Reportasje

Den nye disippeltreningen

Bibelskoler lokker­ med egne linjer for spill, musikk, idrett, reiser, ­helbredelse og profeti. – Bibelskolene er viktige i møte med livssynsmangfoldet, mener Karl Johan Hallaråker.

For første gang legger Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ned en bibelskole. Fjelltun bibelskole i Stavanger har for få søkere. Skolen manglet ikke vilje til å prøve nye ideer. Sammen med «solid, grunnleggende bibelundervisning» fristet Fjelltun med «det beste tilbudet i landet når det gjelder surf og vannaktiviteter». De lovet til og med søkerne gratis våtdrakt. Fem interesserte elever var ikke nok.

20 andre bibelskoler landet rundt har fortsatt søkere. Hvorfor velger rundt 1.000 unge hvert år å gå på bibelskole?

Stort senter

NLM har også to andre bibelskoler: Fjellheim i Tromsø og Fjellhaug i Oslo. Til høsten starter Fjellhaug en ny gaming-linje. Den skal lokke de unge som ingen helt klarer å få kontakt med fordi de tilbringer det meste av tiden foran en skjerm.

– At dere satser på gaming, er kult, pappa.

Det har rektor Jørn Martinsen fått høre hjemme. Han bor på skoleområdet og har sin utdanning fra Fjellhaug bibelskole og høyskole.

– Lese, lære, leve Guds ord, det er målet, minner Martinsen om.

Når elevene hans spiser, kan de se skriften på kantineveggen: «Til alle folkeslag». Skolen ligger på det som er hovedsete for Nord-Europas største misjonsorganisasjon. Med mottoet «Verden for Kristus» har NLM 130 misjonærer i 15 land og til sammen 2.000 ansatte.

Siden Fjellhaug ble startet i 1919, var den en del av en skolesatsing som er blitt NLMs kanskje viktigste suksessfaktor. Før du begynner på en av Fjell-skolene er det en stor sjanse for at du har vært innom en av NLMs 40 barnehager, 12 grunnskoler eller 15 videregående skoler.

Elevene 

Inge André Flaat (20) burde sånn sett egentlig ha gått på Bildøy Bibelskule siden han er vokst opp i Indremisjonsforbundet. Han valgte ­likevel Fjellhaug, kanskje mest fordi han alltid har ønsket å komme til Afrika. Hjemme på Lindesnes har han vokst opp med bildet av fadderbarnet på kjøleskapsdøra. Etter fem måneder med bibelskolen i Kenya og Tanzania, har han i vinter fått testet om han selv kan bli misjonær. Der har han sett at folk trenger Gud. Etter bibelskolen vil han i gang med realfagstudier med tanke på å bli lærer. Om det blir Afrika eller Norge etter det, vet han ikke.

På Finnsnes i Troms har hele familien Kristoffersen valgt å gå på den lokale bibelskolen Fjellheim. Johanna (19) ville prøve noe annet og valgte musikklinja på Fjellhaug.

– Jeg ville bli bedre kjent med Jesus og å utvikle meg som lovsangsleder, forteller hun.

Året på Fjellhaug er for henne blitt «livet med stor L».

Lese, lære, leve Guds ord, det er målet.

—   Jørn Martinsen, rektor

Alene kristen

For danske Anne Katrine Asker Jensen (21) har veien til Fjellhaug vært noe lenger. I Danmark finnes det bare to bibelskoler, og også hun ville prøve noe annet. Etter et halvt år i Israel, valgte hun derfor Norge.

– Jeg har aldri hørt så mye om misjon som her, sier Jensen.

Hun liker at undervisningen er rettet mot interkulturell kommunikasjon og ser for seg å studere antropologi.

Georg Skuggedal (20) fra Larvik har som mange østlendinger vokst opp uten å kjenne andre kristne på egen alder. På storebrorens anbefalinger valgte han Fjellhaug. Han er en av åtte medelever som velger å ta et andre år på Fjellhaug før han går videre til ingeniørstudier på NTNi Trondheim.

Selv om de fire elevene ser at det også i et bibelskolemiljø kan bli klikkdannelser rundt de forskjellige linjevalgene, har de vanskelig for å komme på mye de er misfornøyde med.

– At lærerne gjør en sykt god jobb, skjønner du kanskje når det til og med kan være gøy med Det gamle testamente, sier Georg.

– Hvordan forteller du andre hva slags skole du går på?

– At det er en slags folkehøyskole jeg har valgt fordi jeg gjerne vil lære mer om det jeg tror på, sier Georg, som går på skolens idrettslinje.

Emissærene

Elevtallet ved bibelskolene har svingt helt siden starten. 16. november 1887 vedtok Bergen Indremisjon landets første bibelskole. Emissærskole ble den kalt. Bergen indremisjon hadde på denne tiden søndagsskole med 200 lærere for 3.000 barn. Oppgavene var mange: Omsorg for syke og gamle, alkoholikere og prosti­tuerte, fattigpleie og diakoni, foruten misjonshotell og forretningsdrift. På slutten av 1800-tallet var Bergen preget av de mange som var i ferd med å forlate gamlelandet med emigrantskipene, og ­anleggsarbeidere som jobbet med den nye jernbanen. Indremisjonen drev aktivt arbeid blant dem alle.

Det brede engasjement var født gjennom vekkelsene som preget Norge helt tilbake fra Hans Nielsen Hauges tid. I boka Til Herrens ære om bibelskolens 100-årsjubileum, skriver Johannes Kleppa om «det ropet om forkynnarar som desse vekkingane skapte»

Minnet for livet 

Riktignok var debatten helt reell om det var riktig å starte skole. Troen var sterk på at Den hellige ånd skulle utruste den enkelte til å forkynne Guds ord. De første kullene på emissærkurset i Bergen var alle menn. Det skulle gå mange år før de første kvinnene slapp til. Elevtallet varierte fra tiår til tiår. Etter 2. verdenskrig dalte elevtallet, og tok seg ikke for alvor opp igjen før på 1980-tallet. Den historiske oversikten (se neste side) viser at det ble startet en rekke nye skoler på 1980-tallet. Skolene skapte også en rekke nye linjer.

MF-professor Bernt Oftestads far gikk på Indremisjonens ­bibelskole i Oslo. Der var han oppført som fabrikkarbeider og synes å ha vært alene med en slik bakgrunn. For Alf Oftestad var Bibelskolen en mulighet til boklig lærdom. Å studere teologi var forbeholdt barn av prester eller familier med bra økonomi.

– Fars oppvekst gav ikke ­åpning 
for teoretisk utdanning. Den første tiden på bibelskolen lå fast i fars minne for resten av livet, forteller Oftestad.

---

Bibelskole

  • Bibelskole er en skole med vekt på å lese og forstå ­Bibelen og som gjerne utdanner og inspirerer ungdom til menighetsarbeid og ­evangelisering.
  • 20 bibelskoler får statsstøtte i inneværende skoleår.
  • Elevtallet ved bibelskolene har variert mellom 700 og 1000 elever de siste ti årene.
  • 281 elever var utenlandske i skoleåret 2015/16.

---

Nye skoler

Fortsatt startes det nye bibelskoler. Morten Edvardsen drømte om en bibelskole i rammen av en menighet da han var prest i Den norske kirke. Nå er han pastor i Tønsberg Frikirke og i ferd med å realisere drømmen. Menigheten samles til gudstjeneste i sal 4 i Tønsberg Kino. De eier 2.900 kvadratmeter på brygga i Tønsberg, og når første kull begynner høsten 2018, vil de kunne nyte den gode plasseringen på brygga og skjærgården utenfor. I fjor søkte menigheten og fikk bevilling til å starte en skole for 100 elever. I august i år regner de med å ha et team av lærere på plass. Ingen kan regne med lønn før de første elevene er på plass.

– Hvor dristig er det å starte en bibelskole i 2018?

– Menigheten kryr av unge voksne og barn og er preget av en fornyelse som også vil prege skolen. Folk flytter til Tønsberg for å være med å bygge opp Frikirken, forteller Edvardsen.

413 medlemmer gjør kirken til en av de større menighetene i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Disipler 

I dag er det ikke uvanlig at menighetens unge reiser til Stavanger for å gå på IMI-kirkens bibelskole ACTA. Selv om arbeidet med skolens profil ikke er kommet langt, er pastoren tydelig på at skolen startes ut fra ønsket om «å forme disipler til et liv i etterfølgelse».

I denne strategien tror kirkehistoriker Vidar Haanes at Norges snart 130 år lange bibelskolehistorie kan samles. Bibelskolenes to søyler var å gi bibelkunnskap og å utvikle troslivet. Haanes minner om Ole Hallesbys strategi som resulterte i Menighetsfakultetet for å utdanne teologer, ­Bibelskolen i Staffeldtsgate, som utdannet lekfolk, og Kristelig Gymnas, som skulle gi «en undermur». Ansvaret for forkynnelse og kristen vekst var ikke lenger noe som bare lå på prester. Derfor måtte lekfolkets kunnskap styrkes. Misjonssambandet og andre trossamfunn utenfor Den norske kirke tenkte på samme måten.

– I de første hundre årene da det var relativt få nordmenn som tok høyere utdanning, var denne skolesatsingen veldig viktig. Utover på 1950- og 60-tallet ble det vanligere at man tok et år på bibelskole, før man tok en annen utdanning, sier Haanes.

Jesusvekkelse 

1970-tallet domineres av de store ungdomskullene. Samtidig som mange flere søkte høyere utdanning, gjorde Jesus-bevegelsen sitt til at mange ønsket å begynne på bibelskole.

– Hva er likt med de første bibelskolene og de vi har i dag?

– Skolene gir en utrustning til unge mennesker i en avgjørende fase inn i voksenlivet. Skolen retter seg mot lekfolk og ikke primært de som skal studere teologi, sier Haanes.

Verken allmenn- eller kirkehistorikere har viet bibelskolene mye oppmerksomhet. I Dag Kulleruds bok Bibelen. Boken som formet vår kultur er bibelskolene knapt nevnt. Men strategien bak satsingen bibelskolene var en del av, er likevel med. Kullerud peker også på Ole Hallesby og Johan Martin Wisløff som ville at Indremisjonen skulle være en vekkelsesbevegelse og en skolebevegelse.

Han gir et tidsbilde av Indremisjonen i 1923: «Virksomheten blomstret. Hele 900 foreninger spredt over det ganske land, 59 ungdomsforeninger, 49 emissærer under ledelse av hovedstyret, bibelskolen i Kristiania, 13 ungdomsskoler (folkehøgskoler red. anm.), to lærerskoler og en tredel av driften til Kristelig Gymnasium»

Ambisjoner

Karl Johan Hallaråker var sentral i bibelskolenes glansdager på 1980-tallet. Etter tre år som inspektør på bibelskolen i Staffeldtsgate i Oslo, ble han rektor ved Bibelskolen Bildøy i 1983. Etter et hundreår i Bergen flyttet landets første bibelskole til det som i dag er Indremisjonsselskapets ­hovedkvarter på Bildøy.

I Staffeldts gate hadde bibelskolen allerede på 1970-tallet med stort hell startet en musikklinje med lærer Trond Andersen i spissen. På Bildøy ble tanken om den rene bibelskolen forlatt. Elevene kunne velge mellom en musikk- og en medielinje. Kringkastingsmonopolet var opphevet og mange nye kristne nærradioer trengte kompetanse. Etter hvert var skolen også først ute med en KRIK-linje for idrettsungdom.

– Vår idé var at mens folkehøgskolen gir utvikling av natur­gaver, kan bibelskolen ha samme linjer, men med tanke på utvikling av nådegaver. Vi vil utruste kristen ungdom til tjeneste. Fornyelsen ligger i å møte de utfordringene samfunnet og menigheten står overfor. Vi klarte kombinasjonen av røtter og fornyelse, sier Hallaråker.

Åndskamp

I 1996 skrev tidligere Fjellhaug-rektor Dag Risdal (1934-2007) boken Bibelskolen i åndskamp. Hans advarsler ­høres ut som et ekko av åndskampen som bibelskolen sprang ut av. Sent 1800-tall stod kampen på to fronter: Mot «det moderne gjennombruddets kristendomskritiske­ tanker» og mot den ­liberale teologien.

Om åndskampen hundre år senere, skrev Risdal: «For tiden­ pågår det en uhyggelig læreoppløsning innen det gamle, kristne ­Europa. Det er som om demoniske­ krefter er sluppet løs.» Bibelskolen bør bevisstgjøre de unge på åndskampen.

Han fryktet at mange bibelskoler driver med «billigsalg» av «motefag» og advarte mot de nye medie- og musikklinjene som han mente ville viske ut skillet mellom bibelskole og folkehøgskole.

Hans kritikk var rettet innad mot skoler som fristes til å bedre elevrekrutteringen med «populære turer til Syden eller Israel» eller gjøre skolen til en «trivselsplass – med mye fritidsaktivitet eller underholdning».

– Slike tiltak tror jeg – på lengre sikt – vil svekke bibelskolens grunnsyn og målsetting, skrev den tidligere Fjellhaug-læreren.

Vår idé var at mens folkehøgskolen gir utvikling av naturgaver, kan bibelskolen ha samme linjer, men med tanke på utvikling av nådegaver.

—   Karl Johan Hallaråker

Urban misjon 

Samlede elevtall fra 1980-tallet er vanskelig å oppdrive, men flere skoler bekrefter at elevtallet knapt har vært høyere enn på 1980- og 1990-tallet. Friskoleveteran Torgeir Flateby tror tallene fra 1997 kan angi toppåret. Da ble det gitt statstilskudd for i overkant av 1.650 elever. Siden rundt 250 av disse gikk på det som i dag er høgskoler, var det rundt 1.400 bibelskoleelever det året. I år er altså tallet rundt 1.000.

Hallaråker tror fortsatt bibelskolene har store muligheter, men veien fram er neppe å kopiere 1980- og 1990-tallet. Han tror kombinasjonen røtter og fornyelse gjelder fortsatt.

– Religioner og livssyn er ikke lenger eksotiske innslag på TV, men noe i nabolaget. Bibelskolene er viktige i møte med livssynsmangfoldet. De kan forankre kristen ungdom i egen identitet, og samtidig forberede dem til å møte andre med respekt, sier veteranen.

Akkurat dette ville rektor Knut Heng prege Fjelltun-elevene med, hvis de hadde meldt seg i tilstrekkelig antall. Skolen var rettet mot det flerkulturelle samfunnet.

– På tapetet hadde vi en satsing vi kalte Urban Mission, og det skulle handle om utfordringer ved å etablere kristne fellesskap i storbyer i dag, sier Heng.

Uten rause gaver fra trofaste givere ville skolen vært nedlagt for lenge siden. Skolens årlige basar innbringer alene en halv million kroner blant tidligere elever og andre støttespillere. Selv om skolen avvikler i løpet av sommeren, vil Fjelltun Studentheim fortsette som før, og sommerens elevstevne går som planlagt.

Elevflytting 

For fire-fem år siden fikk skolen en tilstrømming av utenlandske statsborgere som ga skolen noen ekstra år. Skolens største utfordring var paradoksalt nok at den ligger midt i området med flest elever.

– Mange ønsker å reise vekk for å gå på bibelskole. Fjellheim i Tromsø har doblet elevtallet i de årene tallene her gikk nedover, sier Heng.

Mange ønsker å reise vekk for å gå på bibelskole. Fjellheim i Tromsø har doblet elevtallet i de årene tallene her gikk nedover

—   Knut Heng
Nå er han opptatt med oppsigelser og avvikling. Målet er å få til ordninger slik at ingen skal behøve å bli arbeidsledige.

– Å fortsette Fjelltun som et ressurssenter for bibel og misjon er en tanke som drøftes. Nedleggelsen kom så brått at det bare har vært luftet. Å drive et senter uten statsstøtte har vært drøftet. Da vil man ikke være avhengige av høyskolegodkjenning og kunne gi mer fleksible kurs av kortere varighet. Men det er tanker som er på visjonsstadiet, sier rektor Heng.

Han mener behovet for bibelundervisning er like stor som før. Kveldsbibelskole for ungdom er aktuelt.

– Våre lærere underviser i slike tilbud som er blitt veldig populært. Det viser at ungdom fortsatt ønsker bibelundervisning, sier rektor Heng.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje