Human-Etisk Forbund mener Den norske kirke slipper for billig unna – klager på «mild reaksjon»

– Advokaten vår har sagt til oss at Datatilsynets reaksjon overfor Den norske kirke er overraskende mild. Han har derfor anbefalt oss å klage på reaksjonsformen, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF).

I januar ble det kjent at Datatilsynet irettesetter Den norske kirke (DNK) for et forhold som strekker seg tilbake til høsten 2018:

I én og en halv måned hentet DNK hentet inn og lagret fødselsmeldinger fra medlemmers barn fra Folkeregisteret – uten å ha hjemmel til det. Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober samme år var ikke dette lenger lov.

I juni i fjor varslet Datatilsynet at det ville komme med en irettesettelse, og 9. januar i år fattet de endelig vedtak om irettesettelse for to brudd på personvernforordningen.

Det ene bruddet var fødselsmeldingene som ikke ble stoppet, og det andre var at DNK ikke hadde gitt god nok informasjon om at personopplysningen ble innhentet.

HEF er imidlertid ikke fornøyd med «straffen». De synes irettesettelse er «en for mild reaksjon» overfor DNK.

Det går fram av en 21-siders klage til Datatilsynet som Vårt Land har fått innsyn i. Klagen er skrevet av en advokat i advokatfirmaet Bull & co. på vegne av HEF og åtte berørte medlemmer.

– Forskjellsbehandling

I klagen hevder advokatfirmaet at kirken «behandles langt mildere enn for eksempel mindre bedrifter som ilegges sanksjoner for brudd personvernforordningen». De viser til flere eksempler på virksomheter som er blitt ilagt overtredelsesgebyr av Datatilsynet for brudd på personvernforordningen. Beløpene strekker seg fra 100.000 kroner til 1 million kroner.

At DNK «bare» får en irettesettelse, mener de er forskjellsbehandling og undergraver hensynet til rettssikkerhet.

Enger har ikke et konkret forslag til størrelse på et eventuelt overtredelsesgebyr til DNK.

---

Dette er saken

• I Den norske kirke er det kun dåp som gir medlemskap, men i flere år ble kirken pålagt av staten å føre register også over såkalte «tilhørige». Nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i Dnk, ble regnet som tilhørende kirken fram til fylte 18 år – med mindre de ble meldt ut.
• Gjennom tilgang til Folkeregisteret fikk Dnk beskjed hver gang et medlem hadde fått barn. 1. oktober 2018 mistet kirken tilgangen til Folkeregisteret da ny folkeregisterlov trådte i kraft. Dermed ble tilhørighetsordningen under utfasing.
• I 2019 sto fortsatt om lag 119.000 barn født før 1. oktober 2018 i kirkens tilhørighetsregister, selv om de ikke er døpt.
• Registreringen av udøpte bryter med EUs personvernforordning, mente Human-Etisk Forbund. På vegne av åtte berørte personer klaget de derfor DNK inn til Datatilsynet i 2020.
• Samme år, før Datatilsynet hadde konkludert, varslet DNK at de vil endre på praksisen.
• I januar i år valgte Datatilsynet å irettesette DNK for å ha samlet inn fødselsmeldinger til medlemmers barn fra Folkeregisteret i én og en halv måned etter at tillatelsen deres til å motta disse folkeregisteropplysningene opphørte i 2018.

---

Vår agenda er at alle tros- og livssynssamfunn i Norge må oppføre seg i henhold til norsk lov

—  Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Etterlyser ny vurdering

At det ikke ble valgt en strengere reaksjon mot DNK i utgangspunktet, har Datatilsynet begrunnet med at de mener saken blant annet har enkelte formildende omstendigheter.

I kjølvannet av avgjørelsen uttalte generalsekretær i HEF, Trond Enger, at han er fornøyd med at kirken blir irettesatt og at de har endret praksis. Det er han fortsatt, fremholder han.

[ Strid i bispedømmeråd: Ber nestleder beklage eller trekke seg ]

– At vi klager på reaksjonsformen handler om at vi har lyttet til vår advokats anbefaling. Vi er blitt enige med de vi klager på vegne av om at Datatilsynet bør ta en ny vurdering av straffeutmålingen, sier Enger.

– Har HEF en agenda her i å «straffe» en konkurrent på livssynsfeltet?

– Nei. Vår agenda er at alle tros- og livssynssamfunn i Norge må oppføre seg i henhold til norsk lov og ivareta barns personvern, sier Enger.

– Skal ikke spekulere i motiver

Assisterende direktør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen, har registrert at HEF har klaget på Datatilsynets vurdering og konklusjon.

– Det er HEF sin fulle rett, og heller ikke overraskende eller oppsiktsvekkende at de velger å gjøre det. Vi ble kjent med klagen i går, og vil gi vår uttalelse til Datatilsynet innen fristen på tre uker, skriver han i en e-post til Vårt Land.

[ Så stor andel av talene ble holdt av kvinner i fjor ]

– HEF mener irettesettelse var en for mild reaksjon overfor dere. Hva synes dere selv?

– Irettesettelse er en klar reaksjon som tydelig bekrefter at Den norske kirke lagret enkelte personopplysninger feil mellom 1. oktober og 14. november 2018 og at informasjonen om personvern ikke var tilgjengelig nok. Disse opplysningene skulle ikke vært lagret, de er slettet, informasjon om databehandling er blitt mer tilgjengelig og vi beklager feilen vi gjorde.

– Hva tenker dere om HEFs engasjement for Den norske kirkes ivaretakelse av personvern?

– Personvern er viktig for oss alle. Etter at kirken ble skilt fra staten har vi etablert et godt og omfattende system for personvern- og informasjonssikkerhet som ivaretar både ansatte og medlemmers interesser. Det la også Datatilsynet vekt på i sitt vedtak. Jeg skal ikke spekulere i HEFs motiver, men bruker heller energien på kirkens eget personverns- og informasjonssikkerhetsarbeid videre, skriver Fagermoen.

[ Den norske kirke vil innhente samtykke fra over 100.000 udøpte ]

Behandler klagen

Datatilsynet opplyser til Vårt Land at de er i gang med å vurdere klagen fra Human-Etisk Forbund, både om det foreligger klagerett på reaksjonsformen og om det er grunnlag for å omgjøre eller endre vedtaket.

«Vi prioriter dette arbeidet. Utover dette kan vi ikke si noe mer om vår vurdering av klagen før den er behandlet», skriver Anders Sæve Obrestad, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet i en e-post til avisen.

[ Fire feltprester forteller om varsling i Forsvaret ]