Reportasje

Slank, stram og struttende

Den perfekte kroppen presser seg på i alle kanaler. – I stedet for å spørre barna hvordan de har hatt det på skolen, bør du spørre hvordan de har hatt det på nettet, sier lege Kari ­Løvendahl Mogstad.

Skam-skuespiller Ulrikke Falch­ og den profilerte feministen ­Suzanne Kaluza har startet en aksjon der de klistrer postit-lapper med oppmuntrende ord som «Du er verdifull» og «Du er bra nok» på speil og vegger.

Komiker Maria Stavang, bedre kjent som Piateed, publiserte nylig en video der hun kritiserer motebransjens bruk av begrepet «plus size», og tar til orde for merking av retusjert reklame.

I Bodø har en ungdomsskole delt svømmeundervisninga i ­reine gutte- og jenteklasser, mens bloggerne har fått en egen Sunn fornuft-plakat, som blant annet ber dem være forsiktige med hvor mange bilder de legger ut der kropp er i fokus.

Alle har et uttalt mål om å kjempe mot kroppspresset unge mennesker blir utsatt for, spesielt på nettet.

Viktig visittkort

– Vi må få bort fokuset på at kropp skal være et viktig visittkort i livet, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Legen, universitetslektoren og fembarnsmora ga nylig ut boka Kroppsklemma, som handler om hvordan man kan være trygge voksne for barn og unge i et kroppsfiksert samfunn.

– Er du opptatt av om de menneskene du er glad i har sixpack? spør hun.

De fleste vil svare nei, men ikke hvis du snur spørsmålet til å handle om din egen kropp.

Forskere ved Universitetet i Oslo har undersøkt unges selvbilde, og sett på hvor fornøyd de er med utseende, idrettsprestasjoner, skoleprestasjoner, sosial kompetanse, evne til å tiltrekke seg partnere og få nære venner. Her er det en tydelig tendens: Det som påvirker selvbildet ditt aller mest, er hvor fornøyd du er med eget utseende.

– Jeg tror at mange jenter kunne hatt det litt bedre med seg selv hvis de ikke var så opptatt av kropp, sier Tilmann von Soest.

Han er professor i psykologi og har ledet forskningsprosjektet, som fulgte 2.500 ungdommer som ble tilfeldig plukket ut blant elever ved alle landets ungdomsskoler og videregående skoler i 1992, fram til de fylte 31 år. Studien forteller ikke bare at utseende er viktig – i tillegg er jenter mindre fornøyd med eget utseende enn gutter.

Positivt bilde

– Å slutte å tenke på eller snakke om kropp, er umulig, mener Christine Sundgot-Borgen.

Hun er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, der hun jobber med et prosjekt som undersøker hvordan vi kan skape et positivt kroppsbilde hos unge. Sammen med Kethe Engen har hun utarbeidet et undervisningsopplegg der elever i videregående skole diskuterer blant annet kroppsidealer, selvfølelse, sosiale medier, fysisk aktivitet og kosthold. Siden prosjektet, som har fått lønnsmidler fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Extrastiftelsen, ikke er avsluttet ennå, er det for tidlig å legge fram endelige resultater.

– Men vi ser at altfor få av ungdommene er fornøyde med kroppen sin, til tross for at de har det som klassifisere som normal vekt. I tillegg rapporter mange forstyrret spiseatferd, sier Sundgot-Borgen.

Samtidig passerer stadig flere voksne i Norge grensa for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Vektøkningen går raskest blant unge voksne. Lege Kari Løvendahl Mogstad innrømmer at det er vanskelig å formidle et sunnhetsbudskap samtidig som du ikke skal gi folk stress om at kroppen deres ikke er bra nok.

– Det er kjempeviktig å holde seg i form. Men en kan ikke si at en skal løpe fire ekstra runder fordi du har spist noe usunt. Det er mange som dissekerer maten ned i proteiner, karbohydrater og fett, også rundt matbordet når barn hører på.

Mogstad mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot hva kroppen er i stand til å få til.

– Vi bør slutte å bruke ordet slanking hele tiden, og du bør heller ikke snakke om tjukk og tynn. Vi må stå imot muskelbyggingen, og få ungene til å drive med fysisk aktivitet fordi det gir energi, styrke og kondis.

Mange har en matforstyrrelse, der maten blir en teknisk øvelse, ifølge Mogstad. I stedet for å kose seg med maten, blir det snakk om diett og næringsstoffer.

– Vi har et kjempeansvar for å gi unger et sunt forhold til mat. Og da kan ikke mamma spise gulrot mens barna skal lære seg å spise fiskekaker.

---

Unge og kropp

  • Halvparten av norske jenter og én av fire norske gutter oppfatter seg selv som tjukke, ifølge en WHO-rapport.
  • 70 prosent av tenåringene­ er opptatt av slanking og ha en sunn kropp, ifølge en SIFO-undersøkelse.
  • En undersøkelse NOVA utførte i 2014 blant ungdom i Stavanger viste at én av fem jenter på tiende trinn sliter med et negativt kroppsbilde.
  • 53 prosent av gutter og 12 prosent av jenter i alders­gruppa 13-16 år har sett porno.­ 29 prosent likte det, 12 prosent syns det var ­ekkelt, ifølge Medietilsynets undersøkelse.
  • En av ti unge jenter ­mellom 15 og 29 år vil ty til skjønnhetsinngrep for å få et bedre utseende, ifølge en ­undersøkelse gjort av NRK.
  • I samme undersøkelse svarte en av åtte kvinner mellom 18 og 30 år at de har vurdert intimkirurgi.

---

Disse bildene skaper et enormt gap mellom virkeligheten og det idealiserte, og det fører til at mange ikke opplever å strekke til.

—   Christine Sundgot-Borgen, stipendiat ved Norges Idrettshøgskole

Sterk, ikke tynn

Tolv millioner bilder er merket med emneknaggen #fitspiration på bildedelingstjenesten Instagram. «Strong is the new skinny,» er et av slagordene som ofte blir brukt. Det kan høres ut som et sunt ideal,­ men Christine Sundgot-Borgen advarer mot den såkalte fitness-kroppen, en muskuløs kropp med lav fettprosent. Hun mener kroppen som idealiseres i mediene er ekstrem, og dessuten utviklet gjennom helseskadelige kostholds- og treningsregimer.

– Det er en kropp de færreste vil ha gener og helse til å utvikle, sier hun.

Psykologiprofessor Tilmann von Soest påpeker at også de som faktisk passer inn i et rådende skjønnhetsideal, kan være misfornøyd med eget utseende.

– Selv om selvfølelsen er sterkt knyttet til kroppsbildet, handler det om hvordan vi selv er fornøyde med utseendet vårt, og ikke en objektiv vurdering av hvordan kroppen din ser ut.

Spør barna

Påvirkning fra sosiale­ medier får ofte skylda­ for at mange er opptatt av kropp. Da Kari Løvendahl Mogstad var ung, måtte du levere inn filmen i kameraet, vente noen dager før du fikk se de 24 bildene som er på rullen. De du ikke likte, kunne du kaste.

– Nå kan hele verden se bildet ditt på en halvtime, sier Mogstad.

Hun mener foreldre er naive, og at de ikke vet hva ungene driver med på nettet.

– I stedet for å spørre barna om hvordan de har hatt det på skolen i dag, kan du spørre hvordan de har hatt det på nettet. Selv om du ikke får svar, viser du at du engasjerer deg. Det gir tillit og fungerer som en korreks, sier Mogstad.

Det skjer mye i hemmelige facebookgrupper og på Snapchat som foreldre aldri får vite om.

– Ungene rangerer hverandre, blant annet med emojis som hemmelige koder. Det gjør mange usikre på hva de er verdt, sier Mogstad.

Urealistisk bilde 

En «ekstrem eksponering for idealiserte kropper». Slik karakteriserer Christine Sundgot-Borgen kommunikasjonen som foregår i sosiale medier.

– Her får ungdom hele tida beskjed om hvordan man skal se ut for å bli oppfattet som bra nok.

Hun mener at sosiale medier forsterker et urealistisk bilde av ideelle liv, både fordi venner og forbilder nøye velger ut hva de skal publisere, i tillegg til at mange bilder er retusjerte.

– Disse bildene skaper et enormt gap mellom virkeligheten og det idealiserte, og det fører til at mange­ ikke opplever å strekke til, sier Sundgot-Borgen.

Det er lett å skylde på reklame­bransjen, moteblader og ikke minst bloggere. Christine Sundgot-Borgen minner like­vel om at vi alle er med på å velge hva som blir viktig. Det vi velger å like, følge,­ kommentere og dele på sosiale medier, sier noe om hva vi er opptatt av.

– I sosiale medier er det vanlige folk som i størst grad velger hva som får oppmerksomhet, sier Sundgot-Borgen.

---

13 råd til foreldre

  • 1. Snakk med barna om kroppspress.
  • 2. Snakk med barna om sex før de blir tenåringer.
  • 3. Snakk om porno, og hva slags syn på sex og mennesker det ofte viser.
  • 4. Tenk over hvorfor vi handler rosa til jentene og blått til guttene.
  • 5. Tenk over hvilke leker og utstyr vi kjøper til gutter versus jenter.
  • 6. Kikk på musikkvideoer sammen med barna.
  • 7. Snakk om begreper som seksualisering og stereotypier.
  • 8. Les noen av de ­største bloggerne, se på Instagram-kontoene barna dine følger.
  • 9. Snakk med barna om retursjering og photoshopping av reklame og bilder.
  • 10. Snakk med ­gutter om hvordan de omtaler og behandler jenter.
  • 11. Tenk over hva slags jenter du ønsker å ­oppfostre.
  • 12. Hjelp barna i å ­avsløre kyniske ­samfunnskrefter.
  • Kilde: Kari Løvendahl Mogstad/Fra boka Kroppsklemma

---

Er du opptatt av om de du er glad i har sixpack?

—   Kari Løvendahl Mogstad, lege

Selvforsterkende

Tilmann von Soest mener at det nærmest er en forventning om at kvinner skal være misfornøyd med eget utseende.

– Det er nesten ikke lov som kvinne å si at du er fornøyd med kroppen din.

Psykologiprofessoren understreker at det er vanskelig å endre samfunnsnormer, og at det uansett ikke nytter å be folk skjerpe seg. Han tror noe av kroppsfokuset kan virke selvforsterkende.

– Noe av problemet er at alle er med på å rette oppmerksomhet mot kroppen. De såkalte rosabloggerne fyller en etterspørsel når de skriver om utseende og skjønnhet. Det er rett og slett mange som vil lese om det, sier von Soest.

Kari Løvendahl Mogstad mener voksne ikke reflekterer nok over hva slags samfunn vi har skapt for dagens unge.

– Vi er også opptatt av å se bra ut, holde oss unge og realisere oss sjøl. Og det er vi voksne som har skapt dette samfunnet, ikke barna. Jeg tror mye av kroppsfokuset og prestasjonsjaget oppstår fordi vi voksne ikke har tid til å reflektere over hvorfor det har blitt sånn.

---

Et sunt kroppsbilde

  • Forskning viser til følgende karakteristikk hos de som karakteriseres med et positivt kroppsbilde:
  • At en person kan ha et positivt forhold til kroppen, også ved eksisterende kroppsmisnøye
  • Fokusert på kroppens egenskaper, funksjoner og unike særpreg
  • Har en bred definisjon av skjønnhet
  • Unnlater bevisst å eksponere seg for informasjon, råd og tips med stort ­utseendefokus
  • Tar til seg informasjon som styrker kroppsbildet
  • Har et ønske om å ta vare på kroppen gjennom smart kosthold og ­fysisk aktivitet
  • Snakker positivt om seg selv og andre
  • Bruker mer tid på positive mennesker fremfor de som snakker negativt om seg selv og andre
  • Lytter til kroppens signaler om ulike behov, som sult, søvn og stress
  • Kilde: Christine Sundgot-Borgen

---

Det er mange som dissekerer maten ned i proteiner, karbohydrater og fett, også rundt matbordet når barn hører på.

—   Kari Løvendahl Mogstad, lege

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje