Derfor støttet biskopen nyhedningene

Vårt Land forteller i dag om den nyhedenske bevegelsen som tok mål av seg å bli Nazi-Tysklands offisielle religion. Her omtales den norske biskopen Kristian Schjelderups sympati med denne bevegelsen og dens leder, Jakob Wilhelm Hauer.

Fortellingen om Schjelderup og Hauer er også kort omtalt i en av Kjartan Fløgstads romaner, Magdalenafjorden fra 2014.

Men Pål Repstad, som har skrevet biografi om Schjelderup, mener ettertidens historiefortelling ikke legger nok vekt på at Schjelderup også var tidlig ute med å ta avstand fra tankegodset som preget nazi-Tyskland.

– Allerede i 1936 advarer han mot antisemittismen og nasjonalismen som preger den nyhedenske bevegelsen, sier Repstad.

LES OGSÅ: Dette var den nyhedenske bevegelsen som biskopen ble fascinert av.

Forme kristendommen

– Han må da ha kjent til Hauers syn på jøder før dette?

– Som biograf kan jeg selvsagt ikke krype inn i hodet hans, men Schjelderup hadde ofte hadde et tillitsfullt forhold til folk han likte. Og da var han også litt selektiv med hva han tok inn. Bakgrunnen for at han en stund, og kanskje lenger enn han egentlig kunne forsvare selv, beholdt kontaktene i Tyskland, var hans visjon om å forme en tidsmessig kristendom, sier Repstad som er religionssosiolog ved Universitetet i Agder.

LES OGSÅ: Yoga skulle hjelpe offiserene i dødsleirene til å slappe av

Bruddet

Hele livet var Schjelderup opptatt av å forene kristendom og modernitet.

– Derfor hadde han også i en periode sansen for Hauers forsøk på å koble religionen tettere på folks livsfølelse. Men så snart han tok inn over seg at for Hauer og andre så fikk denne livsfølelsen form av en aggressiv og diskriminerende nasjonalisme, så brøt han med dem. Han tok sterk avstand fra hovedtrekkene i nazismen alt i boken På vei mot hedenskapet, sier Repstad.

Erfaringene fra Tyskland førte Schjelderup i retning kirken, mener Repstad:

– Vi skal ikke glemme at Schjelderup aldri sto så fjernt fra kristendommen som midt på 30-tallet. Det var blant annet skuffelsen over at flere av hans liberalteologiske venner i Tyskland ble nazister som bidro til at han mot slutten av 30-tallet vendte seg i retning av en mer kirkelig kristendom, sier han.

LES OGSÅ: Historien bak Deutsche Glaubensbewegung.