Reportasje

Er ikke så opptatt
 av himmelen

Da Arnold Børud og kona mistet en ettåring i krybbedød, skjønte ikke den kristne musikkpioneren noe som helst.

Det er ikke noe gammelmannsaktig over mannen som i dag runder 70 år, og i forveien har tatt turen fra Fevik for å treffe Vårt Land i Oslo. Det går i helsvart: Fra den guttaktige sveisen, og ned til de blankpussede­ skoene. Datteren Linda kaller ham fremdeles «Norges eldste tenåring». Kona Anne Marie sier de ­utfyller hverandre: Med hans ukuelige optimisme, og hennes like ukuelige realisme. I over 50 år har han sunget, dirigert og forkynt det kristne budskapet med koret Tvers, gruppene Mini-Tvers og Frisk Luft, og ikke minst Børud-Gjengen og senere Arnold B. Family. En av hans mest kjente sanger er «Han har beseiret alt det onde».

– Selv om kristentroen min er lys, og jeg er optimistisk av natur, betyr ikke det at jeg ikke også har hatt mine tunge stunder. Noen ganger kan livet virke mørkt og vanskelig, sier Arnold Børud.

Krybbedød

Da deres andre barn døde i krybbe­død ett år gammel, ble det bekmørkt.

– Jeg sa til Gud: «Nå skjønner jeg ingenting!» Jeg husker jeg tenkte at nå har vi to valg: Enten må vi tro at Gud er med oss i sorgen, og fremdeles er den vi må stole fullt og fast på. Eller vi kan risikere at det forferdelige som har hendt, kan ta fra oss både livsgleden og troen. Heldigvis valgte vi det første.

– Har du noen gang fått noe svar på hvorfor Gud kunne la noe slikt skje?

– Ikke noe annet svar enn at jeg er blitt overbevist om at Gud ikke hadde noe med det å gjøre.

Fikk sjokkbeskjed

I dag er hele Børud-familien på plass for å hylle ham under jubileumskonserten på Sarpsborg Scene, ikke langt fra der han vokste opp i Askim. Også barnebarnet Lisa Børud, som nylig kapret en fjerdeplass i Stjernekamp.

---

Arnold Børud

  • Artist, sanger, komponist og tekstforfatter. Fyller 70 år i dag.
  • Bor på Fevik.
  • Har en søster. Gift med Anne Marie Børud. Har barna Thomas, Linda og Ole. Åtte barnebarn.
  • Startet Betania ­Ungdomskor i Askim i 1967. Har senere ledet koret Tvers og gruppa Mini-Tvers. Var med i gospelgruppa Frisk Luft. Skrev Balladen om Jesus. Var mannen bak Børud-Gjengen og Arnold B. Family.
  • Deltatt i tre norske MGP med Arnold B. Family.
  • Skrevet mange hundre sanger, blant annet «Tiggeren», «Jesus her er jeg» og «Mester og herre».
  • Ansatt som musikklærer ved Grimstad Bibelskole fra 2006 til 2016.
  • Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007.

---

Da konserten raskt ble utsolgt, ble det satt opp ekstrakonsert senere på kvelden. I pausen har ­arrangøren klar en stor bløtkake for jubilanten, familien hans, og venner og kjente. Mer feiring blir det ikke tid til før høstens nye runder med Gospel Explotion; hvor han er med i et team som reiser rundt i landets menigheter for å blåse liv i gospelflammen som han selv var med å tenne. Arnold Børud har ingen planer om å bli pensjonist.

– Jeg blir nok aldri lei av å synge, spille eller dirigere kor. At jeg fremdeles kan drive med det jeg trives med, og ha den samme gudstroen som utgangspunkt og drivkraft, er et stort privilegium, sier 70-årsjubilanten.

For fire år siden fikk han diagnosen prostata­kreft. Beskjeden var et sjokk, men Børud ble operert raskt, og ble frisk.

– Selv om jeg aldri var særlig dypt inni dødsangsten, ble sykdommen nok en påminnelse om hvor skjørt livet er.

Den lille bibel

– Hva tror du skjer etter døden?

– Jeg tror på Den lille bibel i Johannes 3,16. Jeg tror på en himmel, og jeg tror på en fortapelse. Hva disse to utgangene innebærer, er jeg ikke i stand til å forklare. Ikke er jeg opptatt av det heller.

– Men du har skrevet flere sanger om himmelen?

– Jeg har skrevet noen, ja. Men ikke om hvordan det er der. Selv om jeg er glad for at himmelen finnes, er jeg mye mer opptatt av hva jeg som kristent menneske kan utrette her og nå: Ikke minst fortelle om hvor viktig Jesus er for å kunne leve et meningsfullt liv.

– Er det noe du som kristen er blitt mindre sikker på med årene?

– Det er ting i Bibelen jeg har måttet la ligge, fordi jeg ikke finner noen god forklaring på det. Og det er greit, jeg trenger ikke forstå alt for å tro.

– Hva er det viktigste i troen din?

