– Vi har hatt en betydelig nedgang i faste givere. Flere trofaste givere har tatt en pause og trofaste givere har også gitt dårligere hittil i år. Det er forståelig når det har vært negativ oppmerksomhet rundt organisasjonen. Det er helt naturlig at de da setter seg litt på gjerdet og ser hvordan ting utvikler seg, sier Alexander Golding, administrasjonssjef i Caritas Norge.
Golding sikter til støyet som oppstod rundt Caritas etter at Vårt Land før påske avslørte at hjelpeorganisasjonens tidligere generalsekretær, Martha Skretteberg, har fått en gunstig sluttpakke (se faktaboks). Mange i Caritas reagerte, og en anonym ansatt kalte pengesummen for et «moralsk svik mot verdens fattige».
Nyheten om sluttpakken fikk Oslo-biskop Bernt Eidsvig til å komme med en kunngjøring i palmesøndagsmessen hvor han forsikret katolikker om at ingen innsamlede midler har blitt brukt til å dekke sluttpakken.
Avsløringen om sluttpakken førte også til at den tidligere styreleder i Caritas Norge, Stian Berger Røsland, trakk seg.
Nå forteller Golding at sakene har gått på omdømmet løs.
– Vi jobber intenst med å gjenoppbygge tilliten til giverne, sier han.
Caritas er Den katolske kirkes humanitære hjelpeorganisasjon, og en av verdens største humanitære aktører.
---
En gjennomgang av arbeidsavtalene
- I 2017, seks år etter at Martha Skretteberg ble ansatt som generalsekretær i Caritas Norge, inngikk hun en tilleggsavtale med et tidligere styre. Den sa at på Skrettebergs ønske kunne hun gå av som generalsekretær og bli seniorrådgiver i Caritas Norge med samme lønns- og arbeidsvilkår fram til pensjonsalder.
- Tilleggsavtalen er ikke oppført i styreprotokollene, og skal ikke ha vært kjent verken for organisasjonen eller det nye styret som tok over i 2021.
- Tidligere styreleder Terje Osmundsen hevder tilleggsavtalen var forankret i styret. Tidligere styremedlem Sigurd Markussen kan på sin side ikke huske dette.
- Da Skretteberg ønsket å gå av som generalsekretær i fjor, fikk hun en sluttpakke på 1,9 millioner kroner, samt et ettårig oppdrag i Colombia med samme lønns- og arbeidsvilkår som i sjefsstillingen.
- Styret forklarer den endelige sluttavtalen med at man ønsket å komme seg ut av tilleggsavtalen, som kunne bli «svært kostbar» for Caritas.
- Sterke reaksjoner, misnøye og spekulasjoner i det katolske miljøet gjorde at styreleder Stian Berger Røsland trakk seg. Resten av styremedlemmene stilte sine plasser til disposisjon.
---
Nedgang på fem millioner kroner
Fra oktober 2023 til oktober 2024 har Caritas Norge samlet inn om lag fem millioner kroner mindre enn samme periode året før, opplyser Golding.
– Den primære årsaken er her reduksjon i innsamlede midler til Ukraina og også at vi i februar i fjor hadde en større innsamling til Syria. Nedgangen i innsamlede midler til disse to katastrofene forklarer mer enn halvparten av nedgangen. Samtidig er en reduksjon på 2,5 millioner betydelig for en organisasjon som oss, og en nedgang vi må snu!
Den ovennevnte 12 måneders perioden viser også en nedgang på 7,9 prosent i såkalte faste givere i Caritas.
Flere av dem som har stoppet å gi, har kommunisert til Caritas at de har gjort det «på grunn av den uheldige oppmerksomheten Caritas har fått i år», ifølge Golding.
– Jeg er veldig glad for at de tar kontakt og sier hvorfor de ikke har gitt til Caritas i år. Det gir oss anledning til å holde kontakt med dem, noe som gir oss en mulighet til å gjenoppbygge tilliten. Flere som har stoppet sin fastgiveravtale har etter hvert valgt å aktivere sitt giverskap igjen, forklarer administrasjonssjefen.
Caritas-søndagen upåvirket
Søndag 29. september var det duket for Caritas-søndagen, en årlig innsamlingsaksjon som holdes siste søndag i september og som samler inn midler til Caritas Norges arbeid både i Norge og internasjonalt.
Det foreløpige resultatet fra årets Caritas-søndag har gitt en liten opptur for organisasjonen. Der man i fjor samlet inn 153.000 kroner, har man i år samlet inn 164.000 kroner.
– Foreløpig er det ikke noen grunn til å tro at det går veldig mye dårligere i år enn i fjor. Det er iallfall ingenting som indikerer det, sier Golding.
Årets resultat ligger også på nivå med resultatet fra 2021. I 2022 ble det imidlertid samlet inn hele 330.000 kroner. Men det var det særskilte grunner til.
– 2022 var et spesielt år med Ukraina-krigen. Det året skiller seg ut på alle andre barometre også.
Har startet ekstern granskning
I juli, i kjølvannet av uroen i Caritas, besluttet et nyvalgt Caritas-styre å invitere til en uavhengig granskning. I september valgte styret å gi oppdraget til konsulentfirmaet KPMG, som igangsatte granskningen samme måned.
KPMG har fått i oppdrag å undersøke inngåelsen av avtaler fra 2017 og 2023/2024 mellom Caritas Norge og tidligere generalsekretær Skretteberg, samt peke på læringspunkter for styret, opplyser Golding.
Rapporten forventes å være klar før neste styremøte i begynnelsen av desember.
– Den vil bli behandlet på neste styremøte og styret vil da vurdere eventuell videre oppfølging basert på de funn gjennomgangen viser, sier Golding.
---
Dette er arbeidsavtalene
- I en tilleggsavtale inngått i 2017, ble Skretteberg enig med det tidligere styret om at hun kunne gå inn i andre stillinger i Caritas Norge, med samme lønns- og arbeidsvilkår, frem til pensjonsalder.
- Da Skretteberg meldte sin avgang som generalsekretær i fjor, ønsket nåværende styre å forhandle seg ut av tilleggsavtalen.
- Kompromisset ble at Skretteberg får en ettårig prosjektstilling i hennes fødeland Colombia med samme lønn, altså 1,17 millioner kroner.
- Skretteberg får dessuten de vanlige betingelsene som andre utenlandsutsendte, som dekning av boutgifter.
- Skretteberg får også en sluttpakke på 1.965 millioner kroner for å avslutte arbeidsforholdet innen 1. desember 2024.
- Den totale kostnadsrammen på sluttavtalen til Skretteberg er 5,68 millioner kroner.
---
