Les mer om Alfredos flukt til Norge i kartet lenger nede i saken!
– Da jeg gikk gjennom tollen på Fornebu, sto det en og tok imot meg. Han sa navnet mitt, Zamudio. Det var som en hånd som trakk meg ut av vannet og opp i en trygg båt, sier Alfredo Zamudio.
Fem språk
Han er høy, trygg og blid. Når du hilser på ham, forsvinner hånda di inn i en gigantisk neve.
Han snakker fem språk, og det er lenge siden han var en stammende gategutt. Allerede etter to dager på norsk jord var han kvitt stamminga.
– Den konstante alarmen i hodet mitt hadde skrudd seg av. Jeg følte meg trygg, sier han.
54-åringen jobber i dag som direktør for Internal Displacement Monitoring Center (IDMC) i Genève i Sveits. Der leder han 30 forskere som produserer tall og analyser om internt fordrevne mennesker som følge av krig og ulykker.
LES OGSÅ: – Ingen bryter frivillig opp hjemmet
For to uker siden var han i Washington for å holde foredrag for USAs nasjonale sikkerhetsråd om flyktningkrisen i Syria. En av oppgavene hans er å fortelle om hvor neste krise kan finne sted.
– Jeg måtte klype meg i armen. En gategutt i Det hvite hus, sier han og ler.
Norsk på sju måneder
Som 15-åring lærte Zamudio seg norsk på sju måneder. Faren brukte åtte år.
– Motivasjonen vår var ganske forskjellig. Han ville tilbake til Chile. Jeg ville sjekke opp norske jenter, sier han.
LES OGSÅ: Bodd i Norge i 59 år – føler seg ungarsk
Norsk-chileneren begynte på Haugetun folkehøgskole i Østfold og etter det på Kvitsund Gymnas i Telemark, som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband. Siden har han jobbet med Flyktninghjelpen i Øst-Timor, Colombia og Balkan, og ledet det som den gang var verdens største flyktningleir i Darfur. Han er også den første kvoteflyktningen i Norge som har studert på Harvard.
Artikkelen fortsetter etter kartet!
Entrepenør
– En flyktning er en slags entreprenør. Han forsøker hele tiden å finne en løsning for å få seg et bedre liv. Alle dører jeg har gått igjennom har jeg åpnet selv, sier han.
– Med din bakgrunn, hva tenker du om det engasjementet for flyktninger som har oppstått i Norge den siste tiden?
– Jeg blir lykkelig over å se det som nå skjer. Den samme nysgjerrigheten som jeg møtte i 1976, er på vei tilbake. Jeg gikk aldri på norskkurs, jeg bare snakket med nordmenn som var interessert i meg. De lærte meg språket. Dette er en kopp, dette er briller, dette er et glass, sa de.
Zamudio setter det i sammenheng med 22. juli. Han savnet en mer offentlig sorgprosess etter hendelsen.
Rosetog
– Det var et rosetog, og etter det var det stille sorg. Jeg tror de som har sørget stille ser at dette som nå skjer handler om verdier som ble forsøkt tatt fra oss den 22. juli. Norge har altfor lenge vært dominert av onkel Skrue-tanker. Nå er sjenerøsiteten på vei tilbake. Folk har begynt å si flyktningenes fulle navn, slik det skjedde med meg da jeg landet på Fornebu, sier han.
