– Den unge generasjonen lever nå, og tenker framover. De gamle tenker på fortiden, sier Doron Eisenberg.

Sammen med Nir Ivenizki flyttet han fra Tel Aviv til Berlin for noen år tilbake, og er typiske eksempler på unge jøder som velger å bosette seg i Tyskland, hovedsaklig Berlin. Men de fikk ikke bare lykke til på veien da de bestemte seg for å dra fra Israel til Tyskland.

Reaksjoner

Doron Eisenbergs polske besteforeldre, som overlevde Holocaust, var ikke glade. For mange i krigsgenerasjonen er det helt utenkelig å bo i Tyskland. Men de fikk mye støtte også.

– Personlig mener jeg det er viktig å lage en ny historie, leve og gjøre ting sammen, sier Nir Ivenizki.

De to mener de har mye til felles med unge tyskere, som også har vokst opp i skyggen av krigen.

Ivenizki og Eisenberg kom til Berlin for første gang allerede i 2005, for å drive med musikk. Berlin er hovedstaden for elektronisk musikk, sier de, og da 
var valget enkelt. Her opplever de en åpenhet for mange kulturuttrykk – også fra myndighetenes side. Dessuten er levekostnadene høye i Tel Aviv, og framtidsutsiktene lave. I Berlin er det motsatt. I bydelen Neukölln driver de plate­selskap og kafé. Neste måned åpner de restaurant.

– Vi vil bygge samhold gjennom musikk og mat. Men oppskriftene våre er vanskelige å lære bort, for det er mat vi lærte å lage som barn av mødre og bestemødre, sier Nir Ivenizki.

---

Valget i Tyskland 

• Valget til nasjonalforsamling i Tyskland holdes søndag 24. september.
• Omtrent 61,5 millioner tyskere har stemmerett i valget, der det skal velges 598 medlemmer til Forbundsdagen for en periode på fire år.
• Statsminister Angela Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU leder på gallupen med en oppslutning på rundt 37 prosent i snitt. Sosialdemokratiske SPD, som ledes av Martin Schulz, får en oppslutning på rundt 23 prosent i snitt.
• I alt seks partier ligger an til å komme over sperregrensa. De fire siste er venstreradikale Die Linke, miljøpartiet Grüne, liberale FDP og ytre høyre-partiet AfD.

---

Det er folk som oss som er framtida. Myndighetene burde komme til oss og be om råd!

—   Nir Ivenizki og Doron Eisenberg

– Vi har vårt eget diplomati her, ler de. Og forklarer: Arkitekten på restauranten er fra Syria, en annen fra Iran skal jobbe som kokk.

– Dette kunne vi ikke gjort i Israel. Det er folk som oss som er framtida. Myndighetene burde komme til oss og be om råd!

Brexit

De siste 25 årene har den jødiske befolkningen i Tyskland økt kraftig. Da muren falt i 1989, bodde det rundt 28 000 jøder i landet. Nå er tallet cirka 250.000, de fleste russiske jøder fra tidligere Sovjetunionen. Men unge israelere har også reist fra Israel til Tyskland, noe som 
 ikke faller i like god jord 
 hos alle.

Det er flere grunner til at 
 jøder flytter til landet, blant 
 annet økende antisemittis­me i andre europeiske land, 
 for eksempel Frankrike. Og i
 løpet av de to første månedene etter Brexit, fikk den tyske ambassaden i London inn over 400 søknader fra etterkommere av tyske jøder som ønsket tysk statsborgerskap. Normalt får de inn omtrent 25 søknader årlig.

Ifølge tysk lov har jøder som ble fratatt sitt statsborgerskap mellom 1933 og 1945, rett til å få statsborgerskapet gjenopprettet. Regelen gjelder også for deres etterkommere.

Krystallnatten

Før muren falt i 1989, var det kun 61 medlemmer av den jødiske forsamlingen i den tyske byen Dresden. Semper-synagogen ble jevnet med jorden under Krystallnatten i 1938. I 2001 ble den nye synagogen innviet. På samme sted, men ikke en kopi av den opprinnelige. Davidsstjernen som henger ved inngangen, er det eneste som er igjen.

I dag er de 700. Alexander Nachama er den første siden før krigen som er rabbiner for bare denne synagogen, og ikke for hele Sachsen-området.

Etter murens fall kom mange jøder fra tidligere Sovjetunionen og andre østblokkland og slo seg ned.

Men Alexander Nachama er født og oppvokst i Berlin, har indiske og greske aner. Bestemoren bodde i Berlin under krigen, under falsk identitet klarte hun å skjule at hun var jødisk. Bestefaren overlevde to konsentrasjonsleire. Men familien ble altså værende etter krigen.

Han mener at man ikke bare kan se bakover, selv om man skal holde historien levende. Derfor er det to eller tre skoleklasser på undervisning hver eneste dag i synagogen. Selv merker Nachama lite antisemittisme i hverdagen, og han mener det ikke har økt, selv etter at den høyreekstreme bevegelsen Pegida startet demonstrasjoner i 2014 – nettopp i Dresden.

– Kanskje det har med å gjøre at jeg ikke alltid bruker med kippa når jeg er ute blant folk, sier Nachama.

Tysk valg

Søndag velger 
tyskerne ny nasjonalforsamling, men religion kan ikke sies å være synlig i valgkampen. For 
rabbineren Nachama er det 
viktigste at ikke det høyre-
populistiske AfD kommer i 
posisjon.

– Det er viktig å følge med på hva de egentlig sier, og holde et øye med dem, sier han.

I tillegg er det viktig at det jødiske samfunnet fortsatt får offentlig støtte.

– Før Holocaust var vi uavhengige, vi bygde egne synagoger som vi finansierte selv. I dag er de fleste av de 700 medlemmene­ eldre, uten mye inntekt. Uten 
offentlig støtte er det nesten umulig å opprettholde et jødisk liv her, sier Alexander Nachama.

Mat og minner

Når Nir Ivenizki og Doron Eisenberg åpner restaurant i Berlin, er maten kjærlighet – og minner.

– Det er minner, sier Nir Ivenizki. Han setter på kaffe i den stengte kafeen. Den er under ombygging, og sammen med lokalet ved siden av og bakgården, skal de to snart åpne restaurant.  De gjør alt selv: Maler, bygger møbler, og lager maten, selvsagt.

– Du må huske på hva moren din fortalte deg, og hva bestemoren din lærte deg. Det handler ikke om hvor mye salt eller hvor mye sukker i oppskriften. Det handler om hvordan det får deg til å føle og hvor mye kjærlighet du legger i matlagingen, sier han.

Maten og oppskriftene kommer fra Israel. De to DJ´ene driver plateselskap, events, kafé og altså snart restaurant. De liker å prøve ut ulike kombinasjoner. For eksempel konseptet de har drevet en stund – som er platesjappe og kaffebar kombinert med israelsk mat.

Som utflyttet fra Tel Aviv til Tyskland er begge opptatt av forholdet mellom de to landene.

– Først kom vi med musikken. Så ville vi gjøre Berlin til vårt hjem, og vi gjorde det basert på minner hjemmefra. Det vokste, og nå blir det altså restaurant. Alt henger sammen; mat, kunst og konserter, sier de.

Oppskriftene handler mye om minner også. Mye krydder, gryteretter og hjemmelaget brød.

– Å gi folk mat er å gi kjærlighet, sier de.

Blomstrer i Berlin

Antisemittismen i den tyske befolkningen er lavere enn i andre europeiske land, selv om situasjonen langt fra er tilfredsstillende, i følge Sven Speer, leder i Forum Offene Religionspolitik, som er en tenketank om religion og politikk i Tyskland.

– Mange jøder opplever diskriminering i hverdagen, så snart det blir kjent at de er jøder, sier han og fortsetter:

– Nylige undersøkelser viser at åtte prosent av tyskerne mener jøder har for mye innflytelse i landet. 26 prosent mener at jøder vil kunne bruke Tysklands nazi-historie til egen fordel.

Speer trekker fram sosiale medier og framveksten av det høyrepopulistiske partiet AfD som årsaker til at sllike  antisemittiske holdninger i dag er mer framtredende i offentligheten enn bare for noen få år siden.

– Til tross for dette blomstrer det jødiske livet i Berlin – i to retninger, sier han:

– De unge, liberale preger utelivet i byen, samtidig som de ortodokse, jødiske forsamlingene vokser.

Mange jøder opplever diskriminering i hverdagen, så snart det blir kjent at de er jøder.

—   Sven Speer, leder i Forum Offene Religionspolitik