De nye løsarbeiderne

– Og endelig, her har vi en foss, sier en amerikaner iført bronsealderhjelm.

Det er en sykkelhjelm med plasthorn, selve vikingklisjeen som ikke har noe som helst med vikinger å gjøre. Josh Bennett jobber på fjerde året som syklende og vandrende, sesongarbeidende guide for Viking Hiking - Viking Biking som tilbyr guidede turer med lokalt tilsnitt.

Bennett peker og forklarer nordmenns forhold til den allestedsnærværende naturen. Friluftsliv, forklarer han på amerikansk, er viktig for nordmenn. Vi sykler opp langs Akerselva. The Green Lung. Turen heter Rivers and Waterfalls og tilbyr en autentisk tilnærming til byens sjel.

– Turister på utenlandsreise besøkte tidligere museum og nøt kunst signert døde mennesker for å forstå den lokale kulturen, forklarte Airbnb-sjef Brian Chesky nylig til The New York Times-kommentatoren og forfatteren Thomas L. Friedman.

– Hvorfor ikke lage kunst sammen med en lokal, levende kunstner og samtidig dykke i kulturen? fortsatte gründeren retorisk.

Friedman har fulgt Airbnb i det knappe tiåret som har gått siden utleieformidleren ble stabla på beina i San Francisco i 2008. Nettstedet har i løpet av disse åra blitt verdens største formidler av kortidsleie av privatboliger. Samtidig har tjenesten endra hvordan vi reiser. Stadig flere dropper hotell til fordel for et rom eller et hus – leid rett fra eieren selv. Airbnb sikrer at transaksjonene går som planlagt, at depositum er fryst, kort sagt tar de seg av tilliten.

Det er ikke bare fast eiendom som kan leies ut for å spe på inntektene. Med tjenester som Uber, Nabobil og Finn småjobb, for å nevne noen, kan det aller meste leies. Når også arbeidskraft kan byttes mot penger på en digital plattform – en app, et nettsted – melder spørsmålet seg: Hva betyr det for arbeidslivet og jobbsikkerheten?

---

Delingsøkonomi

• Delingsøkonomi er bruk av andres ledige ressurser. Begrepet er i seg selv misvisende, da det ikke er snakk om gjensidig utveksling av tjenester. I gode gamle dager kunne korktavla på det lokale S-laget ha samme funksjon som Finn har i dag: Formidling av feriehus, gitartimer og skrot. Kanskje lånte du også en kopp sukker av naboen, slik OBOS' app Nabohjelp nå lar deg leie drillen til naboen. Der korktavla var gratis, tar ofte dagens formidlere av tjenester en bit av kaka.

---

Drill søker vegg

Når økonomiprofessorer, miljøvoktere eller politikere som ivrer for å dele framfor å kjøpe, skal argumentere for saka, henter de gjerne fram drillen – som metafor. Da Dagens Næringsliv arrangerte konferanse om delingsøkonomi i 2016, holdt Høyres Heidi Nordby Lunde drillen høyt heva mens hun ytra følgende ord: «En drill blir brukt 12 minutter i snitt av sin eier. Ledig kapasitet er delingsøkonomiens fortrinn.»

I ukeavisa The New Yorker tidligere i sommer fortalte skribent Nathan Heller om sist gang han var på flyttefot. Selve flyttinga gikk problemfritt, men da kassene var pakka ut og alle gjenstander hadde funnet sin tiltenkte plass, viste det seg å gjenstå en hel del knotete gjøremål med høyt presisjonsnivå og store krav til finmotorikk. Da logga journalisten seg på tjenesten TaskRabbit, der han raskt rulla seg ned til en fyr ved navn Seth. En skikkelig handy man som for en fast timesats kunne fikse det meste. Borre i løs mur, sette inn riktig type plugger, feste ståltråd til baksida av bilderammer, bruke vater, henge opp.

Seth har blitt brukt til det meste: Dekorere til jul, skrive avisartikler og re opp senger. I mange år hadde han fast jobb, men en skrantende helse tvang ham ut i usikkerhet. Det var enklere å forholde seg til enkeltoppdrag, til tross for at det ga mindre trygghet – pensjon, helseforsikring og så videre.
Er den såkalte delingsøkonomien i ferd med å skape en ny klasse løsarbeidere?

