Modig maur på leting etter Abraham
Svein Tindbergs forestilling Abrahams barn er informativ, levende og dypt vesentlig.
Svein Tindberg dro på leting etter fortellingene om Abraham. Det førte ham til tre religioner, og forestillingen Abrahams barn på Det Norske Teatret.
Det står en veske igjen på scenen når Svein Tindberg rusler ut etter forestillingen Abrahams barn. I den ligger de hellige skrifter fra jødedom, kristendom og islam. Er det egentlig ett hellig skrift i tre bind?
Spørsmålet blir hengende etter at Svein Tindberg har holdt oss i ånde gjennom den to timer lange forestillingen. Alene på den enorme Hovedscenen på Det Norske Teatret har han gjenfortalt historien om Abraham som vandret fra Ur i Kaldea og inn i grunnfortellingene i jødedom, kristendom og islam. Han har også fortalt om sin egen vei på leting etter Abraham, og han har klart det utrolige nok en gang: Skapt godt teater av tekster som i utgangspunktet tilhører de hellige rom.
Muslim! Forestillingen er resultat av årelang interesse. Da han for seksten år siden var på reise i Jerusalem – en by han mente han visste alt om etter arbeidet med Markusevangeliet, teatersuksessen fra 1995 – opplevde han i løpet av to dager to ulike guider, én kristen og én muslim, med to ulike fortellinger knyttet til samme hellige sted. «Ibrahim var muslim!», ropte den palestinske guiden – og Svein Tindberg dro på leting etter Abraham – av muslimer kalt Ibrahim – både i de hellige bøkene og hos skriftlærde fra de tre religionene. Da han skulle lage teater, slapp han derimot å lete; det måtte bli Kjetil Bang-Hansen som regissør og John-Kristian Alsaker som scenograf. De tre har vunnet seire før, her gjør de det igjen.
