Reportasje

På sporet av det gode liv

Nordmenn er utropt som verdensmestere i lykke. Skyldes det genene, støtteapparatet eller treningen?

Siden tidenes morgen har filosofene diskutert det mennesker alltid har undret på: Hvordan finner vi lykken?

Etter hvert har også en rekke andre fagfolk meldt seg på i jakten. Spørsmålet er: Kan vi i 2017 vite noe vitenskapelig om hva som gjør at vi opplever tilværelsen som god og meningsfull?

Ja, det kan vi faktisk. Den nederlandske professoren i sosialpsykologi, Ruut Veerhoven, har gjort mye av jobben for oss. Han tok sin doktorgrad på temaet «Betingelser for lykke» for nesten femti år siden. Veerhovens idé var å sammenligne ikke mindre enn 245 empiriske studier av lykke.

Med dette som basis har Veerhoven siden 1985 brukt livet sitt til å utvikle World Database of Happiness, som nå inneholder funnene fra mer enn 3.500 empiriske undersøkelser fra over 70 land.

---

Lykke

  • Nylig ble Norge kåret til verdens mest lykkelige land, ifølge Word Happiness Report. Danmark, Island og Sveits fulgte på de neste plassene.
  • Rapporten er utgitt i samarbeid med FN, og rangeringen er kommet årlig siden 2012.
  • I en ny serie i Vårt Land stiller vi spørsmålet: Hva er lykke? Og hvordan finner vi den?

---

Selvvalgt

Denne omfattende databasen gir følgende vitenskapelige svar på hva som gjør at vi opplever lykke:

1. Miljøet vi blir født inn i: Levestandard, sosial klasse og kjønn innvirker på hvor tilfredse vi er. Men det utgjør ikke mer enn 10-15 prosent av hvor lykkelige vi føler oss.

2. Genene våre: Hva vi er predisponert for på grunn av arv påvirker også hvor lykkelige vi er. Men ikke mer enn 25 prosent av vårt potensial for lykke ser ut til å være styrt av gener.

3. Innstillingen vi har: Måten vi velger å leve og tenke på, styrer i stor grad hvor lykkelige vi føler oss. Kapasiteten til å endre vår egen mentalitet er så stor at det utgjør over 60 prosent av hva som gir oss lykkefølelse.

Noen vet mer

Selv om vitenskapen forteller oss at tilfredshet er en trenbar ting, og selv om FN for en måned siden fastslo at nordmenn er verdens lykkeligste folk, finnes det likevel mange som føler at de er et stykke unna. Anne Gunn Halvorsen (32) er en av dem.

Da hun passerte 30 hadde hun pådratt seg rekkehus, gjeld, ektemann, to barn og et helt ordinært voksenliv. Plutselig slo det henne at hun ikke var helt klar for alt ansvaret. Hvordan skulle hun unngå å bli skilt, utbrent og gjeldsslave?

– Det var dristig, nesten sykt, å investere så mye penger, så mye tid og så mye krefter – uten å undersøke ordentlig. For hvordan skulle jeg holde alt dette flytende? Jeg kunne ikke bare lukke øynene og håpe det beste.

Oslo-kvinnen bestemte seg for å ta sluttpakke i Dagens Næringsliv for å undersøke på heltid hva som er viktig for å ha det bra. Resultatet er boken Livet og korleis leve det, som kom ut i februar. Førsteopplaget er allerede utsolgt.

– Som journalist visste jeg én ting: Noen vet alltid mer enn deg. Derfor bestemte jeg meg for å oppsøke dem som har greie på det å leve. Jeg har mer tro på hva Folkehelseinstituttet sier enn hva en tilfeldig lege hevder. Mange har en overbevisning, men jeg ville ha fakta.

– Og hva er oppskriften på lykke?

– Lykke er et begrep jeg ikke bruker. Jeg foretrekker å styre mot det å ha det bra.

– Og hva gjør at du har det bra?

– Følelsen av at jeg har valgt ting selv. Og, i de tilfellene jeg ikke har hatt valget, så hjelper det å akseptere det. Hvis man ikke klarer det, så har man det ikke bra.

I-landsproblemer

«Lykken finnes sjelden i opplevelsen av lykke. Den bor i forventningen om lykke, og nesten bare der», skriver den svenske forfatteren Lena Andersson i den finurlige kjærlighetsromanen Rettsstridig forføyning.

Bokens hovedperson, Ester Nilsson, innser at hjernen hennes lever på forskudd. Det den har lengtet etter, har den allerede hatt. Derfor gjør det vondt å miste den fremtiden som hennes lengsel allerede har bygget rede i.

Det er med lykka som med ville dyr i skogen. Den blir tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når du ikke lenger jager den.

—   Hans Børli, poet (1918-1989)

Hun kaller det en psykologisk naturlov: Vi får det vi savnet, og er lykkelige en kort stund. Men snart innretter vi oss etter det, finner det normalt og begynner å betrakte det som en minimumsstandard. Det er dette som er «de stigende forventningers misnøye».

Lykkeforskningen i World Database of Happiness bekrefter dette. Økt levestandard gir ikke nødvendigvis økt opplevelse av lykke. Mange såkalte i-landsproblemer følger med på kjøpet.

Likevel viser lykkeforskningen at folk generelt er lykkeligere i land med demokrati, fred og stor personlig frihet. Lykke er for mange synonymt med muligheten til et autonomt liv.

Vill bonus

Ruut Veerhovens ambisiøse innsamling av vitenskapelige undersøkelser om hva som gjør oss tilfredse, viser likevel med all tydelighet at lykke i liten grad er medfødt.

Forskningen viser at vi mennesker har stor kapasitet til å kultivere vår egen takknemlighet og fornøydhet med tilværelsen.

De har altså et poeng – selv om de er lette å parodiere – flommen av selvhjelpsbøker som insisterer på at nøkkelen til å ha det bra eller skape endring, er å tenke positivt.

En amerikansk kartlegging av over 900 personer som ble fulgt gjennom et livsløp, viser at optimistene levde 19 prosent lenger enn pessimistene. Dette utgjør hele 16 ekstra leveår om man blir 80 år gammel.

Optimistene får altså i pose og sekk. De lever lenger. Og de lever bedre.

Ifølge Martin Seligman, pioneren bak det som kalles positiv psykologi, er det åtte ganger mer sannsynlig at en pessimist blir deprimert enn at en optimist blir det.

Den positive psykologien handler om hvordan vi kan trene opp måten vi tenker på slik at vi mestrer livet bedre og blir mer tilfredse. Ved å endre våre tankemønstre kan vi forebygge psykiske problemer, i stedet for å oppsøke psykologen først etter at vi har fått et problem, slik de fleste gjør.

Hvis du ikke er fornøyd med det du har, ville ikke hele verden om du eide den, kunne gjøre deg lykkelig.

—   Seneca, romersk filosof, dramatiker og politiker

I Norge viser tall fra den store Ungdata-undersøkelsen at tre av ti ungdommer har symptomer på angst og depresjon. På ti år har antallet konsultasjoner hos psykolog tredoblet seg for unge under 18 år.

Eksistensiell krise

Forfatter Anne Gunn Halvorsen hadde lyktes med å komme over ungdomskneika. Hun var etablert i mammafasen. Men hun kjente på en misnøye. Skulle livet virkelig handle om timevis med husarbeid hver dag året rundt?

– Jeg måtte sjekke fakta. Og jeg fant ut at en voksen nordmann i snitt bruker en og en halv time på husarbeid daglig. Småbarnsforeldre drar selvsagt snittet veldig opp. Selv hater jeg husarbeid, men det hjalp å vite at dette er normalt. Nå får jeg ikke lenger en eksistensiell krise av å tenke på at jeg bruker tiden min på å vaske og rydde. Livet mitt er ikke blitt så forandret, men jeg har forandret meg.

Halvorsen regner seg som en del av curlinggenerasjonen: De som er blitt kostet fram av foreldrene sine gjennom hele oppveksten. De som ikke er vant til å klare seg selv, som er utrygge på selve livet.

– Mulighetene er så mange, og da blir hvert valg så stort et ansvar. Da gjelder det å lytte til den kunnskapen som finnes. Det er dumt å ikke tilegne seg de erfaringene andre har gjort før oss.

– Hva blir du selv mest glad av å gjøre?

– Å ligge på sofaen, lese en bok, ete snop og bare være i fred.

– Det kommer ikke dårlig samvittighet og spiser opp godfølelsen da?

– Nei, ikke den første timen. Hehe.

Redd for døden

Halvorsen mistet faren sin brått da han falt av sykkelen en helt vanlig hverdag. Etter det har hun vært redd for døden. Hun måtte undersøke om angsten er reell.

Gjennom bokprosjektet fant hun ut at sjansen for at en kvinne i Norge dør før hun fyller 50 bare er 1,9 prosent. Det fikk henne til å slappe av.

– Jeg tenkte logisk: Når oddsen er sånn, kan man ikke tillate seg å sitte og være redd for å dø. Det er sløsing med energi. For meg har det funket å tenke sånn.

– Vi kan altså bruke kunnskap til å endre tankemønstre?

– Av alle saker jeg har skrevet, så har jeg aldri fått så mye respons som da jeg skrev om indre motivasjon. At man vil nok, gir ingen garantier for å lykkes, men det øker sjansen veldig. Og skulle man ikke lykkes likevel, så vet man at man har prøvd. Det er en god følelse.

– Er noen født mer lykkelige enn andre?

– Noe er arv, men mye kan vi bestemme selv. For meg var det en aha-opplevelse å finne ut at de glade overskuddsmenneskene vi alle kjenner som regel er slik de er fordi de har bestemt seg for å ha det sånn. Dette til tross for at mange av dem har mye å bære på.