– At Jesus er Guds sønn, og at han døde for våre synder og sto opp igjen. Det bærer alt.

Frelst

Under oppveksten var moren og faren aktive i Indre­misjonen (i dag Normisjon) i ­Askim. Sønnen Arnold syntes kristne møter var kjedelige. Fram til han var 16 år, spilte han heller trompet i guttemusikken. Før The Beatles åpenbarte seg for ham...

– The Beatles malte ting lyst og optimistisk. På vitnemøtene virket det som det var om å gjøre å male ting så svart som mulig.

De første fem årene som ten­åring sa han sjelden nei til en fest. En natt han kom hjem fullere enn han pleide, la han seg på gulvet i kjelleren for ikke å skake opp foreldrene. Morgenen etter våknet han av at han var våt i ansiktet.

– Det var faren min som stod over meg og gråt. Verken far eller mor kjeftet på meg fordi jeg ­levde slik jeg gjorde. De maste heller ikke om at jeg måtte begynne å tro på Gud. Det at de ga meg tid til å finne ut av dette med gudstroen, ble sannsynligvis avgjørende for at troen jeg senere fikk ble så slitesterk.

Arnold Børud ble kristen da han var 18 år. Selv om han vokste opp i et kristent hjem, er han ­tydelig på at han ikke var en troende før han tok imot Jesus på et teltmøte under en tenåringsleir i Odalen i 1965. Leiren var i regi av Det Norske Misjonsforbund.

Jeg trenger ikke forstå alt for å tro.

—   Arnold Børud

– For første gang fikk jeg en klar oppfatning av at Gud var god, ikke sint og streng. Jeg fikk lyst til å bli bedre kjent med Ham. Etter at en kar hadde bedt for meg, tok jeg beslutningen å bli kristen. Det ble et veiskille.

Omvendelsessang 

Noen dager etter at han var blitt omvendt, fikk han lyst til å skrive en sang om det som hadde skjedd. Tolv år gammel hadde han skrevet Askim-marsjen, som fremdeles brukes. Han kunne noen få grep på gitaren, og etter litt prøving og feiling fant han også fram til noen melodier på pianoet.

– Jeg syntes en sang var en fin måte å fortelle hvorfor jeg hadde begynt å tro på Gud. Senere har jeg skrevet flere sanger for å fortelle om hvorfor jeg har fortsatt å tro på Ham.

Da han året etter begynte på Ansgar bibelskole i Oslo for å lære mer om kristen tro, viste det seg at romkameraten, Arild Rød, delte musikkinteressen hans. De etablerte en duo. Etter å ha oversatt noen Curt & Roland-sanger til norsk, ga de ut to EP-er på Ansgar Grammofon, senere også en trio-EP sammen med Ole Gerhard Torgussen. De ble «kristne artister» før begrepet oppstod.

Vekkelse og forelskelse

Snart spurte misjonsforbundspastor Asbjørn Johansen om de ville bli med ham på møteserier som sangforkynnere. Duoen­ lot seg ikke be to ganger. Fra denne tiden husker Børud særlig godt en møteserie i Mosjøen i 1967, da de også var sammen med predikanten Egil Torp.

Det ble vekkelse. Vi opplevde hva Guds ord kan utrette i menneskers liv, også gjennom sang og musikk.

—   Arnold Børud

– Det ble vekkelse. Vi opplevde hva Guds ord kan utrette i menneskers liv, også gjennom sang og musikk.

Ryktet om den kraftfulle forkynnelsen og de to unge sangerne, spredte seg fra gudshus til gudshus – også utenfor landegrensene. Et vekkelsesmøte i Ålborg i Danmark, skulle komme til å vekke også ikke-åndelige følelser hos den fremdeles nyfrelste Askim-gutten.

– Jeg ble forelska, ja, sier han med et stort glis. – Skikkelig forelska, understreker Arnold Børud om sitt første møte med danske Anne Marie, som han nå har vært gift med i snart 50 år.

De forlovet seg etter tre måneder, og giftet seg etter ni.

– Vi måtte gifte oss, fordi vi fikk leilighet i ­København. Samboerskap var ikke noe alternativ.

Ett år senere flyttet paret til Askim. Kjærligheten blomstret. Det samme gjorde troen og musikk­interessen. Rockemusikalen Hair, men også Edwin Hawkins «Oh Happy Day», hadde trigget Arnolds rytmesans. Han begynte å skrive rockeoperaen Balladen om Jesus, som etter hvert ble så populær at den ble vist tre ganger på NRK. Tanken på å skulle leve av kristen musikk var likevel fjern.

– Det virket tryggere å ta lærerskoleutdanning på Hamar, smiler Arnold Børud.

Kastet ut av kirken

23-åringen som kom til Hamar i 1970 for å utdanne seg til lærer, ble allerede den første uken headhunted til et Tensingkor i byen. Gospelkoret han hadde drevet i København, hadde gitt blod på tann. Snart var han dirigent i ungdomskoret Praising i Hamar menighet.

---

4 raske

  • Gud er: Kjærlighet
  • På min gravsten skal det stå: Det gikk til seier
  • En bok du vil anbefale alle å lese: Bibelen
  • Jeg kan ikke greie meg uten: Kona mi, Anne Marie

---

Børud nøyde seg ikke med å lede koret, han skrev nye sanger­ også. Praising ble så populært at tenåringene på Hamar stod i kø for å bli med. Selv om ­ledelsen i Hamar menighet gledet seg, visste de at korlederen deres var «troende døpt» som voksen. Stikk i strid med deres egen lutherske dåpspraksis.

– Jeg hadde på forhånd informert om dåpssynet mitt. De sa det var greit, hvis jeg ikke snakket høyt om det. Og det gjorde jeg heller ikke. Da Jesusvekkelsen kom for fullt, begynte likevel noen av de unge i koret å snakke om troende dåp, og enkelte lot seg også døpe. Det endte med at jeg fikk skylden, og jeg ble kastet ut av kirken, sier Børud.

Han husker at han hadde en slags oppklarende prat med ­daværende biskop i Hamar ­bispedømme, Alex Johnsson.

– Han var hyggelig nok. Likevel hintet han om at jeg kanskje var mer pinsevenn enn lutheraner, noe jeg ikke uten videre var enig med ham i.

Har du endret dåpssyn siden da?

– Nei, jeg har fremdeles ikke sans for barnedåp. Jeg mener troen er noe vi bevisst velger ­eller avviser.
Starter med bibeltekst. Utenfor statskirkens vegger på Hamar, startet Arnold Børud koret Tvers. Navnet skulle understreke at koret drev på tvers av menighetsgrenser og dåpssyn. De fikk låne ­lokalet til pinsevennene i byen, uten at det ble lagt noen føringer av den grunn.

– Tvers var en programerklæring om at Jesus er det viktigste, og det som forener oss. Det var også drivkraften bak koret, forteller han.

Før den første øvelsen var han spent på om det ville komme nok folk. Problemet ble å ordne køen. Blant de 120 som møtte opp, var også flere fra Praising. Det kunne vært flere.

– Noen av de fra koret som ikke kom, var blitt nektet av foreldrene, husker Børud.

Jeg har aldri vært opptatt av å skille mellom menigheten og verden utenfor.

—   Arnold Børud

Tvers ga ut fem LP-er, og holdt smekkfulle konserter Skandinavia rundt. Snart startet Børud også trioen Mini-Tvers. Han skrev kristne, rytmiske sanger i rekordfart: «Jesus her er jeg», «Vinter til vår», «Tiggeren» og «Liljen». «Maria», fra den første Tvers-LP-en, skrev han sammen med den norske Melodi Grand Prix-kongen, Rolf Løvland, som var trommeslager i Tvers. Sistnevnte var blitt så inspirert av Børuds musikk, at han like godt hadde flyttet til Hamar for å se, høre og lære.

– Hvordan skrev du alle disse gospel-slagerne?

– Det startet nesten alltid med en bibeltekst, så kom resten etterpå. Målet mitt var å fortelle sentrale evangeliske sannheter på en enkel og lettforståelig måte, til melodier som festet seg.

Gud som far

Arnold Børud husker ikke når han fikk merkelappen «gla’kristen» første gang. Han har ikke brydd seg om det heller.

– Dersom intensjonen var å minne meg om at jeg var en glad, og ikke en gretten kristen, så stemte jo dét. Likevel har jeg en mistanke om at jeg fikk merkelappen av kristne som oppfattet meg som for positiv til troen.

– Har den sosialetiske siden av kristendommen vært fraværende i sangene dine?

– Nei. «På frukten skal treet kjennes», «Kjærligheten seirer» og «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen» er eksempler på det motsatte, understreker Børud.

Skulle noen likevel tro at han bare har holdt seg innenfor den kristne musikkbobla, minner han om at gospel-LP-ene han ga ut sammen med Ivar Skippervold, Kjell Fjalsett og Rune Larsen under navnet Frisk Luft på 1970-tallet, kom på det verdslige storselskapet Polydor. Platene ble godt mottatt også utenfor kirken.

Senere ble familiegruppa Børud-Gjengen starten på barnegospelbølgen i Norge, som ennå ikke har lagt seg. Børud-Gjengen deltok også ofte på profane TV-programmer og konserter.

– Børud-gjengen prøvde å gi et positivt bilde av kristendommen. Vi fremstilte Gud som en far som ønsker det beste for barna sine, og som står ved grinda når den fortapte sønnen vender hjem.

Også familiegruppa Arnold B. Family fikk bra respons utenfor menighetene, blant annet med tre deltakelser i den norske Melodi Grand Prix-finalen.

– Jeg har aldri vært opptatt av å skille mellom menigheten og verden utenfor. Jeg har venner begge­ steder, og jeg har hentet musikalsk inspirasjon fra begge leire. At jeg har vært så tydelig på troen min, har jeg alltid blitt respektert for.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje