han sier på generelt grunnlag at hvis man skal forhindre fall, vil all trening som utfordrer balansen være viktig.

– Det er mange som ikke vet at også balanse er trenbart. Men da må man gjøre ting som gjør at man er nær ved å falle. Man må utfordre seg gradvis. Tai chi er sikkert bra. Andre ting man kan gjøre, er for eksempel slik som å gå på en linje på gulvet, mellom kjegler eller i åtte-tall. Men det er vanskelig å gjøre dette hvis du allerede er redd for å falle. Da er det kjempefint å trene i grupper, eller med en fysioterapeut, sier han.

– Hva gjør at vi sliter med å holde oss på beina når vi eldes?

– Det er veldig sammensatt. Man må ha sterke nok muskler og greie å flytte beina fort nok hvis tyngdepunktet flytter seg. Så både svake muskler og stive ledd i beina kan gjøre at man faller. Men man må også ha god følelsessans i fotsålen, slik at vi kan justere vekten på hæl og tær.

Svekkes

Også andre faktorer spiller inn. Balansenerven kan bli svekket hos mange eldre, og dessuten må hjertet klare å sende blodet kjapt nok opp til hodet. Hvis ikke kan vi oppleve å besvime, eller føle at vi er på vei til å besvime. Men dette systemet kan påvirkes blant annet av medikamentbruk. Også demenssykdommer kan påvirke vår evne til å holde balansen.

– Det er i det hele tatt mye som skal fungere. Det betyr at når det kommer inn pasienter til oss, som har falt gjentatte ganger, må vi undersøke ganske bredt om det er medisinske årsaker til dette. Vi kan ikke alltid løse problemet, men vi kan forsøke å påvirke det som er mulig å påvirke. Og ved å gjøre noe med for eksempel blodtrykksmedisiner, brillestyrken, eller forsøke å styrke muskulaturen i beina, opplever vi ofte at vi kan oppnå at fallrisikoen blir lavere, sier Wyller.

Risikoatferd

– Det er vinter, og vi er på vei inn i en høysesong for fall, har du noen tips?
Svaret kommer kontant:
– Brodder!
– Det er to hovedårsaker til at folk faller. Den ene er medisinsk. Den andre er risikoadferd. Og å gå uten brodder på glatt føre, er risikoatferd.
De mest alvorlige fallene blant eldre, de som fører til lårhalsbrudd, er likevel konstant året rundt, legger han til. De skjer heller ikke på glattisen, men når mennesker faller hjemme, på sitt eget stuegulv.
– Hvordan forhindre det?
– Da må man trene, og eventuelt bli undersøkt med tanke på å justere det som er mulig av risikofaktorer.

Og å gå uten brodder på glatt føre, er risikoatferd.

—   Torgeir Wyller, professor
Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje