Historisk avistid

Våren 1945 var historisk også for avisen du nå leser i. Avisen Vårt Land ble unnfanget under krigsårene. Og nettopp erfaringen fra den tyske okkupasjonen ble avgjørende for å samle krefter som i mange spørsmål sto langt fra hverandre. Sammen skulle høvdinger fra de kristne organisasjonene og «liberale» kulturpersonligheter skape et nytt talerør, idet et fritt Norge skulle ta form.

LES OGSÅ: Motstandsmannen Ragnar: Vi fikk freden i gave, vi vant den ikke

To spirer

For det var på to ulike hold at ideen til Vårt Land var blitt unnfanget. Allerede siden 1920-tallet hadde deler av organisasjonsmiljøet ivret for et kristelig dagblad på Østlandet. Prosjektet fikk nytt driv under okkupasjonsårene. Men samtidig lanserte kulturpersonligheten Ronald Fangen ideen om en ny, kulturåpen dagsavis, som var fundert i kristne verdier. Den skulle se dagens lys så snart krigen var overstått. Fangens prosjekt hadde en annen profil enn hva det førstnevnte miljøet ivret for, men mot slutten av 1944 fant partene sammen. Krigen hadde skapt et nytt klima for samhold, og 6. mars 1945 materialiserte dette seg i et avisprosjekt som skulle være et «moderne, allsidig og konkurransedyktig dagblad». Vårt Land skulle til enhver tid ha «intimt kjennskap til de virkelige forhold, til befolkningens tilstand og ønskemål overalt i Norge». Og helt ubundet av politiske partier skulle avisen arbeide «for at kristen ånd og kristent livssyn må preget hele vårt politiske liv, våre sosiale ordninger og kulturlivet i det hele», slik det het i stiftelsesdokumentet.

LES OGSÅ: Gitte (15) ble sendt alene til Norge i 1945

Trykk og rivninger

Vårt Land kom likevel ikke ut like etter frigjøringsdagen, slik som mange av de andre norske avisene. Det hadde to grunner, som gjenspeilet 40-tallets klare ideologiske rivninger. Spørsmålet var hvem som skulle lede avisen. Fangens ønske var Stephan Tschudi, men John Nome seilte opp som styrets kandidat. Til slutt ble sjefredaktørstolen gitt til Bjarne Høye, med Nome som egen redaktør for kultur og kirke. Og til tross for hans nære forhold til Høye, opplevde Fangen det krevende at Tschudi ikke ble gitt den tilliten som Fangen mente han burde ha. Fangen begynte nå å føle at han ikke hadde samme utgangspunkt for å delta i «den begynnende ånds- og kulturdebatt». Og allerede før første utgave var kommet ut, syslet han med å forlate skuten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det andre hinderet var mangel på trykkeri. Ikke mange dagene etter frigjøringen, lå reportasjer og nyheter gryteklare i redaksjonen. Men de kunne ikke massepubliseres. 26. april hadde avisen underskrevet en foreløpig avtale med Arbeiderbladets trykkeri, forløperen til Dagsavisen som i dag hører til i samme konsern som Vårt Land. Arbeiderbladet var en aftenavis, mens Vårt Land skulle være en morgenavis. Og man gikk ut fra at det var mulig å trykke både Vårt Land og kommunistenes nye morgenavis, Friheten, på Arbeiderbladets presse. Men da Norge var blitt fritt, viste dette seg å være teknisk umulig. Manuskriptene kom tilbake i retur. Løsningen ble Morgenbladets presse. Der ble Vårt Land trykket som aftenavis. Først 31. august 1945 forelå første utgave. Førstesiden var dominert av et stort vikingskip, utstyrt med to linjer fra Nordahl Griegs «Norge i våre hjerter». Spaltene for øvrig gjenga landssviksaken og utenrikstelegrammer. Det mest åpenbare var likevel det som kanskje manglet. Per Voksø beskriver det slik i jubileumsboken I strid siden freden, historien om Vårt Land 1945-1995: «En del av abonnentene og støttene til den nye avisen reagerte nok på at førstesiden var fri for ethvert kristelig preg.» Men dette «fortalte nettopp om hvilken avis den nye sjefredaktøren ville lage, en nyhetsavis som skulle konkurrere med alle de andre, en avis etter Ronald Fanges smak».