Fri journalistikk i kristne organisasjoner

Nesten ingen organisasjonsblader er forpliktet på Redaktørplakaten, meldte Vårt Land mandag. Det hederlige unntaket er Normisjons organ Agenda 3,16. Også Frikirkens organ Budbæreren – som nå kun finnes på nettet – kan enn så lenge føres opp på listen. Det kan muligens også Korsets Seier, som har hatt en selvstendig redaktør i mange år. Om sistnevnte blad lenger kan sies å være Pinsebevegelsens organ, er imidlertid diskutabelt, siden det nå er overtatt av avisen Dagen.

Det kan være uproblematisk å velge bort redaktør- plakaten dersom hensikten med bladet er forkynnelse, eller å inspirere til å gi gaver til organisasjonen. Også pressemeldinger fra organisasjonens informasjonsavdeling er en fair ting å publisere i et slikt blad. At dette er formålet for mange av bladene, er åpenbart, selv om det kunne kommet tydeligere fram.

Å velge bort redaktørplakaten er ikke først og fremst et strategisk valg. Det er et etisk valg. Redaktør- plakaten kan beskrives som en etisk grunnlov for et organ. Et av ­hovedprinsippene er redaktørens uavhengighet.

Uavhengighet betyr ikke at en redaktør står fritt til å motarbeide sin egen organisasjon. Tvert imot, det er fullt forenelig med redaktørplakaten å være forpliktet på et formål og et ideologisk ståsted. Derimot er det ikke forenelig med redaktørplakaten at et organ ledes av organisasjonens ledelse. Overstyring og dobbeltroller hindrer nemlig journalistikkens søken etter sannhet.

Det store spørsmålet er om medlemmer og frivillige i demokratiske organisasjoner har krav på informasjon som ikke styres av ledelsen. Her vil mange svare at de selvsagt har tillit til ledelsen, også når det gjelder formidling av nyheter.

En slik holdning er i beste fall naiv. En organisasjonsledelse som alltid har sammenfallende interesser med medlemmene finnes ikke, man er bare ikke klar over det selv. Det trenger ikke å handle om vond vilje, kun om at perspektivene er ulike. Vi ser hver uke at organisasjonsblad unnlater å dekke spørsmål som er betente i organisasjonen.

Det er tankevekkende at man overlater slike saker til eksterne medier, til tross for at et organisasjonsblad selv ofte har den beste kompetansen til å kunne gi slike saker en grundig og seriøs behandling.

Den uavhengige, sannhetssøkende journalistikken er i ferd med å tape terreng. Dersom medlemmer av kristne organisasjoner opplever dette som problematisk, er det kun de selv som kan gjøre noe med saken.

LES OGSÅ:

• Nestleder i Fagpressen: Toppstyrt informasjon er ikke journalistikk

• Ekspert: Sjømannskirken står i fare for å kvele debatt

• Pastor er kritisk til at Frikirken avvikler Budbæreren «i sin nåværende form»