«Datatilsynets vedtak om avvisning opprettholdes». Det skriver Personvernnemnda i sitt svar til Human-Etisk Forbund denne høsten.
Human-Etisk Forbund står bak en klage som i fjor førte til at Den norske kirke ble irettesatt av Datatilsynet for to brudd på personvernlovgivningen.
Livssynsorgansasjonen var imidlertid ikke fornøyd med «straffen», og mente irettesettelse var «en for mild reaksjon» overfor DNK. Av den grunn klaget de på avgjørelsen. I september i fjor klaget de på Datatilsynets avvisning av klage, og foreslo følgende sanksjon til DNK: Et overtredelsesgebyr på mellom 45 og 80 millioner kroner.
Personvernnemndas endelige konklusjon kan ikke påklages.
Nå skal HEF sette seg ned og drøfte om de skal ta saken til retten.
– Jeg kan ikke svare på om vi vil ta saken til retten. Dette vedtaket er fortsatt veldig nytt for oss og vi må sette oss ned med våre jurister og se på jussen som er veldig komplisert.
Det forteller Lars-Petter Helgestad, leder for Human-Etisk Forbunds (HEF) avdeling for politikk og internasjonalt arbeid, til Vårt Land.
To brudd
Vårt Land har tidligere omtalt forholdet som Den norske kirke ble irettesatt for. De aktuelle lovbruddene strekker seg tilbake til høsten 2018.
I én og en halv måned hentet DNK hentet inn og lagret fødselsmeldinger fra medlemmers barn fra Folkeregisteret – uten å ha hjemmel til det. Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober samme år var ikke dette lenger lov.
På to punkter utgjør dette brudd på personvernforordningen, mente Datatilsynet.
Det ene bruddet var fødselsmeldingene som ikke ble stoppet, og det andre var at DNK ikke hadde gitt god nok informasjon om at personopplysningen ble innhentet.
Endelig behandling
Grunnen til at Personvernnemnda opprettholder Datatilsynet avvisning av HEFs klage om «en for mild» reaksjonsform, er den samme som i fjor sommer: De mener at HEF ikke har klagerett i saken.
«Nemnda er etter dette enig med Datatilsynet i at virkningen er for avledet for klagerne, både når det gjelder aktualitet og tilknytning. Nemnda slutter seg også til Datatilsynets vurdering om at heller ikke anførselen om at et overtredelsesgebyr i større grad enn irettesettelse vil virke preventivt mot fremtidige brudd tilsier at klagerne har rettslig klageinteresse», skriver Personvernnemda i sin begrunnelse.
---
Dette er saken
- I Den norske kirke er det kun dåp som gir medlemskap, men i flere år ble kirken pålagt av staten å føre register også over såkalte «tilhørige». Nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i Dnk, ble regnet som tilhørende kirken fram til fylte 18 år – med mindre de ble meldt ut.
- Gjennom tilgang til Folkeregisteret fikk Dnk beskjed hver gang et medlem hadde fått barn. 1. oktober 2018 mistet kirken tilgangen til Folkeregisteret da ny folkeregisterlov trådte i kraft. Dermed ble tilhørighetsordningen under utfasing.
- I 2019 sto fortsatt om lag 119.000 barn født før 1. oktober 2018 i kirkens tilhørighetsregister, selv om de ikke er døpt.
- Registreringen av udøpte bryter med EUs personvernforordning, mente Human-Etisk Forbund. På vegne av åtte berørte personer klaget de derfor DNK inn til Datatilsynet i 2020.
- Samme år, før Datatilsynet hadde konkludert, varslet DNK at de vil endre på praksisen.
- I januar i fjor valgte Datatilsynet å irettesette DNK for å ha samlet inn fødselsmeldinger til medlemmers barn fra Folkeregisteret i én og en halv måned etter at tillatelsen deres til å motta disse folkeregisteropplysningene opphørte i 2018.
- Human-Etisk Forbund klaget på datatilsynets konklusjon fordi de mente sanksjonsformen var for mild. Datatilsynet var uenig HEFs klage og sendte saken videre til Personvernnemda.
- 27. august 2024 kom Personvernnemdas endelige vedtak. De opprettholder konklusjonen i vedtaket til Datatilsynet.
---