Skadelig føleri

Mens de fleste fagfolk oppfordrer oss til å øve på å styre tankene, er det ulike meninger om hvorvidt vi skal gå inn for å dvele ved følelsene.

– Vi må slutte å kjenne så veldig etter, mener professor Øyvind Rabbås.

– Vi har glemt å kjenne etter, hevder sykehusprest Tor Magne Handeland, som også er daglig leder for Mindfulness Norge.

De to ekspertene velger altså hver sin strategi. Vi lytter til professorens først:

– For at lykken skal nå oss, må vi fortjene den. Det handler om hva vi gjør. En god snekker lager gode stoler og bord. Han lykkes, og opplever livsmestring, fastslår Rabbås, som er professor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

– Du sier at snekkeren lykkes, men det er vel ikke det samme som at han er lykkelig?

– For de fleste er det slik at mestring gir en følelse av indre belønning. Dessuten tenker jeg som Aristoteles, at det å leve som menneske er en slags «jobb» eller et «fag», slik snekkerfaget er det, og da gjelder det å mestre den oppgaven.

– Men mange dyktige mennesker, kunstnere for eksempel, er jo åpne om at de er deprimerte?

– Når man lykkes på noen områder i livet, så kan man ofte kjenne at det har gått på bekostning av andre områder. Slik kan man kjenne at man har mislyktes i livet som helhet, selv om man blir beundret og sett opp til av mange mennesker.

– Å realisere sitt potensial, er det din oppskrift på det gode liv?

– Ja, det er det jeg tror på, i et nøtteskall.

Bryte tankemønstre

Rabbås mener å være på linje med antikke filosofer som Platon, Aristoteles og Augustin.

De stilte alle det grunnleggende spørsmålet om hva lykke er. Og de var skeptiske til å bygge for mye på den subjektive følelsen, det å sitte og kjenne etter. De mente at lykken bygger på handlinger. Og handlingene må bygge på dyder som mot, rettferdighet og måtehold. Det er veien til det gode liv.

– Du har altså liten tro på meditasjon eller tanketrening?

– Det kan godt tenkes at slike øvelser kan ha en positiv innvirkning på hvordan man opplever livet sitt, for eksempel når det gjelder å bryte tilvante tankemønstre. Men jeg tror at en god del av den moderne «tenk positivt-industrien» snur oppmerksomheten vekk fra det som er realiteten: Hva vi faktisk gjør. Dermed ender man opp i sentimental narsissisme.

Frakoblet

En meditativ øvelse som mindfulness har fått stor utbredelse i den vestlige verden de siste årene. Det handler om å trene på tilstedeværelse, bruke sansene, virkelig kjenne varmen fra solstrålene og smake ordentlig på maten.

– Jeg skjønner at noen mener det er for mye selvopptatthet i det å meditere, slik meditasjon ofte fremstilles. Likevel er jeg uenig med Rabbås. Jeg tror mange av de problemene vi sliter med i dag, som stress og utbrenthet, skyldes at vi ikke er gode nok til å kjenne etter. Man lever et liv der kropp og sinn er frakoblet hverandre. Dermed streiker både kroppen og sinnet til slutt, påpeker Tor Magne Handeland, leder i Mindfulness Norge. Til daglig jobber han som sykehusprest ved Drammen Sykehus.

– Hvordan bidrar mindfulness til lykke?

– Det handler blant annet om å trene på å være åpen og nysgjerrig. Vi prøver å komme vekk fra automatisert adferd, der man bare går i gamle mønstre. Vår måte å bryte ut av dette på er å vie oppmerksomhet til øyeblikket her og nå. Vi har så lett for å gruble på det som har vært og det som skal komme, i stedet for å være helt og fullt der vi er. Men heldigvis er dette trenbart.

Kunsten å være lykkelig, handler om å gjøre sine gleder enkle.

—   Arne Næss, filosof og klatrer

– Det er kanskje ikke alle som liker å trene oppmerksomheten sin?

– Nei, noen har nok en motvilje. Samtidig er det mange som opplever det som en enorm befrielse. At hjernen og holdningene våre er formbare, betyr jo at vi ikke er dømt til å ha det slik vi har det nå resten av livet, fastslår Tor Magne Handeland.

Verdensmestre

For 40 år siden trodde de fleste nevrologer at den voksne hjernen i liten grad kunne endres. I dag vet vi at hjernen er i konstant forandring, og at denne plastisiteten gjør det mulig å danne nye forbindelser og mønstre som respons på øvelser.

Med andre ord: Psyken vår er minst like trenbar som fysikken.

Og som vi vet: Når norske skiløpere blir verdensmestre i langrenn, så er det ikke bare fordi de er født med ski på beina i et land med mye snø. Det er også fordi de har trent metodisk hver eneste dag i mange år.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje