Husker du nyhetsåret som gikk?

Grønn villvekst blant blå og røde

Lokalvalget ga toblokkspolitikken et spark på leggen: Miljøpartiet De Grønne (MDG) vippet frem rød makt i Oslo og fikk lokalt gjennombrudd.

I vest møtte Vårt Land også flere prester som drev valgkamp for partiet. Selv om MDG nå har 231 representanter i kommunestyrer, er bare Rasmus Hansson på Tinget.

Partiet nekter å velge mellom rød eller blå blokk. Foran stortingsvalget har også sentrumspartiene nå fått en konkurrent.

Glad, grønn valgnatt i Oslo. Foto: Erlend Berge

Bilder av islam

Da Truls Bølstad konverterte på 50-tallet ble han muhammedaner. På 60-tallet kom fremmedarbeiderne, eller pakistanerne, som så skiftet navn på ny: Muslimene, sier vi i dag.

Vi bestemte oss for å vise frem litt av denne mosaikken i serien Bilder av islam. Vi dro til Grønland i Oslo og islams kvinneforkjempere, til Marokko og mystikerne som bruker perler som våpen mot fundamentalisme. Vi snakket med koranforskere, konvertitter og eneste journalist som noen sinne møtte Osama bin laden.

Målet? Å bli klokere, og å se at islam er mye mer enn IS. Kanskje har dét aldri vært viktigere enn i år.

Truls Bølstad ble kalt muhammedaner da han konverterte til islam. Dagens muslimer er mangfoldige. Foto: Bård Bøe

Unnskyldningen

2015 var et begivenhetsrikt år for taterne/romanifolket. Vollebæk-utvalget la fram utredningen om myndighetenes fornorskingspolitikk mot minoriteten, og det kom en unnskyldning fra Kirkens sosialtjeneste (KS) for forløperen Hjemløsemisjonens rolle i denne. Kapital avslørte mistenkelige forhold ved forvaltningen av den kollektive erstatning til gruppen. Vårt Land fortalte at romaniorganisasjonene sliter med å enes om oppreisningen de vil ha fra KS.

Generalsekretær i Kirkens sosialtjeneste, Helmut Liessem, sa unnskyld til romanifolket. Foto: Scanpix

Religionsfrihetens rolle

Serien «Fri?» ble sparket i gang 13. april. Den så på hvordan menneskerettigheten tros- og livssynsfrihet i et stadig mer religiøst mangfoldig Vest-Europa tvinger statene til å tenke gjennom sitt forhold til religion på nytt på en rekke områder.

Vårt Land skrev senere om at vestlige land har gjort trosfrihet til utenrikspolitisk mål, og at en internasjonal gruppe folkevalgte for trosfrihet - med Abid Raja i spissen - har vokst kraftig.

Mer om det i 2016.

Venstres Abid Raja arbeider for trosfrihet. Foto: Erlend Berge

En ring for fred

Etter terrorangrepene på synagogen i København, diskuterte norske unge muslimer på Facebook: Hvordan kunne de vise at norske muslimer støttet norske jøder? De laget arrangementet Fredens ring og havnet i verdensnyhetene.

Lørdag 20. februar slo 1.300 mennesker ring rundt synagogen i Oslo i kampen mot jødehat. Overrabbiner Michael Melchior hadde beskjed fra far til den danske jøden som ble drept i Danmark.

– Du må si til de unge muslimene i Norge at de har gitt meg håp. De har gitt meg grunn til å leve.

Fredens ring rundt synagogen i Oslo ble kopiert i flere land. Foto: Scanpix

Rømte prestegårdene

Da det ble slutt på boplikten for prester i september, fikk mange prester et tøft valg. De fikk tilbud om å bo i presteboligen, men da måtte de betale fordelsskatt på forskjellen mellom den subsidierte leien og markedsleie. For mange resulterte det i et kraftig utgiftshopp, til tross for lønnskompensasjon. Mange har valgt å flytte ut, både prester, proster og biskoper. Prost Berit Øksnes i Asker er en av dem. Hun risikerte et skattekrav på 200.000 kroner for å fortsette å bo i den fredede prestegården.

Berit Øksnes har nå flyttet ut fra prestegården i Asker. Foto: Erlend Friestad

Dødsvarme kapell

Når lik brennes på Alfaset krematorium i Oslo, brukes overskuddsvarmen til å varme nabokapellet. Det er imidlertid mer varme igjen, og krematoriets forslag er å dele overskuddvarmen med Oslos beboere.

Etikken hindrer Hafslund Varme i å bruke overskuddsvarmen.

– Det er ikke noe problematisk i dette, mener etikeren Ole Martin Moen. Den samme konklusjonen dro Dansk etisk råd i 2005. I dag varmer Ringsted krematorium i Danmark opp 600 husstander.

– Det at døde skal «komme tilbake» og varme hjemmene våre, kan nok virke ubehagelig for noen, sier etiker. Foto: Bård Bøe

Næring for troen

Det føles som de har vært her lenge, men det er faktisk ikke mer enn halvannet år siden de svartkledde jihadistene i den såkalte Islamske staten (IS) dukket opp på Vestens radar. Like lenge har de ventet utålmodig i den lille landsbyen Dabiq i Nord-Syria. Ifølge apokalypselæren de lener seg på, skal det siste slaget før endetiden stå her. IS-profetien sier at 80 flagg skal samle seg mot dem. Etter Paris-terroren har det oppstått en storkoalisjon. Det gir mer næring til de bokstavtro soldatene.

– Her begraver vi den første amerikanske korsfareren i Dabiq, sa IS' sjefsbøddel Mohammed Emwazi i en video. Foto: Skjermdump

Ei religiøs reise

I sommar besøkte vi ein moské, eit buddhisttempel, den katolske kyrkja, eit ortodoks kloster og ein kyrkjelyd på Hedmarken – for å nemne nokre. Målet med serien Det religiøse Noreg var å vise kva forhold desse trussamfunna har til dei rundt seg. Tempelet låg til dømes midt i eit bustadfelt, klosteret i ei bygd med 140 innbyggjarar.

Konklusjonen må bli: Jo meir nyfiken ein er, og jo meir ein veit om kvarandre i eit lokalsamfunn, dess betre blir stemninga.

– Her begraver vi den første amerikanske korsfareren i Dabiq, sa IS' sjefsbøddel Mohammed Emwazi i en video. Foto: Skjermdump

Humanitære spioner

En amerikansk hjelpeorganisasjon, ledet av den kristne forretningsmannen Kay Hiramine, har prøvd å smugle spionutstyr inn i Nord-Korea for USA, avslørte nettavisen The Intercept.

Avsløringen bekrefter Nord-Koreas mistanke om at gode hjelpere brukes til å undergrave regimet. Hjelpearbeidere lever nå farlig.

Etterretningsfolk prøver å utnytte humanitære organisasjoner, viste vår artikkel. Også Kirkens Nødhjelp opplevde dette i den første Etiopia-Eritrea-krigen.

Kay Hiramine (t.v.) mottok en pris fra George W. Bush i 2007. Da hadde han hatt smugleroppdrag for Pentagon. Foto: Scanpix

Fangene vi sendte vekk

19. mai gav KrF sin støtte til regjeringen om å leie 242 soningsplasser i nederlandsk fengsel over fem år. For første gang sendte Norge fanger, dømt for forbrytelser begått i Norge, ut av landet for å sone.

Mange ble sendt mot sin vilje. En av dem, Morten Holstad, sto frem i Vårt Land dagen før han skulle sendes, og fortalte om hvordan det føltes å skulle bli tvangssendt bort fra familie og venner. Han og tre medfanger har nå gått til sak mot Den norske stat.

Morten Holstad mente at familien hans ble straffet da han måtte til Nederland. Foto: Erlend Berge

Den eldre garde

3. oktober i år skreiv Victor Hellern (87) eit innlegg i Vårt Land, der han fortalde om korleis det er å bli gammal. Han inspirerte oss til å finne fleire over 80 som vi kunne snakke med. Resultatet vart serien Eldregarden.

Vi ville få eit innblikk i kvardagen til dei eldre i samfunnet – kva er vanskeleg, kva er viktig, kva gjer du no som du ikkje gjorde før? Svara som kom var både morosame og triste. Men glimt i auga hadde dei, alle som ein.

Den mentale påkjenningen av å bli svaksynt er stor. Du må gi avkall på alt du driver med, sier Per Svendby (88). Foto: Erlend Berge

Slått og kalt «en skam»

Ingeborg Midttømme hevdet at norske biskoper ikke kunne ordinere lesbiske Hanne Marie Iaursulëel Frostlid som prest. Senere sa Midttømme at andre biskoper enn henne kunne gjøre det.

I sommer oppsøkte en kvinne Frostlid rett før en gravferd og slo til henne i ansiktet. Kvinnen sa at Frostlid var en skam for kirken. Frostlid anmeldte slaget.

Prest Einar Ekerhovd mente at Frostlid burde snudd det annet kinn til. Hans biskop, Halvor Nordhaug, likte ikke det. Ekerhovd ba så om unnskyldning for kommentaren.

En kvinne slo til Hanne Marie Frostlid fordi hun er homofil. Foto: Erlend Berge

Som om vi var der

De siste to årene har vi forsøkt å gjøre de kristne høytidene mer tilgjengelig for folk flest.

Det begynte som en litt vill og gal ide. Hva om vi lager journalistikk på pinse, påske og jul? Skepsisen bredte seg, med rette. Dette kan gå fryktelig galt og bli skikkelig teit, tenkte vi. Men vi lot oss ikke stoppe av det og tok en råsjanse.

Nå har vi laget tre konseptaviser der vi rapporterer fra høytidene som om vi faktisk var til stede som reportere da det skjedde. Tilbakemeldingene har vært overstrømmende gode. Avisforsiden og konseptet da vi gjorde påsken er noe av det beste som har vært laget i Europa det siste året, mener juryen i European Newspaper Awards.

Se også grafikk i toppen av artikkelen over årets viktigste nyhetshendelser.