Frykter for bibelskolens eksistens

For halvannet år siden ble vilkårene for norske bibelskoler vesentlig endret. Da ble det statlige tilskuddet for hver elev redusert fra 75 til 65 prosent av hva et skoleår koster. Effekten av kuttet er nå i ferd med å slå inn for alvor enkelte steder, som ved Evangeliesenterets bibelskole på Varna i Østfold der Hanne Sørmo Holstad er rektor.

– For regnskapsåret 2023 gikk det bra, men nå i vår har vi merket at vi får mindre i tilskudd, sier Holstad til Kristelig Pressekontor.

I tillegg til selve kuttet er størrelsen på tilskuddssatsen fjernet fra lovverket. Den skal heretter fastsettes i en forskrift.

– Det betyr at det er blitt enklere for staten å endre satsen, og det skaper bekymring for fremtiden ved bibelskolene. Vi ønsker en lovfestet sats som gir forutsigbarhet, og det beste hadde vært om Kunnskapsdepartementet foreslo en ny lov for de 28 såkalte «kapittel 6A-skolene». Det ville gitt oss trygghet, sier Holstad.

– Dingler i forskrift

21 av skolene Holstad nevner, er bibelskoler. Hun bruker følgende uttrykk om situasjonen:

– Skolen vår henger nå og dingler i en forskrift.

– Vil det si at du er oppriktig nervøs for hva framtida vil bringe?

– Ja, det er jeg. Men jeg har vanskelig for å forestille meg at departementet over natta skal sette strek over kapittel 6A-skolene. Helt sikker er jeg likevel ikke.

I Kristne Friskolers Forbund (KFF) hvor Evangeliesenterets bibelskole er medlem, tror de imidlertid ikke at regjeringen vil gi mindre støtte enn 65 prosent. Dette framgår av dokumentasjon KPK har fått innsyn i. Én grunn til dette kan være at EU ikke tar med tiltak som får mindre enn 65 prosent i tilskudd, i sin statistikk over hva staten støtter.

– Regjeringen vil ikke under 65 prosent, de vil ha med dette i statistikken i EU, mener KFF.

Om vi har så lite som 35 elever, sparer vi dermed samfunnet for over 52 millioner kroner bare på ett år

—  Hanne Sørmo Holstad, rektor ved Evangeliesenterets bibelskole

Millionsparing for samfunnet

Varna-rektoren mener uansett at det hadde vært rimelig om staten fjernet all usikkerhet.

– Dette er en bekymring i hverdagen, og vi har nok av ting vi står i, om vi ikke også skal tenke på hvordan framtida blir økonomisk, sier Holstad.

Hun mener bibelskolen i Østfold er en institusjon staten burde investert i istedenfor å redusere tilskuddet.

– Vår lille skole alene sparer Norge for mange millioner kroner hvert år ved at vi tar inn folk som har vært en belastning for samfunnet og hjelper dem så de blir ressurspersoner i stedet.

Holstad henviser til tall fra Røde Kors som tilsier at det koster 1,5 millioner kroner i året å ha en rusavhengig på institusjon.

– Om vi har så lite som 35 elever, sparer vi dermed samfunnet for over 52 millioner kroner bare på ett år, sier Holstad som ikke har stor forståelse for de statlige prioriteringene.

Til skolestart i september var det budsjettert med 45 elever ved skolen, mens de gikk i gang med 40. Stønadskuttet ble med det på 650.000 kroner.

– Dette utgjør en hel stilling og mer enn det hos oss, sier Holstad som opplyser at lønnsnivået ved skolen er lavt. – Derfor merkes det hos oss med så store kutt, sier hun.

Ikke satt opp prisen

Kostnadene ved driften er gått opp for bibelskolene som for alle andre. Ved bibelskolen på Varna er det likevel ikke blitt dyrere for elevene. Mange søker seg til skolen fordi det er langt rimeligere å gå der enn på andre bibelskoler. Prisen er lav av en helt bestemt grunn: Folk med rusbakgrunn skal ha råd til å gå der. På Varna skal elevene egentlig ut med 10.000 kroner i skolepenger for et år, mens andre bibelskoler tar mellom 80- og 100.000 kroner. En del Varna-elever har ikke engang råd til 10.000.

Flere politikere argumenterte før lovendringen med at bibelskolene bare kunne skru opp skolepengesatsen og slik kompensere for bortfallet av statlig støtte. Slik fungerer det ikke på Evangeliesenterets bibelskole.

– Hos oss er det sånn at de som ikke har økonomi til det, får skoleåret gratis, og allerede nå er det omkring halvparten som ikke har økonomi til å betale noe som helst i skolepenger, sier Holstad. Skolen har derfor ingenting å hente på økte priser.

– Noen sliter

Sten Jonny Espeland (55) greier å betale for bibelskoleåret, men slik er det ikke for alle.

– Jeg har uføretrygd, så jeg har det bedre enn mange andre på bibelskolen. Det er noen her som ikke har inntekt når de kommer. Jeg kjenner folk som sliter med å betale, sier han.

Det er andre gang han er Varna-elev. Første gang var for åtte år siden.

– Etterpå ramla jeg utpå med rusen igjen, forteller Sten Jonny som denne gangen er fast bestemt på å komme inn i en kristen sammenheng så han ikke dras tilbake til rusmiljøene.

– Jeg er veldig glad for å være tilbake på Varna, sier han og forteller at han gjerne vil bygge opp livet på nytt: – Da må jeg ha et nettverk og noe å fylle dagene med.

Før har Sten Jonny arbeidet på fiskebåt. I sommer skal han jobbe på Elieser 6, møtebåten Den indre Sjømannsmisjon har i drift langs kysten.

– Kanskje kan jeg være som en slags evangelist som drar folk inn på møtene ombord.