Lillesøndag: Alle som er små får nytt håp i Marias lovsong

Då sa Maria:

«Mi sjel høglovar Herren,

og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar.

For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom.

Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl,

for store ting har han gjort mot meg,

han, den mektige; heilagt er hans namn.

Frå slekt til slekt varer hans miskunn

over dei som ottast han.

Han gjorde storverk med sin sterke arm;

han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet.

Han støytte stormenn ned frå trona

og lyfte opp dei låge.

Han metta dei svoltne med gode gåver,

men sende dei rike tomhendte frå seg.

Han tok seg av Israel, sin tenar,

og kom i hug si miskunn

slik han lova våre fedrar,

Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Lukas 1,46–55

Tekstblikk: Alle som er små får nytt håp i Marias lovsong

Hans Johan Sagrusten, teolog, prest, bibelomsetjar og forfattar

Marias lovsong kallar vi denne teksta; ei poetisk bøn med djupe røter i Det gamle testamentet. Orda er fulle av hint til dei hebraiske skriftene. Dei hentar si kraft frå lovsongar som vart sungne mange hundre år før Marias tid.

Bøna er full av kontrastar. Dei høge står i kontrast til dei låge – dei mektige til dei fattige. Desse forskjellane vil Gud jamne ut, seier teksta. Gud snur om på rangeringa mellom høg og låg.

Dette skjedde da Maria sa ja til å føde Jesus: Da spreidde Gud «dei som bar hovmodstankar» og støytte «stormenn» ned frå trona. Da sende Gud «dei rike» bort med tomme hender. For dette barnet kan ein ikkje ta imot med hender som er fulle.

Som ein kontrast til desse store talar teksta om dei låge: Gud ser i nåde til «dei som ottast han». Gud vil lyfte opp «dei låge», og Gud vil mette «dei svoltne». Alle som er små får nytt håp i Marias lovsong. Det er som i diktet til Rolf Jacobsen:

«Gud sa: De små,

La dem komme til meg.

Pst, alle små. Over her. Still i kø …»

(Rolf Jakobsen, «Briefing» fra Alle mine dikt).

I Marias lovsong er det berre Gud som er høg. Ingen kan gjera seg sjølv stor, verken overfor Gud eller overfor menneske. Og Maria står sjølv som eksempel på alle dei audmjuke. Ho talar om sin «fattigdom» og seier at ho er ei «tenestekvinne».

Og spørsmålet melder seg: Kven er eg som les? Er lesaren blant dei store og mektige, eller mellom dei fattige og låge?

Denne veka lanserer Bibelselskapet Bibel 2024, ein revisjon av Bibel 2011. I denne utgåva har omsetjarane nokre stader valt å skrive «slave» i staden for «tenar», for betre å få fram innhaldet i det greske ordet doúlos.

I Marias lovsong finn vi det same ordet, men i hokjønn; i 2011 var det omsett «tenestekvinne». Mange som nå førebur seg til sundag, undrast difor sikkert: Kva står det nå i Bibel 2024?

Svaret er: I Marias lovsong står det framleis «tenestekvinne». Grunnen er at teksta peikar så tydeleg attende til Hannas bøn i 1 Sam 1,11, og i Det gamle testamentet er det ingen endringar i omsetjinga av ordet for tenestekvinne, amah.

Prekenblikk: Hvem var Maria?

Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land

«Lydig, stille, gravid» sa en kollega da jeg spurte ham hvilke ord han forbinder med Maria, Jesu mor.

I luthersk sammenheng havner hun som regel i bakgrunnen som en litt diffus skikkelse, selv om hun også holdes fram som et forbilde på åpenhet og tillit til Gud. Maria budskapsdag er en anledning til å se nærmere på Jesu mor.

I en del kristne sammenhenger fremmes hun som et eksempel på ydmykhet, lydighet, kyskhet. Mange mener framstillingen av henne bidrar til et syn på kvinner som ikke er forenlig med likestilling, og som ikke stemmer overens med virkeligheten: Det er for eksempel vanskelig å være både jomfru og gravid.

I noen sammenhenger ser det også ut til at Maria brukes som en unnskyldning for å fortsette å insistere på at Gud er «han», og ikke kan omtales som «hun». «Det er uproblematisk å fastholde at Gud er ‘han’, for vi har jo Maria.»

For andre har Maria blitt et viktig symbol på styrke: en kvinne som går gjennom byen med ryggen rak mens folk prater om at hun er gravid utenfor ekteskap. Guds mor. En man kan henvende seg til, en støtte.

Forskere har forsøkt å finne ut mer om Maria. Mange spørsmål har blitt stilt. Blant dem som har skapt diskusjon, er spørsmål rundt Marias jomfrudom, hvem som var Jesu far, samt hvilken betydning dette egentlig har for kristen tro.

Teksten inviterer til en refleksjon rundt gudsbildet som løftes fram i Marias lovsang, og Sagrusten er inne på dette i dagens Tekstblikk. Den inviterer også til en reise i tradisjon og forskning: Hvem var Maria? Hva kan hun bety for oss i dag?

Er hun en viktig kvinnelig skikkelse i en religion som ble formet i en patriarkalsk kontekst – eller er det mer resignasjon enn seier å «ta til takke med» Maria?

[ Forrige ukes Lillesøndag: Jesu ord som lyskilder ]

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---