– Jeg leser ikke Vårt Land.
Slik starter Vårt Lands «Min tro»-intervju med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Denne fredagen og dette intervjuet skulle egentlig handle om en partileder i medvind.
Men den siste måneden har alt handlet om Rød Ungdom. Den nye nestlederen i ungdomspartiet poserer med en kalasjnikov på det de fleste omtaler som Twitter, og elsker Lenin. Den nyvalgte lederen, Amrit Kaur, kaller seg kommunist og har nylig utropt Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg til terrorister, noe hun senere har gått tilbake på og beklaget.
Martinussens ungdomsparti nekter fortsatt å ta avstand til terrororganisasjonen Hamas. Norge er, ifølge den nye lederen av Rød ungdom, «en aktiv pådriver i folkemordet mot det palestinske folk».
Alt dette har havnet i fanget på en partileder som egentlig skulle krones i glansen av historisk sterke meningsmålingstall.
Veien til Rødt og en utstrakt hånd fra Jens Stoltenberg
Martinussen har stått i stormen før, og frykter ikke motstand. Som ung voksen ble hun overvåket, truet og arrestert av en av verdens mest brutale sikkerhetstjenester.
En dag i 2008 stod russiske FSB, bedre kjent under sin gamle forkortelse, KGB, utenfor en liten hytte i Apatity utenfor Murmansk. På den andre siden av døren sto 23 år gamle Sneve Martinussen og en rekke ungdommer, som var samlet for å demonstrere mot nedbyggingen og ødeleggelsen av russisk natur. Martinussen protesterte også mot Putin-regimet. Året før hadde president Vladimir Putin vedtatt nye lover som kneblet sivilsamfunnet, og som rammet de regimekritiske bevegelsene Martinussen samarbeidet med i Russland.
De dresskledde mennene fra FSB arresterte dem alle som en.
Tidligere på dagen hadde ungdommene fra Natur og Ungdom holdt opp banner og delt ut løpesedler på torget i Apatity sammen med finske og russiske naturvernere. Martinussen omtaler budskapet deres som verdens snilleste. De ville bevare et fjellområde som heter Khibiny. De hadde fått tillatelse til å demonstrere.
På politistasjonen er det ingen som vil fortelle dem hvorfor de er arrestert. Etter flere timer blir de løslatt, men lettelsen er midlertidig. Samme natt blir de vekket av at flere FSB-agenter tar seg inn på hytta på nytt.
Agentene rigget seg til i et eget rom, med en liten lampe. En og en ble ungdommene ført inn. Der blir de avhørt og truet til å signere et papir skrevet på russisk. Om de ikke signerer på dokumentet, vil de aldri bli sluppet tilbake til Norge, ifølge agentene.
– Det var veldig skummelt. Jeg hadde ansvar for veldig unge mennesker. Russiske FSB er jævla gode på dramaturgi. De vet hvordan de skal skremme folk, sier Sneve Martinussen.
Ingen av de norske ungdommene signerte dokumentet. De fikk likevel reise hjem.
Kort tid etter ble en russisk kollega i Natur og Ungdom arrestert av FSB. Der og da visste de ikke hva som skjedde med ham, eller hva de skulle gjøre. Men da skjedde noe uventet.
Daværende statsminister i Norge Jens Stoltenberg strakk ut en hånd. Han inviterte Sneve Martinussens russiske kollega til Norge og til statsministerkontoret. På denne måten slo han ring rundt de regimekritiske ungdommene i Russland.
– Jens Stoltenberg sendte et tydelig signal til Russland. Han sa at vi i Norge ser hva dere gjør. Det var veldig bra gjort av Stoltenberg, synes jeg, sier Sneve Martinussen i dag.
Sneve Martinussen ville egentlig bli lærer, men de anti-demokratiske kreftene hun møtte i Russland ga henne en uro hun ikke klarte å slippe. Hun måtte gjøre noe. Hun følte hun hadde et ansvar. Derfor meldte hun seg inn i Rødt, for å fortsette kampen for demokratiet og mot antidemokratiske krefter.
Tilgir Rød Ungdom og Bjørnar Moxnes
Nå er det ikke russisk etterretning som skaper hodebry for Sneve Martinussen, men Rød Ungdom. Kontroversene og nyhetssakene om ungdomspartiet har kommet som en stadig flom, men da ungdomsleder Amrit Kaur kalte Stoltenberg og Støre terrorister rykket Sneve Martinussen ut og tok «sterk avstand til alle forsøk på å koble Arbeiderpartiet til terrorhandlinger».
– Hvordan reagerte du rent personlig da denne saken kom?
– Jeg reagerte i likhet med veldig mange i Norge sterkt på det. Jeg mener at man går over en grense som ikke skal gås over. Det var jeg jo tydelig på i media og for så vidt overfor Rød Ungdom også. Jeg er jo veldig glad for at Amrit Kaur nå har beklaget, på en måte som jeg vil si er en veldig grundig og gjennomtenkt. Jeg har sett mange voksne politikere prøve å beklage før, Det er ikke bestandig så lett, så her har Rød ungdom forstått hva folk reagerte på og beklaget det.
– Er det egentlig en grense for hva dere i Rødt kan tåle når det kommer til sånne typer utspill?
Martinussen flakker med blikket.
– Jeg var veldig tydelig, og jeg har vært veldig tydelig i flere omganger når jeg har opplevd at at folk har sagt ting som jeg mener ikke er i tråd med Rødts prinsipper. Det handler ikke om hva jeg kan tåle, men om hva partiet mitt faktisk står for. Partiet Rødt står for prinsipper og verdier, der rettigheter og demokrati står veldig sterkt. Som leder så har jeg et ansvar for å få det fram.
– Har du planer om å iverksette tiltak mot din egen ungdomsorganisasjon?
– Nei.
Sneve Martinussen fortsetter.
– Vi har god og jevn kontakt med Rød Ungdom og har prøvd å gi dem både organisatorisk støtte og veiledning, noe vi kommer til å fortsette å gjøre. Vi må gi folk en ny sjanse. Rød Ungdom har vært veldig tydelige på at de har gjort feil, så dette handler jo om tilgivelse, og at man skal få muligheten til å rette opp inntrykket. Det er ikke jeg som beklager for Rød Ungdom, Rød Ungdom beklager for seg selv.
Det betyr i så fall at den nyslåtte Rød ungdom-lederen og selverklærte kommunisten Amrit Kaur fortsetter i toppledelsen i partiet, med plass i både Rødts arbeidsutvalg og sentralstyre.
– Carl I. Hagen har sagt i et «Min tro»-intervju med Vårt Land at tilgivelse er vanskelig i politikken. Du var Bjørnar Moxnes nærmeste makker i et tiår, men han førte deg bak lyset i denne solbrillesaken, har du tilgitt han?
– Jeg har sagt tydelig fra om hvordan jeg opplevde det. Jeg har lagt det bak meg.
Sneve Martinussen lener seg over bordet og løfter hendene. Hun virker frustrert over spørsmålet, men svarer.
– Det er opplagt at tilgivelsen bør finnes i alle deler av samfunnet. Også i politikken. Noe annet ville stride mot de verdiene jeg har som menneske. Jeg mener det skal være rom for tilgivelse. Derfor er jeg er veldig uenig med Carl I. Hagen, for jeg mener alle fortjener en ny sjanse. Jeg tror på mennesket og jeg tror på fellesskapet, så jeg må også tro på at man ikke blir utestengt fra det fellesskapet for alltid. På samme måte som jeg gir Rød Ungdom en sjanse til.
Jeg tror ikke på Gud. Jeg har ikke noe forhold til at det skal finnes en Gud
Rødt er er dannet på grunnmuren av AKP (m-l), ifølge VG-kommentator Hans Petter Sjøli. Han skriver de ville «avskaffe det norske demokratiet og innføre en ettpartistat etter modell fra Kina. Om nødvendig med våpen i hånd». Ifølge enkelte Vårt Land snakker med, står denne grunnmuren fortsatt stødig i Rødt, som en slags usynlig kraft som romsterer i korridorene. Seinest på forrige landsmøte gikk gruppeleder for Oslo Rødt på talerstolen og kalte Jens Stoltenberg for en krigsforbryter.
– Det er jo en fraksjon i partiet ditt som primært sett ikke støtter demokratisk virksomhet. Hvordan forholder du deg til det som leder av Rødt?
– Rødt har et tydelig demokratisk ståsted. Jeg er ikke enig i at det er en fraksjon i Rødt som ikke støtter demokratisk virksomhet.
– Åh?
– Rødt har jo hatt mer enn mange andre partier i Norge en veldig grundig prosess ved å slå fast sine demokratiske prinsipper og i våre programmer som jeg vet at vi med overveldende om ikke med enstemmig flertall, så står det jo tydelig at sosialisme uten demokrati er ingen sosialisme, sier Martinussen.
Hun sier at de politiske rettighetene, ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjons- og religionsfrihet er absolutte og må forsvares.
– Så det at Rødt både jobber for en utvidelse av demokratiet og til andre områder av samfunnet, det opplever jeg ingen uenighet om i Rødt. Men det du kanskje henviser til er måten man jobber politisk på i det daglige, sier Martinussen.
Hun mener det er stor enighet i Rødt om at de skal jobbe for resultater i og utenfor parlamentarisk organ.
– Så er det så klart at det, som i alle partier, vil være ulike meninger om hvordan man utnytter makten sin best. Gjør man det mest med å snakke med store ord eller oppnår vi størst resultater på et annet vis? Rødts prosjekt or også vedtatt av våre medlemmer på landsmøte etter landsmøte. Vårt prosjekt er at Rødt jobber for resultater og faktisk forandring. Det opplever jeg stort støtte til i Rødt også.
Tror på mennesket og fellesskapet, men ikke Gud
Rødt-lederen har kirkebyggere i slekta. Hun forteller at hennes forfedre- og mødre flyttet til Finnmark for å bygge kirker i Nesseby og Kirkenes, hvor Rødt-lederen vokste opp. Kirken i Kirkenes ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig, men kirken i Nesseby står der fortsatt etter Martinussens tippoldefar. Et vakkert bygg som Martinussen er stolt av.
– Dette er jo veldig interessant. Fortell mer om det!
– Ehh, ja, er det egentlig det? spør Rødt-lederen.
– Jeg tror at i den grad jeg har et livssyn, så er det troen på mennesket og fellesskapet. At vi grunnleggende sett har et ønske om å være en del av noe som er større enn oss selv.
Dette ønsket om å være en del av noe større, og bygge en verden som er verdt å leve i, har fulgt henne siden barndommen.
– Mormora mi hadde Fader vår på en porselentallerken hengende over senga, men for meg kom hennes tro mer til uttrykk i en godhet som jeg lærte av henne. Jeg føler et sterkt ansvar for å skape en verden man vil ha.
– Det er kanskje konsekvensen av å ikke tro på en Gud, for det finnes ingen andre jeg kan skylde på eller be om hjelp fra. Folk vet stort sett at vi ikke må se til den høyere maktpersonen for løsninger eller for å vise vei. Jeg tenker at frivilligheten er et veldig godt eksempel på det. Veldig mye vokser opp helt fra grasrota i Norge. Tenk på hvor mye energi og kjærlighet folk legger i små og store og nyttige og unyttige ting, men som likevel skaper fellesskap.
– Mange mennesker har hatt en opplevelse i livet der de har vendt seg mot Gud. Har du noen gang henvendt deg til Gud?
– Nei. I den grad jeg må henvende meg til noen så tror jeg det er mine avdøde besteforeldre. Men det gjør jeg sjeldent.
– For mange er det religionen et viktig fellesskap og noe viktig å vende seg mot i vanskelige situasjoner. Hva tenker du om det?
Martinussen titter på telefonen. Det tikker inn med meldinger. Hun legger den til siden.
– Jeg har troen på fellesskapet, men for meg består det fellesskapet av mennesker. For noen er det fellesskapet religiøst, et sted man har blitt enig om at man tror på en Gud. Og det er et fint fellesskap det også.
– Men hvem er Gud for Marie Sneve Martinussen?
– Altså, det er jo ingen.
– Men hvem er Gud i Rødts bibel? Er det Lenin eller Stalin?
– Ehhh, ingen av de to, nei. Rødt har et grunnleggende demokratisk syn som gjør at vi helt åpenbart tar sterk avstand fra alle autoritære diktatorer, som de to du nevnte, sier Sneve Martinussen.
Hun utdyper.
– Det som er den røde tråden i hele Rødts prosjekt er å flytte makt fra elitene til folk. Enten det er den økonomiske eliten, den byråkratiske eliten eller EU-eliten. Det kan høres litt sånn svulstig ut, men se for eksempel på helsepolitikken. At et styre i Helse Nord kan bestemme seg for å legge ned fødeavdelingen i Kirkenes er jo grunnleggende udemokratisk.
«Ikke overraskende om jeg blir valgt som leder»
Sneve Martinussen beskrives som en uredd og tøff politiker, og svært velformulert i debatter. Hun pekes på som den egentlige mesterhjernen bak Rødts super-suksess og pragmatiske økonomiske politikk. På hennes nestleder-vakt vokste Rødt fra null til åtte stortingsrepresentanter.
Da hun delvis ufrivillig tok over etter Moxnes i fjor høst hadde likevel partiet vind i seilene, gode målinger og sterk oppdrift. I partilederdebatten samme sommer gjorde hun braksuksess, og fikk terningkast fem for opptredenen av VGs Hanne Skartveit. Av andre partier på venstresiden, må Rødt tåle anklager om å kopiere Arbeiderpartiets sosialdemokratiske politikk og gjøre suksess på det.
– Nå blir du valgt til leder av landsmøtet, men du hadde jo ikke i utgangspunktet lyst til å ta over etter Bjørnar Moxnes, da han trakk seg?
– Nei, og det tenker jeg er helt greit. Man har jo ulike ambisjoner og det er ikke sånn at alle journalister vil bli redaktører heller, sier Sneve Martinussen.
Hun ser rett fram.
– Jeg har jo brukt deler av vinteren på å tenke på om jeg likevel kan bli leder. For meg handler det om å ha motivasjon og inspirasjon for å forsterke prosjektet jeg har vært en del av i 12 år. Jeg er jo tydelig på hva mitt ønske for Rødt er. Vi skal fokusere på resultater, vi skal slippe inn flere som ikke har vokst opp i politikken og vi skal være opptatt av økonomi, altså hvordan man sikrer at arbeidsfolk sitter igjen med mer etter at man har betalt regningene sine, sier Sneve Martinussen.
– Jeg opplever stor støtte i partiet til om å stille videre. Jeg tror ikke det er noen overraskelse om jeg blir valgt som leder.
Mange drar frem at Rødt er mer pragmatiske enn SV i flere saker på Stortinget. Rødt ønsket en høyere skattesats på superprofitten i oppdrettsnæringen enn den regjeringen foreslo, men endte likevel opp med å stemme subsidiært for å innføre skatten, for å blokkere politisk spill fra Høyre og Frp. For Rødt var Martinussen og hennes Stortings-kollegaer mest opptatt av å sikre at skatten faktisk kom på plass.
Fredag begynner landsmøtet i Rødt. Det varer i kun tre timer. På blokka står valget av ny ledelse.
---
Fakta: Marie Sneve Martinussen
- Fungerende leder av Rødt
- Samfunnsøkonom
- Fredag skal hun velges av landsmøtet til leder av Rødt
---