Mener kirken bør straffes hardere – foreslår gebyr på 80 millioner

– Begrunnelsen for klagen er den samme som før: Klagerne synes det er rart at regelbruddet har vært uten reell konsekvens for Den norske kirke, sier Lars-Petter Helgestad, leder for Human-Etisk Forbunds (HEF) avdeling for politikk og internasjonalt arbeid.

I januar ble det kjent at Datatilsynet irettesetter Den norske kirke (DNK) for et forhold som strekker seg tilbake til høsten 2018:

I én og en halv måned hentet DNK hentet inn og lagret fødselsmeldinger fra medlemmers barn fra Folkeregisteret – uten å ha hjemmel til det. Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober samme år var ikke dette lenger lov.

I juni i fjor varslet Datatilsynet at det ville komme med en irettesettelse, og syv måneder senere fattet de endelig vedtak om irettesettelse for to brudd på personvernforordningen.

Det ene bruddet var fødselsmeldingene som ikke ble stoppet, og det andre var at DNK ikke hadde gitt god nok informasjon om at personopplysningen ble innhentet.

– For mild reaksjon

HEF var imidlertid ikke fornøyd med «straffen». De syntes irettesettelse var «en for mild reaksjon» overfor DNK. Av den grunn klaget de på avgjørelsen. Klagen ble skrevet av en advokat i advokatfirmaet Bull & co. på vegne av HEF og åtte berørte medlemmer.

I juni ble det kjent at Datatilsynet ikke tok klagen til følge.

Men HEF gir seg ikke. De har nylig klaget på Datatilsynets avvisning av klage, og foreslår følgende sanksjon: Et overtredelsesgebyr på mellom 45 og 80 millioner kroner.

Beløpet begrunner de slik: «Etter klagernes oppfatning vil et overtredelsesgebyr i størrelsesorden 2-3,5 prosent av Dnks årsomsetning 2019, være i tråd med forordningen, de nye retningslinjene, sammenlignbar praksis og sakens særlige forhold», heter det i klagen som avisen har fått innsyn i.

[ Human-Etisk Forbund mener Den norske kirke slipper for billig unna – klager på «mild reaksjon» ]

Ville ikke oppi konkret beløp

Da Vårt Land intervjuet HEFs generalsekretær Trond Enger i mars, ville han ikke nevne et konkret forslag til beløp på sanksjon til DNK. I klagen ble det imidlertid vist til flere eksempler på virksomheter som er blitt ilagt overtredelsesgebyr av Datatilsynet for brudd på personvernforordningen. Beløpene strakk seg fra 100.000 kroner til 1 million kroner.

At de nå mener summen burde være betydelig høyere, har Lars-Petter Helgestad i HEF en praktisk forklaring på.

– Svaret er rett og slett så enkelt som at Det europeiske personvernrådet i mai og august i år har publisert nye retningslinjer for utregning av gebyr i slike saker, sier han.

At Den norske kirke kun fikk en muntlig advarsel fra Datatilsynet, synes klagerne ikke står i stil med lovbruddet.

– Det er minst tre skjerpende forhold i denne saken: Det gjelder barn. Det er et høyt antall registrerte. Det gjelder sensitive opplysninger.

[ Den norske kirke vil innhente samtykke fra over 100.000 udøpte ]

Prioritert sak

HEF mener også at det er andre grunner til at reaksjonsformen til Datatilsynet trenger en ny gjennomgang.

– I sin klagebehandling mener vi de bare har trukket fram de formildende omstendighetene ved saken, og ikke de skjerpende. Der mener vi det ligger en slags ubalanse i behandlingen til Datatilsynet, sier Helgestad.

Datatilsynet opplyser til Vårt Land at de nå vil prioritere behandlingen av denne saken, og forberede den for klagebehandling i Personvernnemnda dersom de ikke selv finner grunnlag for å gjøre endringer.

Vårt Land har spurt Kirkerådet i Den norske kirke om de vil kommentere HEFs iver etter å sanksjonere dem. Som svar viser de til en uttalelse som de nylig har nylig har sendt til Datatilsynet om den siste klagen fra HEF.

De viser også til til tidligere kommentarer der de har kommentert og beklaget både bruddet, samt irettesettelsen fra Datatilsynet.

[ Human-Etisk Forbund ber om tilsyn ved fem kristne skoler. – Ikke logikk i dette, svarer rektor ]

---

Dette er saken

• I Den norske kirke er det kun dåp som gir medlemskap, men i flere år ble kirken pålagt av staten å føre register også over såkalte «tilhørige». Nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i Dnk, ble regnet som tilhørende kirken fram til fylte 18 år – med mindre de ble meldt ut.
• Gjennom tilgang til Folkeregisteret fikk Dnk beskjed hver gang et medlem hadde fått barn. 1. oktober 2018 mistet kirken tilgangen til Folkeregisteret da ny folkeregisterlov trådte i kraft. Dermed ble tilhørighetsordningen under utfasing.
• I 2019 sto fortsatt om lag 119.000 barn født før 1. oktober 2018 i kirkens tilhørighetsregister, selv om de ikke er døpt.
• Registreringen av udøpte bryter med EUs personvernforordning, mente Human-Etisk Forbund (HEF). På vegne av åtte berørte personer klaget de derfor DNK inn til Datatilsynet i 2020.
• Samme år, før Datatilsynet hadde konkludert, varslet DNK at de vil endre på praksisen.
• I januar i år valgte Datatilsynet å irettesette DNK for å ha samlet inn fødselsmeldinger til medlemmers barn fra Folkeregisteret i én og en halv måned etter at tillatelsen deres til å motta disse folkeregisteropplysningene opphørte i 2018.
• HEF syntes reaksjonsformen var «overraskende mild», og valgte å klage på den, men Datatilsynet gav dem ikke medhold.
• Nå har HEF klaget på Datatilsynets avvisning av klage.

---