– Frikirken blir mer og mer en overstyrt organisasjon

– Når man legger ned Budbæreren mister man en viktig arena for diskusjon, sier Per Eriksen, den tidligere redaktøren for Frikirkens organ Budbæreren.

Etter at Budbæreren i 136 år har fungert som presseorgan, har Synodestyret i Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken), besluttet å legge ned bladet «i sin nåværende form».

I vedtaket fra synodestyrets møte i oktober står det at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse», og at «Budbæreren avvikles i sin nåværende form i løpet av første halvår 2020».

Synodestyret ber synodeformann og daglig leder i Frikirken om å vurdere videre strategi for kommunikasjon, herunder redaktøransvaret.

Budbæreren har til nå blitt redigert etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom plakat. Det betyr at Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek har hatt et selvstendig redaktøransvar, og at utgiver og eier – altså Frikirken – ikke har kunnet overstyre redaktørens daglige ledelse av redaksjonen.

Det er dette prinsippet som oppheves når det nye kommunikasjonsorganet til Frikirken «skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse».

Utvikling over lengre tid

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke, og tidligere redaktør av Budbæreren. Han er kritisk til Synodestyrets vedtak om nedleggelse.

– Dette er en del av en utvikling som har foregått noen år, og som nå har ført frem til en dramatisk endring fra hvordan Frikirken har tenkt tidligere, sier han.

Eriksen mener denne utviklingen ikke bare gjelder Budbæreren, men kirkesamfunnet generelt.

– Frikirken blir mer og mer en overstyrt organisasjon, og mindre og mindre et kirkesamfunn som har sitt tyngdepunkt blant menighetene og medlemmene, sier han. Da jeg var redaktør var vi opptatt av at Budbæreren var abonnentenes blad, ikke ledelsens blad. Vi skilte veldig tydelig mellom kirkesamfunnets ledelse og redaktør. I de siste årene har informasjonsleder i Frikirken vært ansvarlig redaktør. Det er en rolleblanding.

Mener kirketenkningen er annerledes enn tidligere

Eriksen, som også har arbeidet som journalist i Vårt Land, er bekymret for at en nedleggelse av Budbæreren vil føre til at debatten på grasroten i Frikirken får dårligere kår.

Han peker på at diskusjonene rundt kvinners rolle i kirkesamfunnet har vært ført i Budbærerens spalter siden 1950-tallet, og på at det var Budbæreren som i 2001 avslørte historien om overgrep på Frikirkens barnhjem i Finnmark tidlig på 1960-tallet.

Jeg tror ikke ledelsen er bevisste på at de nå gjør informasjonsflyten mer strømmelinjeformet, men i realiteten blir Budbæreren nå først og fremst ledelsens organ. Det er diametralt motsatt fra en kirketenkning der Frikirken tar utgangspunkt i menighetene.

– Synodestyret sier likevel at det skal være rom for fri meningsutveksling i et nytt kommunikasjonsorgan?

– Ja, og jeg forstår at man må gjøre omlegginger i Budbæreren for å nå ut til flere. Men for at en meningsutveksling skal være reell, må den ha en plattform som når ut til mange. Jeg tror det vil ta tid å skape et nytt forum som når like brett ut som Budbæreren.

Vil inkludere lokalmenighetene

Jarle Skullerud er formann i Synodestyret i Frikirken. Han er ikke overrasket over Per Eriksens kritikk.

– Hvis dette er en allmenn opplevelse i Frikirken er det et farlig signal som vi må ta på høyeste alvor. Jeg har hørt noen si dette tidligere. Sånn kan det ikke være, og sånn skal det ikke være. Men så har jeg også hørt andre synspunkter av folk som mener noe annet. Vi prøver å jobbe for å inkludere de lokale menighetene.

Han forteller at intensjonen bak nedleggelsen av Budbæreren er å nå ut til flere av Frikirkens medlemmer.

– Vi har tatt et såpass drastisk steg fordi vi ikke når ut til den målgruppa vi ønsker å nå ut til i dag.

– Men innebærer det nødvendigvis å skrote redaktørplakaten?

– Når vi legger ned Budbæreren i sin nåværende form er det naturlig å vurdere om kommunikasjonsorganet i et så lite kirkesamfunn som vårt skal fortsette å jobbe som en avis under fagpresseområdet. Men vi er opptatt av at det nye organet også skal være for medlemmer og menigheter, ikke bare et redskap for hovedkontoret. Spørsmålet er om det skal skje i en abonnementsavis, når denne blir lite lest, særlig av dem under 40 år.

Skal være til for alle

Nåværende redaktør i Budbæreren, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, sier hun skulle ønske synodestyrets vedtak var annerledes.

– Jeg mener det hadde vært mulig å gjøre Budbæreren til et medlemsblad som fulgte med medlemskap i Frikirken, og likevel beholde redaktørplakaten.

– Hva vil endres hvis Budbæreren ikke lenger skal styres etter redaktørplakaten?

– Ulike redaktører i Budbæreren har håndtert dette på ulike måter. Jeg har ikke brukt redaktørplakaten på noen kontroversiell måte overfor eier. Men jeg mener det er et prinsipielt viktig spørsmål. Vi er organ for hele kirkesamfunnet: ledelsen og våre menigheter.

– Kan dette innskrenke muligheten for den frie meningsutvekslingen i Frikirken?

– Jeg kan forstå at noen leser det slik. Men jeg har fått inntrykk av at Synodestyret fortsatt ønsker stor takhøyde og rom for fri meningsveksling i et nytt kommunikasjonsorgan. Samtidig er det klart at et stort meningsmangfold kan være vanskelig å håndtere for en liten kirke uten at det virker splittende. Her mener jeg Budbæreren har hatt en viktig rolle som lim i kirkesamfunnet.

LES MER OM FRIKIRKEN:

• Rekordstor trosopplæringskonferanse med klart budskap: Slik skal frikirkene holde på barn og unge

• Pastorer slår et slag for et grønt skifte i Frikirken

• Lutherske organisasjoner støtter Viste – har ansatt asylsøkere uten lovlig opphold

---

Budbæreren

• Hovedorgan for Den Evangelisk Lutherske Frikirke gjennom 136 år
• Har hatt som mål å avspeile mangfoldet i Frikirken gjennom misjonsstoff, menighetsreportasjer, presentasjon av medarbeidere og meningsutvekslinger.
• Budbæreren kommer ut cirka hver fjerde uke.
• Er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom Plakat.
• (Kilde: budbareren.no)

---