---

Reise og transport

• Airbnb har blitt verdens største formidler av korttidsleie av bolig. Tjenesten lar deg leie ut en leilighet, et hus, eller et rom til turister eller andre gjennomreisende. Der du tradisjonelt må stole på at leietakeren betaler som avtalt og ikke knuser interiøret eller okkuperer leiligheten, er Airbnb garantist for at alt går etter planen. Uber tilbyr en tilsvarende tjeneste: Du betaler et på forhånd avtalt beløp og blir kjørt fra a til å. Sjåføren får pengene sine, du får transporten. Uber ordner betaling. Begge tjenestene tar utgangspunkt i at forbrukere gir tilbakemeldinger. Er ikke leiligheten som forventa, eller kjører sjåføren som et svin, får tilbyder ris og forbrukeren leter videre.

---

En drill blir brukt 12 minutter i snitt av sin eier. Ledig kapasitet er delingsøkonomiens fortrinn.

—   Heidi Nordby Lunde, Høyre

Venter på Ford

Disse plattformselskapene har, ifølge Heller, blitt en stadig viktigere inntektskilde for amerikanere i løpet av det siste tiåret. Faste, trygge jobber er vanskelig å finne. I stedet har en slags internettets løsarbeider vokst fram. Jobbene de gjør er håndfaste nok, men formidlingen skjer over nettet og de som tidligere hadde faste jobber blir en slags kontraktører. I Norge kan vi spore en liknende trend. På Finn småjobb kan du legge ut oppgaver du vil betale deg bort fra: Vil du ha malt et gjerde, kjørt bort hageavfall eller skrudd sammen en sofa, kan du foreslå et beløp og vente til et nevenyttig menneske melder seg.

Ifølge New York Times' Friedman er denne måten å arbeide på én del av løsningen for en forvitrende amerikansk middel- og arbeiderklasse. En utvikling Airbnb er et godt bilde på.

«Det fine med vår tid er at du ikke trenger å vente på at Ford skal komme trekkende på en bilfabrikk og 25.000 arbeidsplasser.»

Og han legger til at framtida tilhører de som tenker utafor den tradisjonelle arbeidslivsboksen. De som har forstått at det er deres «unike» interesser, egenskaper og eiendeler som gir dem et fortrinn i «den nye økonomien».

Der Airbnb har vokst til å bli størst på ferieutleie, spår han at tjenesten i løpet av noen år kan bli en av verdens største arbeidsgivere.

Hvis du klikker deg inn på Airbnb.com kan du trykke på «opplevelser». Der tilbyr mennesker spredt over kloden en liten bit av seg selv, av eget liv og lokal tilhørighet for en neve dollar. Tjenesten har foreløpig ikke kommet til Norge, men flyr du to timer over havet til London eller Amsterdam, er det nok å ta av.

Tor W. Andreassen, professor i innovasjon på Norges handelshøgskole og selverklært fan av delingsøkonomi, er entusiastisk innstilt:

– Du kan betale en fyr i Lisboa en sum for å vise deg rundt i byen slik han kjenner den, ivrer Andreassen.

Lisboa-boeren Andreassen viser til, lar deg se den portugisiske hovedstaden med blikket til en afrikansk innvandrer.

Airbnbs opplevelsesturisme er i ferd med å tillate en ny type menneske, mener Friedman. Med et nikk til Ubers mål om selvkjørende biler (ja, for hvorfor ikke kvitte seg helt med arbeidstakeren?) kaller han det for det selvkjørende mennesket.

Ekte

Josh Bennett selger autentisitet. Han forteller med innlevelse om Grønland, et flerkulturelt strøk, sier han, en bydel han føler seg hjemme i, der han gjerne setter seg på en bar, tar seg en matbit. Litt lenger opp langs elva peker han opp skråninga, på Akerselvas østre bank rett etter Eventyrbrua: Her er Grünerløkka, forteller han. Der overtok de unge og hippe for et tiår eller to siden, nå har det blitt litt for gentrifisert etter Bennetts smak.

Salua Daghay fra Belgia, med navn og gener fra Marokko, er på besøk hos norskbosatte venner. Hun har funnet Viking Biking delvis på nett, delvis gjennom jungeltelegrafen.

– Jeg har vært en del i Norge, men har stort sett bare vært innom Oslo på vei til en annen del av landet. En tur som denne lar meg oppleve byen på en annen måte, jeg får se de ulike strøka, hvor folk faktisk arbeider og bor. Det gir meg mer enn Karl Johan og operaen, forklarer Daghay som har leid seg Bennetts ekthet for tre–fire timer.

De unge, håpefulle

De som er i tjue- og tredveåra i dag og som vokste til og kom på sporet av seg selv rundt årtusenskiftet, omtales gjerne som millenials på engelsk. De er en generasjon som, skal vi tro klisjeene, puster internett, har sosiale medier i blodet og nekter å underlegge seg konforme krav om åtte til fire-hverdag og fast arbeidsplass. En generasjon som ruller hvileløst ned mobilskjermen, setter feite fingeravtrykk på nettbrettet og aller helst jobber med nesa i macen og den fancy kaffedrikken i hånda på en café med gratis wifi i det nye Kreüzberg, det neste Williamsburg, det hippeste av det hippe.

Eller som Oscar Hellenes, gründer, sa det på Debatten på NRK, i februar i år, etter at programleder Ingunn Solheim hadde introdusert ham som nettopp en millennial:

«For flere og flere handler jo arbeidssituasjonen om deg selv og dataen. Veldig mange har lyst til å gjøre andre ting mens de jobber. Reise rundt i verden, være hjemme med familien, eller gjøre begge deler.»

Men han «anerkjenner» også at andre kan være på utkikk etter mer tradisjonelle arbeidsforhold:

«En veldig stor andel har lyst til å ha det trygge arbeidslivet i bakhånd. For det er jo noe av det som er veldig, veldig flott med den norske modellen.»

Den typen digitale formidlere av arbeidskraft, utlån og tjenester som har oppstått det siste tiåret, kan i noen tilfeller medføre en slik fleksibilitet. Du kan være kosmopolitt uten å ha nok penger til å kjøpe deg fri fra arbeid. Leier du ut leiligheten din på Airbnb, kan du hoppe på flyet til Berlin med macen under armen.

Hva er konsekvensene for oss vanlig dødelige? Gudmund Hernes, Fafo-forsker, professor II ved BI og tidligere politiker og statsråd for Arbeiderpartiet, vil først minne om at vi på én gang er både arbeidstakere, forbrukere og statsborgere.

– Som forbrukere ønsker vi løsninger som går ut over oss selv som arbeidstakere. Med et klikk får jeg boka fra Amazon, men det fjerner bokhandelen på hjørnet uten at det merkes.

Løsarbeiderne

Arbeiderklassen har krympa, det samme har middelklassen, i stedet vokser det fram en ny klasse, argumenterer Guy Standing i boka The Precariat: The New Dangerous Class. Professoren i utviklingsstudier ved Universitetet i London advarer mot at globalisering er i ferd med å gi oss en underklasse av altmuligmennesker. Folk som legger seg selv ut på anbud, som selger nevekraft eller intellektuell kapasitet for en slant.

– Slik det tradisjonelt har vært organisert i etterkrigstida har du i prinsippet, hvis du har fast jobb, vært ansatt til evig tid. Nå er digitale plattformer i ferd med å erstatte hierarkiet i arbeidslivet. Når arbeidskraft formidles slik, er det lettere å flytte på kompetanse, forklarer Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU.

Han skriver på en bok om delingsøkonomi som kommer ut seinere i år. Der beskriver han en pågående kollisjon mellom industrisamfunnets og den digitale tidsalders produksjonskultur.
– Det er en helt ny måte å finansiere og gjennomføre produksjon på. Det er ikke lenger noen som sitter på toppen og gir klarsignal for å sprøyte penger inn i en prosess. Og det gjelder nesten alt, om det er et musikkstykke, et maleri, eller en ny app.

– Som forbrukere ønsker vi løsninger som går ut over oss selv som arbeidstakere.

—   Gudmund Hernes

Trøblete skatteinnkreving

Kostnadene senkes når et stort produksjonsmaskineri kan plukkes ned til en flat, nettbasert plattform. Så blir spørsmålet hvordan skattepenger skal hentes inn og hvordan det sosiale sikkerhetsnettet skal forhindres fra å rakne.

– Et av problemene er at det gjerne er store, multinasjonale selskap som formidler tjenester. Uber er et betegnende eksempel. I Europa har de hovedkvarter i Nederland, der de betaler 1 prosent i selskapsskatt. Av en tur i Norge prisa til hundrelapp ender 25 kroner på konto hos selskapet og 25 øre i den nederlandske statskassa.

Altså skatter Uber, i motsetning til den tradisjonelle drosjenæringa, overhodet ikke i Norge. Det er det kun sjåførene som gjør. En løsning kan være et overnasjonalt skattesystem á la det den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty risser opp.

– Samtidig, hvis det er slik at stadig flere leier ut sin arbeidskraft i stedet for å ha tradisjonelle arbeidsforhold, må særlig fagforeningene tenke nøye gjennom sine organiseringsmodeller, mener Krokan.

Når arbeidslivet endrer seg, kommer jussen løpende etter, forklarer Gudmund Hernes.

- Det var regla til gamle Marx, og det gjelder også nå. Vi må etablere politiske regimer som matcher de økonomiske kreftene som nå er løs. Når vi som forbrukere endrer våre vilkår som arbeidstakere, kan vi ikke sitte på hendene. Da må vi bruke makten som samfunnsborgere til å forme det samfunn vi ønsker.