Da julens tre-enighet nesten brast

– Dette blir bedre og bedre... Disse to er kjempeflinke, sier skogforvalter Knut Johansson, og nikker mot to politikere som står og sager i et høyt grantre.

Den ene, en islandsk ordfører med en frakk som passer bedre på Karl Johan enn her i skogen. Den andre, en norsk varaordfører med rød topplue og lusekofte.

Treet de hugger har stått og godgjort seg i Maridalen i Oslo i femti år. Nå skal det fraktes over sjø og land, helt til Reykjavik på Island.

[ LES FLERE ADVENTSSAKER HER! ]

Ville kappe

Treet er ikke alene. Etter andre verdenskrig har norske byer shippet slike enorme planter til byer over hele Europa.

Juletreet på Trafalgar Square i London, er mest kjent. Men også Amsterdam, Hamburg, Newcastle, Berlin, og den vesle byen Noordoostpolder er eksempler på byer som får grønn pynt fra ulike steder her hjemme.

LES OGSÅ: «Jeg er imot snikfjøsnissifiseringen av landet vårt»

Oslo har i mange tiår gitt juletrær til Reykjavik og Rotterdam. Men da Fabian Stang, daværende Osloordfører, i fjor prøvde å begrense tradisjonen, ble det opprør både på Island og i Nederland.

For man hugger ikke i tradisjonene.

Mangelvare

I Oslos 160.000 dekar med skog, er det bare et fåtall som er pene nok, høye nok, og innenfor kranrekkevidde, altså 30 meter fra veien, til å bli vennskapsgaver.

Det forteller Knut Johansson og tar oss med inn mellom grantrærne på jakt etter et såkalt London-tre.

De plukker ut grantrærne som skal til byer i utlandet, Oslos skogforvaltere: Jon Karl Christiansen, Knut Johansson og Lasse Henriksen. Foto: Erlend Berge

Dette er hedersbetengelsen på de aller flotteste trærne i Oslos skoger – trær som i dag er blitt mangelvare. For i flere år ga Oslo kommune villig vekk julegran til kjøpesentrene. Brått hadde de knapt trær igjen til å oppfylle de gamle vennskapsavtalene.

Det har vært viktig kulturelt og historisk både for oss og Reykjavik. Derfor gjør vi det.

– Khamshajiny Gunaratnam, Oslos varaordfører.

Skogforvalterne fører derfor en streng dyrkepolitikk. Årlig leter de opp små fine trær, som de gjødsler og sørger for at får nok lys. Omkring 500 trær er i dag i produksjon. Bare 3-4 av dem er akkurat i år et mulig London-tre.

Også treet som Reykjavik-ordføreren i dag skal få med seg hjem, var lenge påtenkt til Trafalgar Square. Så oppdaget skogforvalterne en defekt.

– Så Reykjavik får B-varen?

– De får et særdeles fint tre. Men i dag er det 17 meter. Et London-tre må være 21 meter. Hadde dette vokst videre, ville stammen vokst i en bue, sier Knut Johansson.

Hilsen Albert

På grunn av transporten, må treet ha naturlig perfekt frodighet og symmetri. Det er ikke bare å «jukse litt», slik man kan med trærne som settes opp på torg her hjemme, i form av å skjøte på en kvist. Da mister det elastisiteten og spensten, og kan knekke under transport.

LES OGSÅ: Len deg tilbake og gjør jula grønnere

Noen ganger har det likevel gått helt galt. Da har skogforvalterne måttet improvisere.

Island-grana veier 620 kilo. Den fraktes med det islandske rederiet Eimskip, fra Fredrikstad til Reykjavik. Foto: Erlend Berge

Enten ved at de har sneket seg ut igjen i skogen igjen og skaffet et helt nytt tre. Eller ved å spjelke toppen, slik de en gang gjorde da Albert Nordengen var ordfører på 80-tallet.

– Da skrev jeg også inn en liten hilsen til Margaret på toppen, sier Lasse Henriksen og humrer.

– Kona di?

– Nei, Margaret Thatcher, forteller skogforvalteren.

«Sorry, hilsen Albert», sto det.

Uten takkebrev

Reykjavik-treet heises nå med en kran ned på en ventende bil. Men det må kuttes før det kan reise videre. Treet kan bare være tolv meter når det skal seile over havet i en container.

Å la det ligge på dekk, er for risikofylt. Ett år blåste nemlig alle nålene av.

Julen kommer ikke før vi har tent Oslograna.

– Dagur Eggertsson, ordfører i Reykjavik.

Container er forøvrig ingen sikkerhet. Det ble klart den ene gangen Oslo leverte tre til Japan. Som med treet som nå reiser til Island, måtte Japantreet også inn i en container. Og her var det snakk om en flycontainer. Treet kunne derfor være maks ti meter langt.

Men da skogforvalterne kom til flyplassen, viste det seg at treet fortsatt var for langt. Containeren var dessuten mye smalere enn antatt.

LES OGSÅ: For første gang skal foreldrene komme til henne i jula

Løsningen ble å kappe treet på skrå i to, samt å kappe grenene halveis av, for deretter å bøye dem inn. Treet ble med andre ord et byggesett.

Oslo fikk aldri noen ny forespørsel fra Japan.

– Jeg tror ikke vi fikk noe takkebrev heller, humrer Henriksen.

Miljøet

Men på Island er befolkningen takknemlige.

Derfor møtte tidligere ordfører Fabian Stang liten forståelse da han argumenterte med at kommunen ville spare 180.000 kroner på å droppe treshippingen – for ikke å snakke om miljøgevinsten.

Dagens hogstkvinne er varaordfører Khamshajiny «Khamzy» Gunaratnam fra det nye rødgrønne byrådet, de som er blitt kjent for å skulle bryte tradisjonen med biler i sentrum.

– Hvorfor videreføre treshippingen?

– Oslo-treet er veldig populært på Island. Det har vært viktig kulturelt og historisk både for oss og Reykjavik. Derfor gjør vi det.

– Til tross for miljøkonsekvensene?

– Det kan ikke jeg kommentere.

Selvberget

I Rotterdam feires det jul for første gang uten et Oslo-tre.

På Island lyktes de å beholde treet – selv om det forblåste landet i dag er selvberget med trær. Det er blant annet på grunn av en norskstøttet skogplantestasjon.

LES OGSÅ: Her er juleskikkene som forsvant

Og i fjor kunne islendingene derfor, for første gang, selv sende en 12 meter høy hjemmedyrket edelgran som gave til innbyggerne i Torshavn på Færøyene.

–  Vi diskuterer i dag om vi skal endre tradisjonen med Oslotreet. Så vi får se. Om vi i stedet skal benytte trær som nordmenn plantet på Island, sier Reykjavik-ordføreren og legger til:

– Det som uansett ikke endres, er det sterke vennskapsbåndet mellom Oslo og Reykjavik. Julen kommer ikke før vi har tent Oslograna, sier Dagur B. Eggertsson.