«Naar man saa steg renset op af Badet og iførte sig de rene Klæder, som vare lagt til rette» var du klar til å ta imot «Høitidens Stemning» skrev sosiologen Eilert Sundt i boken Om Renligheds-Stellet i Norge (1869) Bildet er fra boken «Jul i Norge» av Ørnulf Hodne.
«Naar man saa steg renset op af Badet og iførte sig de rene Klæder, som vare lagt til rette» var du klar til å ta imot «Høitidens Stemning» skrev sosiologen Eilert Sundt i boken Om Renligheds-Stellet i Norge (1869) Bildet er fra boken «Jul i Norge» av Ørnulf Hodne.
Julegrisen skulle bli så feit som mulig før den ble slaktet. Selve slaktingen var blodig.
Julegrisen skulle bli så feit som mulig før den ble slaktet. Selve slaktingen var blodig.
###

Julestria: I dag skal du ordne klær til jul

Etter gammel kalender er det i dag Barbromesse. I dag, på 4. desember, skal du ordne med juleklærne.

Publisert Sist oppdatert

Ukene før jul var hektiske nok selv uten våre julebord og avslutninger. Da som nå, var det viktig å sørge for rikelig med god mat og drikke til årets største høytid, og alt ble produsert hjemme.

Griseotte

På førjulsvinteren ble det bakt, brygget og slaktet. Julegrisen ble slaktet sist, for den skulle proppes med mat i det lengste og bli rund og feit, skriver Ørnulf Hodne i boka Jul i Norge. I følge gammel fagkunnskap måtte grisen slaktes på voksende måne, for da ble flesket drygere og feitere, og på flo sjø, for da blødde den best og busta gikk lettere av. Derfor foregikk slaktinga i de førstemorgentimene, derav ordet «griseotte».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP