Hevder ­alvene stoppet bulldosere

I byen Kópavogur, rett ved Reykjavik, havnet noen anleggs­arbeidere i trøbbel i 1996. De skulle lage en ny gravlund, men sleit med å få utstyret til å virke. Det var spesielt ille rundt en av bakketoppene i området.

Oppgaven til bulldoserføreren Hjörtur Hjartason var å planere massene som laste­bilene kom med. Men beltene begynte bare å spinne, selv om det var lette masser som ble forsøkt forflyttet. Hver gang han befant seg i nærheten av bakketoppen kjente han på en følelse av frykt. Like etterpå hørte de fra naboene at stedet var kjent for å huse ­underjordiske.

Brøt sammen

To av bulldos­erne brøt sammen hver gang de nærmet seg bakketoppen. Hjörtur og mekanikeren brukte en hel dag på å forstå hva som var galt. Det viste­ seg å være en feil som de ­aldri hadde vært borte i før, og som teknisk sett ikke skulle være mulig.

Etter hvert begynte journalister å skrive om hendelsen. Men også reporterne på stedet hevdet at de fikk gjennomgå. Ifølge ­utsendte fra TV-kanalen Stöð Tvö klarte ikke kameraet å ta opp film når de rettet det mot bakke­toppen, men fungerte helt fint ellers.

Til slutt bestemte prosjekt­leder Jón Ingi seg for at stoppe arbeidet.

– Enige med alvene

– Vi stanser arbeidet slik at vi kan prøve å bli enige med alvene. Jeg tror at her er det noe vi ikke kan forklare, sa han til Morgunblaðið.

Arbeidet ble stilt i bero en stund. Da Hjörtur begynte å arbeide­ igjen­, var bakketoppen helt harmløs og byggingen av gravlunden gikk etter planen.

– Min mening er at uansett hva som var her, underjordiske eller alver, så har de akseptert situasjonen og flyttet sin vei, sa Hjörtur etterpå.

(Hendelsen og sitatene er hentet fra folkloristen Valdimar Tr. Hafsteins artikkel «The Elves’ Point of View» fra år 2000. Han intervjuet 35 arbeidere som hevdet at alver hadde prøvd å hindre dem i å gjøre jobben deres.)

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Vil ikke bli tatt seriøst

– En enkeltperson som hevder å ha fått beskjed fra alver vil nok ikke bli tatt seriøst, sier Atle Omland.

I 2007 skrev han en doktorgrad om folkelige fortellinger om gravhauger. Han mener at slike fortellinger om kulturminner – som kongesagn og historier om underjordiske – kan være med på å gi grunnlag for å frede et område fra utbygging.

– Hovedregelen er at viktige kulturminner ikke skal fjernes. Det blir spørsmålet: Hva er viktig? Sagn og fortellinger kan bidra til å gi arkeologiske kulturminner en høy verdi, sammen med andre egenskaper som, god synlighet, stor opplevelsesverdi og kildeverdien, sier Omland, som nå jobber ved Riksantikvaren.

LES REPORTASJE: Hun «ser» og snakker med alver

Bør bevares

Han understreker at fortellingene viser at mennesker har forholdt seg til disse kulturminnene som spesielle elementer i landskapet, noe som kan være en god grunn til at de fortsatt bør bevares.

Omland tror ikke mange kulturminneforvaltere i Norge ville­ tatt seg bryet med å under­søke stedet om det sies å finnes ­underjordiske der i dag.

– I de fleste tilfeller vil hjemmelen til å kreve slike steder ­bevart være svak, selv om kulturminnebegrepet også omfatter steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, sier Omland.

Hensyn

– Hvorfor tror du troen på underjordiske i større grad blir tatt hensyn til på Island?

– Der er det nok en mer allmenn forestilling, men i Norge vil den bare deles av en enkeltperson eller et fåtall personer. Det er vanskelig at én person skal få så mye makt at han eller hun kan styre samfunnsutviklingen, sier Omland.