De overlevde tragedien

Disse bildene ble tatt av universitetssykehuset Enam i Savar nær ulykkesstedet, bare noen måneder etter at tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh kollapset 24. april 2013. Med 2.100 dødsofre ble mer enn en tredjedel av de hovedsakelig kvinnelig ansatte i det åtte etasjer store bygget drept den dagen.

Kompensasjon

To år etter tragedien har mange overlevende fått kompensasjon, men fortsatt gjenstår det å betale ut 9 millioner dollar av de 30 millioner som er behovet. Den britiske kleskjeden Primark er største bidragsyter med 14 millioner dollar i fondet som er opprettet, men 15 selskaper som man fant merkelapper til i ruinene har fortsatt ikke bidratt.

– Langt flere selskaper enn de som tilfeldigvis fikk sine klær sydd i Rana Plaza skulle bidratt til dette fondet. Alle i bransjen burde ta et kollektivt ansvar, sier spesialrådgiver Cathrine Leffler i Framtiden i Våre hender (FIVH).

Da tragedien rammet var det fagforeninger på færre enn 140 av de 4.500 av tekstilfabrikkene i Bangladesh. Industrien sysselsetter nære fire millioner arbeidere, hovedsakelig kvinner, og står for 80 prosent av det fattige landets eksportinntekter.

LES OGSÅ: Merkelapper med hele fortellingen

Sakte bedring

Human Rights Watch (HRW) har intervjuet 160 arbeidere på 44 tekstilfabrikker i landet for å se om forholdene er blitt bedre:

• Tekstilarbeidere har dårlige arbeidsforhold og møter fagforeningsfiendtlige metoder fra arbeidsgivere, inklusive angrep på de som prøver å organisere arbeiderne. Fortsatt har under 10 prosent av tekstilfabrikkene fagforeninger.

• Mange av de intervjuede forteller om fysiske og verbale angrep, tvungen overtid, nei til betalt svangerskapsperm og mangel på fulle utbetalinger av overtid, bonuser og lønn.

• Fysiske og verbale trusler og angrep et ofte av seksuell karakter. De fleste arbeiderne er kvinner, mens sjefene og arbeidslederne oftest er menn.

Brutalt angrepet

En kvinne på en fabrikk i Gazipur forteller HRW at da hun og andre forsøkte å etablere en fagforening i januar i fjor, ble de brutalt angrepet, og mange ble sagt opp. Hun var gravid, men ble likevel slått med gardinstenger av metall, og deretter tvunget til å ta kveldsskift før hun til slutt ble sagt opp.

På en fabrikk i hovedstaden Dhaka forteller kvinner om dramatisk økt arbeidsbyrde når de forsøkte å organisere kollegene. En av dem ble oppsøkt av lokale gangstere hjemme og truet med å få brukket hender og føtter hvis hun igjen viste seg ved fabrikken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

HRW etterlyser sterke innsats både fra internasjonale kleskjeder og myndighetene i Bangladesh for å bedre arbeidsforhold, sikkerhet og lønnsnivå.

– Hvis Bangladesh ikke stiller til ansvar de fabrikklederne som angriper ansatte og nekter dem å organisere seg, vil myndighetene forstette en praksis som har kostet tusenvis av arbeidere livet, sier Asia-direktør Phil Robertson i HRW.

LES OGSÅ: Langt igjen til lønn å leve av

Riktig vei

Norske aktører mener Rana Plaza ble en vekker som har bedret sikkerheten i tekstilindustrien i Bangladesh.

– Mange av de internasjonale kjedene, inklusive flere norske, har gått sammen i et initiativ for å utbedre sikkerheten ved fabrikkene. Knapt noen bransje i noe utviklingsland har gått lenger i inspeksjoner og tiltak for å bedre sikkerheten, sier Bror Stende, direktør i næringslivsorganisasjonen Virke Mote og fritid.

Rundt 1.500 fabrikker er inspisert som følge av Bangladesh Accord-avtalen mellom 190 kleskjeder og global fagbevegelse. Tusenvis av arbeidere er sendt hjem med lønn mens bygningene er blitt utbedret for å sikre mot brann og andre farer.

– Heldigvis har noe godt kommet ut av tragedien, ved at næringen har tatt større ansvar for sikkerheten hos sine leverandører. Nå må dette etiske ansvaret utvides til økt innsats for lønninger de ansatte kan leve av. Den kampen har havnet i skyggen bak det viktige sikkerhetsarbeidet de siste to årene, sier Cathrine Leffler i FIVH.