Datatilsynet irettesetter Den norske kirke for å ha hentet inn fødselsmeldinger for lenge

Fikk et medlem barn, fikk Den norske kirke (DNK) melding fra Folkeregisteret. Den hadde en plikt til å registrere som «tilhørige» barn der minst én av foreldrene var medlem.

Slik fungerte det i mange år. Men med ny folkeregisterlov ble dette ikke lenger tillatt. Etter en overgangsperiode, skulle tilgangen på slike fødselsmeldinger stoppe fra 1. oktober 2018.

Den norske kirke ventet på en avgjørelse på en søknad og en klage på den nye loven, og fortsatte, til innhentingen ble stoppet 14. november 2018. Opplysningene fra denne halvannen måneden ble likevel lagret.

Human-Etisk Forbund klaget saken til Datatilsynet på vegne av åtte personer.

Varslet irettesettelse

I juni i fjor varslet Datatilsynet at det ville komme med en irettesettelse, og 9. januar fattet tilsynet endelig vedtak om irettesettelse for to brudd på personvernforordningen.

Det ene bruddet var de nevnte fødselsmeldingene som ikke ble stoppet, og det andre var at DNK ikke hadde gitt god nok informasjon om at personopplysningen ble innhentet.

– Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft og overgangsperioden var over, hadde DNK ikke grunnlag for å motta disse meldingene fra fødselsregisteret, sier Anders Sæve Obrestad, saksbehandler i Datatilsynet.

Den norske kirke har tre ukers frist til å klage på avgjørelsen.

[ Datatilsynet kritiserer Den norske kirke - hentet inn fødselsattester uten hjemmel ]

Misforståelse

Reaksjonen kunne også blitt bot, men Datatilsynet mener det en formildende omstendighet, og at det antagelig var en misforståelse som var en del av årsaken til at DNK ikke stoppet fødselsmeldingene.

– Ansvaret ligger hos DNK, men de tok kontakt med EVRY for å stoppe overføringene av disse meldingene. sier Obrestad.

EVRY er databehandler både for DNK og Skattemyndighetene/Folkeregisteret. Datatilsynet mener det var avklart ut fra korrespondanse mellom DNK, Finansdepartementet og Skattedirektoratet at DNK ikke hadde en søknad til behandling om «tilsvarende utlevering» til behandling.

– Det oppstod en misforståelse da EVRY anbefalte DNK å vente til klagesak angående folkeregisteret var avgjort. Senere ble det brakt på det rene at dette var feil. Kommunikasjonen med EVRY er en formildende omstendighet, men det ikke fritar DNK for ansvaret, sier Obrestad.

[ Den norske kirke klaget inn til Datatilsynet ]

– Glade for at DNK tar det på alvor

Human-Etisk Forbund ble kontaktet av foreldre som reagerte på at deres barn var registrert som tilhørige i DNK uten at de visste det, og det gjaldt også et barn født etter 1. oktober 2018.

Generalsekretær Trond Enger sier at Human-Etisk Forbund er fornøyd med at kirken blir irettesatt for det som HEF klaget på, nemlig at DNK ikke ga informasjon til de som ble registrert og behandlet i deres register.

– Det er den grunnleggende rettigheten man har i personvernlovgivningen, at man må vite at man er registrert. Dette viser at det var riktig at vi tok opp denne saken. Nå ser det ut som Den norske kirke tar personvern mer på alvor, og det er vi glade for, sier Enger.

Som forventet

Jan Rune Fagermoen, assisterende direktør i Kirkerådet, sier at reaksjonen fra Datatilsynet er som forventet.

– Dette ble varslet i fjor sommer, det er ikke noe nytt her, Dette er noe vi allerede har rettet, sier Fagermoen.

Han er tydelig på at Den norske kirke ikke kommer til å benytte seg av klagefristen.

– Samtidig er det viktig å påpeke at en irettesettelse er den mildeste formen for reaksjon Datatilsynet kan gi, sier Fagermoen.