De er i ferd med å oppdage verden, toåringene i Kløverveien barnepark. Fra venstre: Stebastian Pinto Fløistad, Alfred Anker Torp-Rye og Lia Isabella Bye.
Erlend Berge
Tar tidsfordrivet tilbake
Selv barnas lek skal i dag ha en strategi og et mål. Nå ber forskere oss se annerledes på saken.
– Er det tittern på hjørnet?
Liv Wenche Bull har fått øye på to år gamle Alfred. Han skotter frem bak en trelastebil, sender henne et lurt smil, og dukker ned igjen bak bilen. Vi er på Berg i Oslo, i Kløverveien barnepark. Her har Alfred og de andre barna én ting å gjøre: Nemlig det å snuble rundt, klatre i trær og skli på bakken – kort og godt å leke.
Men Kløverveien er en sjeldenhet. Barneparken står igjen som et vitne om en infrastruktur som langt på vei har forsvunnet: den spontane lekens infrastruktur. Skal du i dag samle mange barn i mer enn 20 timer hver uke, holder det ikke å la dem leke sammen ute i en park. Da slår nemlig barnehageloven inn – med krav til pedagogisk personell og målsettinger for barnas læring og utvikling.
Bestill abonnement her
KJØP
