Åndenes avmakt

Ek Ång Kar
Sat Naam
Siri Wa-he Guru
(En skaper har skapt dette skaperverket
Sannhet er Hans navn
Ubeskrivelig stor er Han ubegrensede visdom)…

(fra Aqurian Sadhana Mantraer)

Trommer, gitar og kastanjetter ledsager lyden av stemmer. Klokken er sju om morgenen, og 15 kvinner sitter i halvsirkel i et rom i Kundalini Yoga Skolens lokaler på Steinerhøgskolen i Oslo. De fleste er hvitkledde, flere har dekket hodet med turban.
I full konsentrasjon synger de seg gjennom 40 minutter med mantraer. Kvinnene er norske, men språket ukjent. I 22 minutter gjentar de «Wahe Guru Wahe Guru Wahe Gur Wahe Jiou» («Stor og ubeskrivelig er den ubegrensede visdommen til skaperen»), i ulike toneleier.
Hvorfor de er her? For å bli lærere i kundaliniyoga. Men like viktig:
– Det handler om å få kontakt med egen åndelighet. Livskraften og bevisstheten i oss selv, sier deltaker Marit Leiros.
LES MER: Nærmer seg Gud med yoga i kirken

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge. På vår liste over de 100 mektigste står blant annet personer innen alternativbevegelsen. Finn ut hvem her.

Åndelig orientering

Kundaliniyogaen som Holmestrand skal kurses i å lære til andre, regnes som den mest åndelige orienterte av praksisene som utgjør yoga. For bare fem år siden, da Kundalini Yoga Skolen her i Oslo startet opp, fantes kundaliniyoga knapt i Norge. Nå tilbys kurs ved alt fra treningssentre på Fitjar til Toten til Den norske Turistforenings hytter i fjellheimen.
Interessen for kundaliniyoga er symptomatisk for nye strømninger som har vokst frem i Norge de siste tiårene, og gjerne kalles nyåndelige eller alternative. Blant annet har rundt halvparten av befolkningen vært til alternativ behandling. Om lag like mange tror «Snåsamannen», Joralf Gjerstad, har helbredende evner.
– Mange nordmenn har blitt interessert i fenomener som å ha kontakt med de døde, astrologi, og det å kunne se inn i fremtiden. Vi ser at slike forestillinger – som gjerne tas til inntekt for det nyåndelige - har bred støtte i befolkningen, sier religionsforsker Pål Ketil Botvar ved Kifo (Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning).
LES OGSÅ: Halvparten tror på liv etter døden

Etter å ha meditert, chantet og gjort yoga siden før sola sto opp, er det tid for frokost for yogalærer-studentene Ingrid Lien (f.v)., Bjørg Jarstad, Alexandra Spalek, Kajadilani Fiiksdal. Jakob AnandRaj Schaible (t.h.) driver Kundalini Yoga Skolen i Oslo sammen med Salila Gyanjot Vestøl.

Monopolet utfordres

Det igjen har utfordret Den norske kirke. Da de første nyåndelige strømningene dukket opp, hadde statskirken hatt så godt som monopol på nordmenns religiøse fortolkning i nesten tusen år. Så seint som for 140 år siden var 99,6 prosent av alle nordmenn medlem av statskirken, og i 1950, 75 år senere var tallet 97 prosent.
60- og 70-tallets alternative orientering skulle endre på det. Nye impulser i en miks av Californias hippie-bevegelse, østlig religion og vestlige verdier toget inn. For første gang ble nordmenn eksponert for alternativer til kristentro i stor skala.
Konkurransen skremte kirken:
– Kirkens første tilnærming til dette var preget av å se på det nyreligiøse som en nærmest kjetteraktig tankegang. Det var om å gjøre å avsløre de feilaktige oppfatningene som eksisterte, forteller Per M. Aadnanes.
Han er professor i systematisk teologi, og har forsket på kirkens møte med nyreligiøsitet.
Aadnanes forteller at kirken kjente seg under press fra flere fronter. I starten var kristne organisasjoner og aviser mest opptatt av å avsløre nyreligiøse grupper som ga inntrykk av at de representerte kristendom, som den populære bevegelsen Children of God. Kirken trodde først de var del av den karismatiske Jesus-vekkelsen, men da det kom frem at den var tuftet på fordekt nyreligiøst tankegods fikk flere kristne seg en real støkk.
Bispemøtet begynte å advare mot slike bevegelser som seilte under falskt flagg. Mistenksomheten mot andre nyreligiøse bevegelser, som Transcendental Meditasjon, økte.
– Advarslene kom fra mange hold. Medier som Vår Kirke, Kirke og Kultur, Vårt Land, Bispemøtet og den kristelige studentbevegelsen. Det gjaldt å forsvare den lutherske kristendommen mot de nye, religiøse bevegelsene, sier Aadnanes.
Utover 80-tallet vokste motstanden. I løpet av dette tiåret økte antallet nordmenn som sa de var interesserte i fenomener som astrologi og sjelevandring. Åndeutdrivelse og bevegelser som Scientologikirken fikk mer oppmerksomhet. Etter initiativ fra en gruppe kristelige studentorganisasjoner i Oslo, tok også Bispemøtet i Den norske kirke etter hvert initiativ for å sette ned et utvalg som kunne kartlegge disse nye fenomenene.
Samtidig oppsto det flere debatter knyttet til sensasjonspregete saker om okkultisme og sekter. En av dem, den såkalte Os-saken i 1978, der en gruppe prester i Bergen ble tatt for demonutdrivelse av en ung kvinne, slo hardt inn i kirken. Diskusjonen rundt hvorvidt prester som var frimurere burde melde seg ut av kirken – på grunn av påstander om at frimurerne leflet med bevegelsen kalt New Age, skapte også rabalder.
– Det oppsto en hysterisk frykt for new age-bevegelsen, hevder Aadnanes.
New Age var, snarere enn én bevegelse, mer løselige organiserte nettverk med en miks av praksiser koblet til østlig religion, dypøkologi og gamle naturreligioner som innvarslet at en ny, åndelig tidsalder var i emning: Vannmannens tidsalder (Age of Aquarius).
– Kirken så på dette som en ny folkereligiøsitet, som konkurrerte med den kristne kulturarven. Konkurransen kunne utvanne den kristne forestillingsverdenen, og gjøre den mindre presis og mer diffus, sier Aadnanes.
LES OGSÅ: – Uklokt av biskopen å anerkjenne Snåsamannen

Kundaliniyogalærer Salila Gyanjot Vestøl er vokst opp med en mor fra sterkt kristelig miljø i Kragerø, og en far fra en sterkt muslimsk familie. Både foreldrene og Gyanjot Vestøl har etter hvert funnet sin egen åndelige vei. For fem år siden startet hun og mannen Jakob AnandRaj Schaible Kundalini Yoga Skolen i Oslo.

«Fy, fy»

Denne motstanden mot de åndelige bevegelsene har fremmedgjort mange for kirkens budskap. Det mener i hvert fall flere av kundalinistudentene som Vårt Land møter en grytidlig morgen i Oslo.
– I kirken er det mange som ikke tør å snakke åpent om spiritualitet. Det er litt sånn «fy fy» og «hysj, hysj»-stemning. Mens i kundaliniyoga ser vi Gud som noe som er overalt. En universell kraft som er i naturen, oss alle og alt rundt oss hele tiden. I kirken opplever jeg at det perspektivet blir borte, sier kundalinistudent Bjørg Jarstad.
Hun og de andre studentene spiser frokost i yogaskolens lokaler, etter to timer med fysiske øvelser og chanting. Her jobber de med å utvide bevisstheten sin ved å bli mer tilstede i livene sine, slik yogalærer Salila Gyanjot Vestøl uttrykker det. De jobber med å praktisere ulike pusteteknikker, meditasjon, mantra og lysvibrasjoner, i tillegg til at de jobber med noe som heter kriyaer, yogasett med spesifikke øvelser i en viss rekkefølge. Det optimale er å starte hver dag med Sadhana – yoga, chanting og meditasjon, som i dag.
Flere av dem forteller om opplevelsen av «å komme hjem» gjennom kundaliniyoga. De får en frihet her de ikke får i kirken.
Én forteller at hun er oppvokst i en kristen tradisjon og fortsatt finner fortsatt mye der. Men hun strever stadig med å kalle seg kristen.
– I kristendommen har svarene jeg har lett etter alltid druknet i pålegg om hva jeg skal gjøre, og frykten for straff om man gjør noe galt. Det har skapt en motstand i meg som har gjort det vanskelig å ta trosbekjennelsen inn. Alle dogmene i kristendommen har stått i veien for å se Jesus, forteller Marit Leiros.
Leiros mener hun forstår Jesus bedre etter at hun begynte med yoga.
– Jeg har strevd med å forstå en del av det som står i Bibelen, og som Jesus sier. Men etter at jeg begynte med yoga, forsto jeg Jesus bedre med hjertet mitt.
Hun avbryter seg selv.
– Uff, det blir så sterkt. Det er så eksistensielt for meg på så mange måter. Jeg har møtt kristne som har blitt veldig skeptiske når jeg snakker om yoga. De tror det vil føre dem bort fra Jesus. Så sitter jeg jo og har opplever det akkurat motsatt, nemlig at jeg forstår den kjærlighetskraften som Jesus representerer gjennom min yogapraksis.
LES OGSÅ: – Yoga har styrket min tro

Lite utviklet rom

Elisabeth Thorsen, ledende domkirkeprest i Oslo, har opplevd at flere har kommet til henne med lignende erfaringer. Det har fått henne til å reflektere over hva de alternative miljøene tilbyr som kirken ikke kan gi, og hvorfor flere føler på at det ikke er «lov» å forene praksisene med kristen tro.
– Ofte er det å søke seg inn mot alternative miljøer et tegn på at man vil være i utvikling eller søke nye veier, for eksempel etter en krise, et dødsfall, eller et brudd med noe i livet. Her har de alternative miljøene hatt mange flere tilbud som møter hele mennesket, sier Thorsen.
De fleste av disse tilbudene kan fint forenes med kristelige innsikter og visdom, mener domkirkepresten. Selv har hun hatt mye glede av teknikker fra yoga, som blant annet har hjulpet henne med å minske prestasjonsangst på prekestolen.
– Men kirken har ikke lagt stor vekt på å jobbe med å utvikle rommet for dette. For mennesker som har vært med i organisert kristendomsutøvelse, som bibelgrupper, kan det derfor være vanskelig å få forståelse i det kristne miljøet for at de trenger noe annet eller noe mer. De som ikke er med på den samme reisen kan oppleve det som en kritikk og spørre: Er det ikke nok å komme inn og søke sammen og be? Hvorfor må en søke etter noe annet?
LES OGSÅ: For første gang tror et flertall ikke på Gud

Nye retter på menyen

Uansett hvordan de har blitt møtt i kirken, er det sikkert at flere nordmenn etter hvert har blitt som Leiros: De kombinerer kristen tro med nyåndelig praksis. Da Pål Ketil Botvar og kolleger ved Kifo for noen år tilbake skulle studere kristne som hadde meldt overgang til nyåndeligheten, fant de ikke mange.
Det forskerne fant var imidlertid at mange ble stående med ett bein i hver leir. I undersøkelsen til Kifo sa to av ti i de nyåndelige miljøene at de var kristne. Over halvparten svarte at de hadde hentet åndelig eller spirituell inspirasjon fra kristendommen.
En helt naturlig utvikling, mener Prem Satyam.

Nye, åndelige strømninger har funnet fotfeste i den norske befolkningen de siste tiårene. Åndelig orienterte yogapraksiser som kundaliniyoga har inntatt treningssentre fra Toten til Fitjar.

Han befinner seg et par kilometer unna kundalinistudentene, på reiki-workshop på Unity Senter for integrert medisin og økt bevissthet.
– Samfunnet i Norge har åpnet seg opp på mange måter de siste årene. Tenk på mattilbudet. Jeg er så gammel at jeg husker når pizzaen kom til Norge. Siden har taco overtatt for kjøttkaker, sushi og tapas er på menyen. Den samme åpningen gjelder åndelig næring, sier han.
Satyam, som er navnet han bruker i alternative kretser, vokste opp med søndagsskole, Tensing, og en bestemor som drev bygdas bedehus. For ti år siden ble han nysgjerrig på den alternative verdenen.
– Personlig er jeg av typen, ja takk, begge deler. I gamle dager, da prestene forvaltet virkeligheten, var det ikke noe valg. Du kunne bli utstøtt. Nå kan vi på en helt annen måte velge vår egen virkelighet, sier Satyam.
På workshop i reiki, en japansk healingmetode fra 1922, får han tilført både ro og energi. Under workshopen denne torsdagskvelden gir flere av deltakerne uttrykk for det samme. Etter at Seiff har utført det hemmelige ritualet hjerteinnvielsen, som skal gi deltakerne en spesiell form for helbredende energi – reiki - i egne hender, deler de opplevelsene med å hele hverandre. En sier at han kjente en veldig lading i kroppen, en annen merket en ekstra mykhet bre seg inn. En tredje melder om energiblokkeringeringer som løsnet.
Reikimester Liv Seiff, som leder samlingen, forteller at reiki ikke er noe religion, men et sted mange kommer fordi de har det vondt, eller ting ikke er slik de vil ha det i livet sitt.
– De er i ferd med å åpne en dør inn i livene sine, der de blir mer bevisst på det åndelige, sier Seiff.
LES OGSÅ: Ola Nordmanns «åndelige lengsel» retter seg ikke nødvendigvis mot religion

Fyller tomrommet

Etter hvert har også en lignende bevissthet vokst frem i kirken. Flere åpnet for at nye åndelige impulser også kunne ha dem noe å lære.
Gjennom 80- og 90-årene begynte også flere prester å ta til orde for at det hadde vokst frem en reell «åndelig lengsel» i befolkningen, som også kirken burde ta på alvor. Mot slutten av tusenåret, i 1999, ble Kirken i møte med den åndelige lengsel i vår tid hovedtema på Kirkemøtet i Den norske kirke.
Som en del av denne utviklingen ble dialogsentre ble etablert, grupper og utvalg som skulle se på de nye, religiøse strømningene vokste frem. Eldre kristen mystikk ble hentet frem som konkurrent til østlige praksisformer.
I 2016 fremstår tidligere fordømte praksiser som nærmest stuerene. I dag brukes meditasjonsteknikker og østlige importerte syngeboller blant annet i bønn i kirkens egne rom. I Moss har den første instruktøren i kristen-yoga startet opp.
– Fortsatt er tilnærmingene til nyreligiøsitet ulike. Den gamle bedehuskristendommen er nok fortsatt veldig avvisende til den nye åndeligheten. Men på mer offisielt kirkelig hold, har det utviklet seg åpnere og mer dialogpregede holdninger, forteller Aadnanes.
Nyorienteringen har gått såpass langt at den til og med har nådd den amerikanske avisen New York Times. I fjor høst kunne de melde at «Norge har en ny lidenskap: Spøkelsesjakt»– med referanse til blant annet at Den norske kirke i 2013 innførte en liturgi for velsignelse og forbønn av urolige hjem, og at en halv million benker seg foran «Åndenes makt» hver uke.
– Gud er vekk, men ånder og spøkelser fyller vakuumet, bekreftet metodistprest og teologiprofessor Roar Fotland til avisen.

LES OGSÅ: Han er 88 år og fortsatt på makt-toppen

Individ-kultur

Når forskerne skuer bakover, ser de at den nyåndelige bevegelsen har øvd en tydelig innflytelse over nordmenns tro. Selv om miljøet aldri ble så stort og organisert som kirken fryktet, har ideene fått et realt fotfeste i befolkningen.
– Det er ikke snakk om makt over tro i tradisjonell forstand, men innflytelse i form av at ideene de formidler påvirker andre sektorer i samfunnet, sier Pål Ketil Botvar i Kifo.
Det gjelder alt fra helsevesenet, gjennom alternativ terapi, til politisk dynamikk gjennom tankegodset til Miljøpartiet de Grønne. Og kirken.
– Kirken har mistet innflytelse til nyåndeligheten, sier Aadnanes.
Han mener kirkemakten i dag er latterlig lav.
– Kirken har tapt mye av sin appell, og har nesten ikke makt i åndelige spørsmål i dag. Det er en bedrøvelig historie, sier teologen.
Han ser utviklingen som en effekt av hele senmoderniteten, der hele den vestlige kulturen har vendt seg mot å sette individets egen frihet i høysetet. Men det gir ikke den nyåndelige bevegelsen i seg selv makt, mener han.
– Den er så lite organisert at noe makt har den ikke. Jeg er heller fristet til å si at mediene, som sitter og plukker ut det som er interessant, har makt. Se på hvordan de blåser opp engleskolen til prinsesse Märtha Louise og Snåsamannen til sensasjoner. Og gjennom sosiale medier og ny teknologi blir dette enda mer flyktig. Folk får nye måter å orientere seg på, sier Aadnanes.

Offentlige personligheter som prinsesse Märtha Louise har økt interessen for nyåndelige strømninger. Her fra boksignering under alternativmessen.

Ønsker ikke makt

Makten er heller ikke noe de som driver med nye, åndelige praksiser ønsker å ta selv. Reiki-deltaker Satyam sier han oppfatter det som meningsløst å tro at noen har monopol på sannheten. Og på Kundalini Yoga Skolen beskriver de snarere fraværet av autoriteter og doktriner som det som appellerer.
– Vi har ikke noe hierarki, og er veldig opptatt av at lærerne ikke er guruer som sitter på sannheten. Vi er likemenn som er opptatt av at hver enkelt kan ta styring og egne valg selv, sier yogalærer Salila Gyanjot Vestøl.
Student Tone Nilsson Sandø forteller at da hun først startet med kundaliniyoga, ble hun redd for at hun måtte «stå for alt det her».
– For eksempel er jeg ikke vegetarianer og vil ikke slutte å spise kjøtt. Jeg synes det klør å gå med turban og har ikke tenkt å begynne med det. Da jeg først hørte om disse praksisene, trodde jeg at jeg måtte slutte.
Etter hvert forsto hun at hun kunne bestemme selv.
– Jeg fant min vei, og nå tester jeg ut hva som kjennes bra ut for meg. Det viktige er hva jeg selv trenger å strekke meg etter.

LES OGSÅ: – Religiøs makt må kartlegges

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge. På vår liste over de 100 mektigste står blant annet personer innen alternativbevegelsen. Se maktkartet  her.

Kilder:
Per M. Aadnanes: Gud for kvarmann. Kyrkja og den nye religiøsiteten (2008)
Inger Furseth (red.): Religionens tilbakekomst i offentligheten (2015)
Siv Ellen Kraft: Hva er nyreligiøsitet? (2011)