Skolekampen

Kristne i Strand frykter at Gud forsvinner. Rådmannen er redd han mister 40 millioner når kristne nå starter to egne skoler.

Reportasje

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

«Jeg vet hvem Josef var». 22 unge stemmer i klasse 3e leser målet for timen. Vi er på den kommunale Resahaugen skole i Strand, en fergetur inn i landet fra Stavanger. Elevene har hatt om Josef i flere dager. De er helt med når lærer Kate Aarstad spør hvorfor det var sånn at Josef hadde en så fin kappe.

– Han var favorittsønnen, sier .

– Det høres ikke helt bra ut å ha en favorittsønn. Hvor mange sønner hadde faren?

– 12, svarer flere elever.

– Hvordan likte de andre ungene det? Syntes de det var okei?

– Nei, lyder svaret fra klassen.

Så drar læreren i samspill med elevene historien om hvordan brødrene solgte Josef som slave, noe som førte ham til Egypt, der han etter hvert skulle tyde faraos drømmer. Hun tegner opp en rekke med kyr og forteller om sju fete og sju magre. En av elevene rekker opp hånda.

– Jeg ville bare si at du hadde glemt å tegne den sjuende kua.

LES MER: Tror kristne skoler svekker samfunnet og forsterker sekularisering

Alternativet

I nabobygda Tau setter Brynhild Samuelsen seg ned på kontoret et øyeblikk. Hun er rektor ved den første kristne grunnskolen i Strand, som Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) startet i fjor høst. En mil herfra er også pinsemenigheten i gang med grunnarbeidet for sin skole på Jørpeland. Når den står ferdig neste høst, har kommunen med 12.400 innbyggere to kristne grunnskoler.

Inn på rektorkontoret til Samuelsen kommer et bud med en eske, og hun signerer.

– Jeg er kontordame også, og vaktmester, sier hun.

I fjor gikk 22 elever her. I år er de 29.

– Vi ser at kristendommen og Gud forsvinner fra samfunnet. Derfor engasjerte jeg meg og ble senere spurt om å være rektor, sier Samuelsen.

Hun understreker at hun som forelder har vært fornøyd med den offentlige skolen. I Strand mange kristne, også blant lærere og rektorer i den offentlige skolen.

– Det er mest for samfunnet og bygda sin del at jeg har ønsket en kristen skole. Det er ikke for at vi som kristne skal trekke oss bort, men fordi vi kan tilføre noe til samfunnet her på Tau. Målet er å gi Guds ord videre til neste generasjon i bygda vår, sier hun.

Den offentlige skolen har strammet inn hva som kan sies om kristen tro, mener Samuelsen.

– Du kan ikke si at noe er sant. Elevene lærer om kristendom, men det er på lik linje med de andre religionene. Det blir såkalt nøytralt, men det er ikke det. Det blir et livssyn ikke å forholde seg til Gud også. Og så kommer det an på foreldrene. Hvis du synger litt for mange ganger for maten til Gud sammenlignet med noe annet, kan det være foreldre som klager. Dette er stress også for de kristne lærerne.

– Har du møtt skepsis i lokalsamfunnet mot skolen?

– Ja, vi har jo forskjellige meninger. For oss er det viktig å si at det er frivillig å gå her, og at det er et alternativ for dem som ønsker det. Det er mange fordommer. Mange vet ikke hva en kristen skole er.

LES OGSÅ: Hadia Tajik mener livssyn er foreldrenes oppgave

Bygger på Klippen

Rasmus Nordbø viser vei inn i lokalet som er en blanding av vestibyle og kafé. Dette er Klippen. Her bygde pinsemenigheten nye lokaler for noen år siden, og utvidet igjen for fem år siden etter at de startet barnehage. Nå består Klippen av både skolefritidsordning (SFO), barnehage, menighetslokaler og en gymsal med klatrevegg og stor scene. Denne storstua leier kommunen av og til. Muslimer har feiret id her.

Det gnistrer i øynene på Nordbø. Han er ledende eldste i menigheten ved siden av at han leder familiebedriften Brødrene Nordbø. Nå introduserer han fornøyd sin nyansatte rektor, Liv Hege Braseth. Hun har vært assisterende styrer for barnehagen.

– Vi opplever at vi med bygget her, barnehagen og SFO har blitt en mye åpnere menighet, sier Nordbø.

For to år siden tok han opp igjen spørsmålet på et ledermøte i menigheten om det nå var tid for å starte skole også. Det var det stemning for. Nordbø gikk hjem og skrev e-post til Martin Cave, pastor i IMI-kirken i Stavanger. Cave hadde vært med på å starte KF-skolen, en kristen skole i Stavanger. Dagen etter møttes Cave og Nordbø for å planlegge søknad.

Klippen fikk først avslag, men ble etter noen endringer godkjent for 100 elever. Nå er gravemaskinene i full gang på tomta ved siden av barnehagen. I tillegg har Klippen sikret seg et ridesenter like ved på 26 dekar, i tilfelle skolen trenger utvidelse. Det bygges for 40 millioner kroner. I tillegg kommer kostnaden for tomtene.

– Vi vil gi noe tilbake til bygda. Vi tror på å bygge på de kristne verdiene og at det å skape et alternativ er positivt, sier Nordbø.

Han understreker at de offentlige skolene gjør en god jobb, men selv tenker han lenger fram, og han merker en negativ trend for kristen tro i den offentlige skolen.

– Vi setter oss på en måte i førersetet for å være med og forme det som skjer. Vi opplever at vi skal være med og legge til rette for at ungene som vokser opp, kan få de kristne verdiene med seg.

Han understreker at målet ikke er å bli en skole bare for kristne.

– Det ville bli helt feil hvis vi bare skulle lære opp våre egne. Vi vil bety en positiv forskjell for alle, ellers har vi mislykkes. Vi håper å få elever som gjenspeiler folket her, sier Nordbø.

LES MER: Kristne skoler vokser i antall

Rådmannen

På kommunehuset på Tau vet rådmann Jon Ola Syrstad godt hvem Rasmus Nordbø er.

– Vi har et godt samarbeid med Nordbø-familien og Rasmus. De er store industrieiere og -drivere, og han er leder for Klippen. De er på mange måter samfunnsbyggere, og gründere som skulle hatt svar i forgårs, sier rådmannen.

Syrstad har lagt merke til at når kommunen har brukt Klippen til folkemøter, er Rasmus den som både bærer stoler og er i gang med å vaske før salen er tømt.

– Som rådmann er jeg mest bekymret for at midler blir årelatt fra kommunekassen.

Det er den ene grunnen til at han er imot kristne skoler. Den andre er at alle barna trengs på en skolearena.

– De kristne har også et bidrag der. Uansett hvilke religioner som bygger skoler, taper vi mye på å lage en delt skolehverdag. Det svekker skoletilbudet for alle.

Kommunen sa nei til de to skolene, men Utdanningsdirektoratet godkjente. Tryggheim Strand og Klippen søkte om å drive skole for til sammen 540 elever. Det tilsvarer nesten en tredel av kommunens 1.800 grunnskoleelever. Rådmannen har regnet ut at hvis de to kristne skolene fikk 540 elever, ville det trekke ut over 40 millioner kroner fra kommunens skolebudsjett. Da regner han rundt 85.000 kroner per elev.

Han har merket seg at Klippen er en pinsemenighet av den mer åpne sorten, og Klippens barnehage er den som får flest søkere.

– Dette skjer i et samfunn der det kristne har et bredt nedslag. Her er Klippen en faktor i lokalsamfunnet, og de har en helt særegen tilgang på økonomiske ressurser. Det gir dem spesielle forutsetninger for å realisere slike ideer.

Rasmus Nordbø sier at han ikke har forutsetning for å ta stilling til de 40 millionene som rådmannen snakker om. Han synes det er interessant at kommunen frykter at de nye skolene vil utarme den offentlige.

– Det er en tillitserklæring. Da tror de vi vil lage god kvalitet på skolen slik at noen vil velge den. Jeg trives jo med den type utfordringer fordi det er med på å skjerpe oss. Jeg tror at den kommunale SFO er blitt bedre fordi det kom et alternativ.

LES MER: Ville jublet for kristen Grorud-skole

Preget av Jesus

Hjemme hos familien Eggebø flyr Elias og Daniel til og fra Chima-legoen på rommet og sofaen der pappa Leif Malvin og mamma Flurina sitter. Minstemann Levi er fortsatt i barnehagen. Elias gikk førsteklasse på Tau skole, men i fjor begynte han på Tryggheim Strand. I år begynte også broren Daniel der.

– For meg er det viktig at Jesus skal være den første som preger dem. Det er min grunn til at jeg ønsker å ha barna på en kristen skole. Verden kommer til å prege dem etter hvert, og gjør det allerede, sier Flurina.

Leif Malvin synes det er godt at skolen har en kristen basis. Nå er det bare elever med kristne foreldre på skolen, men han håper at det kommer flere barn med annen bakgrunn, slik erfaringen har vært andre steder.

– Jeg håper ikke at det blir en sånn getto der bare kristne føler seg hjemme og der andre vegrer seg mot å sende ungene sine, sier han.

Flurina var mest spent på om guttene ville finne venner på en så liten skole. Hun synes det har gått bra.

– Tryggheim Strand er mye bedre, sier Elias.

LES MER: Advarer mot å fjerne seg fra samfunnet

I går og i dag

Dagen etter er Elias en av elevene som står i skolekoret på Tryggheim Strand og synger med trøkk: «Jesus er i går og i dag, den samme, ja, til evig tid». De øker styrken: «For han har sagt i sitt ord, alle dem som tror på ham, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv».

Foreldrene klapper. Noen av dem har laget til lunsjen som de har sammen med barna første onsdag i måneden. Sjuendeklassingene Sindre og Simon synes begge det er kjekt å gå på en kristen skole. Men i syngingen er de litt delt.

– Jeg synes ikke det er så kjekt, sier Simon.

– Jeg synes det er helt greit, det også, sier Sindre.

LES OGSÅ: Hareide er overrasket over Tajiks skolekommentarer

Følg oss på Facebook og Twitter!

Alle

I KRLE-timen på Resahaugen har Kate Aarstad og elevene repetert at Josefs far var Isak, og at Isaks far var Abraham. Hun snakker om at Abraham så på stjernene da han fikk høre at han skulle få en slekt like stor som det var stjerner på himmelen.

– Gud hadde en plan om at det skulle det bli født en som kunne redde menneskene. Husker dere hvem det er?

– Frelseren, svarer en elev.

– Dette er starten på det folket som Jesus ble født i. Derfor er det en viktig fortelling i Bibelen. Men så er det en fortelling som også finnes i jødedommen og i islam, sier Aarstad.

Utenfor klasserommet skryter kontaktlærer Bodhild Holta Olsen av kollegaen.

– Hun kan dette og har vært her i en mannsalder.

Aarstad jobber nå 60 prosent og er 40 prosent pensjonist. De kristne skolene har hun ikke lyst til å mene så mye om.

– Jeg er kristen selv og synes det er dumt å isolere seg. For meg som lærer i KRLE er barna fra kristne hjem en ressurs. Og så tenker jeg: Har vi ikke et ansvar for alle barn, og å tenke ikke bare på våre egne?

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje