2 av 5 som tar abort sier de ikke fikk oppfølgningen de trengte i forkant

Hvorfor velger kvinner som de gjør når de blir uplanlagt gravide? Det er spørsmålet i fokus i en fersk rapport bestilt av de tre organisasjonene Amathea, Sex og samfunn og Menneskeverd.

Fredag 16. februar var det en fullsatt kjeller på Litteraturhuset i Oslo i anledning lanseringen av den nye rapporten. De frammøtte bestod av hovedsakelig kvinner.

Det var Magne Supphellen, professor i markedsøkonomi ved NHO, som presenterte funnene på lanseringen. Supphellen er i tillegg til å være KrF-politiker, professor i markedsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), og det er han som har hatt ansvaret med å gjennomføre undersøkelsen. Han kunne vise fram en rekke oppsiktsvekkende funn.

Blant annet oppgir førti prosent av de som valgte å avbryte svangerskapet at de ikke fikk den oppfølgingen de trengte før de tok abort (det representerer mer enn 4000 kvinner i Norge hvert år).

Dette oppga deltakerene i undersøkelsen at var viktige grunner til svangerskapsavbrudd:

• Ikke i et etablert forhold: 39 prosent.
• Ikke støtte fra partner og/eller støttepersoner: 29 prosent.
• Ikke en trygg og forutsigbar økonomi: 56 prosent.
• Var ikke ferdig med utdannelse: 40 prosent.
• Var i en voldelig relasjon: 8 prosent.

Deltakerne er trukket fra NORSTATS landsrepresentative panel.

Kun kvinner i alderen 18-40 år som snakker norsk ble forespurt om å delta. Undersøkelsen hadde 1030 deltakere.

Tok tak i Bru og Kaski

Etter Supphellens presentasjon var det duket for en panelsamtale med Tilde Broch Østborg, overlege og medlem av regjeringens abortutvalg, samt SV-politiker Kari Elisabeth Kaski og Høyre-politiker Tina Bru.

Etter panelsamtalen, mens Kaski og Bru i fellesskap tok på seg ytterjakkene, ble de stoppet av en av de fremmøtte: Trebarnsmor og student Esther Lorentzen. Lorentzen snakket engasjert i flere minutter til stortingspolitikerne før de dro videre.

– Du gikk bort til Kaski og Bru etter møtet. Hvorfor det?

– De begynte å snakke om de økonomiske utfordringene ved å være student og gravid, samt boligpolitikk. Da kjente jeg at jeg hadde noen erfaringer som jeg ville dele med dem.

Lorentzen er 32 år gammel og fikk alle sine tre barn mens hun var student. Hun har en master i teologi.

– Hva synes du om responsen du fikk fra Bru og Kaski?

– Nå hadde de det litt travelt videre, men jeg opplevde at de så de utfordringene og sa at det var noe de skulle ta med seg videre. Jeg håper de klarer å omstille det til handling og at vi kan se noen konkrete resultater av det, sier Lorentzen.

Lorentzen er for øvrig varastyremedlem i Menneskeverd og teologisk rådgiver i Norges Kristne Råd.

Mener studentøkonomien bør styrkes

Det alternativet flest kvinner - 56 prosent - oppga som grunn til svangerskapsbrudd var at de ikke hadde en trygg og forutsigbar økonomi.

I panelsamtalen ble det påpekt at dårlig økonomi når en er ung, fører til at kvinner velger å få barn senere i livet enn hva som har vært vanlig tidligere. «Det er i strid med biologien», sa overlege ved Kvinneklinikken ved Akershus, Anne Eskild, som også var med i panelsamtalen.

Lorentzen håper at stortingspolitikerne i større grad legger til rette for at det blir lettere å få barn mens man er student. Hun mener at studietiden nemlig egner seg godt til å få barn.

– Det er mye med studietiden som er veldig fleksibelt tidsmessig, og det passer med småbarnsliv. Da er det synd at det skal bli slik at studietiden skal bli en tid hvor man tenker at man ikke kan få barn. Det burde være mulig å vise fram at det faktisk er en god tid å få barn, men da må økonomien styrkes.

Lorentzen forteller at dårlig økonomi blant annet gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo.

– Vår låneevne hos bankene går ned for hvert barn vi får. Det har man mulighet til å gjøre noe med politisk. Det er helt bakvendt praksis hvis man ønsker at flere skal få barn tidligere og også få flere barn. Det er mange i min aldersgruppe som har behov for en større bolig med tanke på å få barn, og så er det så og si umulig å få boliglån med normalinntekt.

---

Uplanlagt gravid: Atferd, holdninger og erfaringer blant norske kvinner 18-40

• Spørreskjemaet ble utviklet av Menneskeverd – i samarbeid med Sex & Samfunn og Amathea.
• Deltagerne er trukket fra NORSTATs landsrepresentative panel.
• Kun kvinner i alderen 18-40 år som snakker norsk ble forespurt om å delta.
• Disse fikk først spørsmålet: «Har du noen gang vært uplanlagt gravid»?
• De som svarte «Ja» på dette spørsmålet ble, bedt om å delta i undersøkelsen.
• Prosedyren ble fulgt inntil man hadde minst 1000 deltagere. 4751 forespurte, endelig antall deltagere er 1030.

---

Advarte mot å blande økonomi inn i abortlov

Kaski åpnet panelsamtalen ved å si:

– Det er ikke bra at det er økonomi som er en av de fremste faktorene som avgjør om du velger å få barn, men jeg merker meg at den aller viktigste faktoren er «ønsker du barn eller ikke», «vil du ta abort eller ikke». Det tror jeg også man skal ta med seg. Også er det innenfor selvbestemmelsen, og da er det opp til kvinnen, og så skal vi fortsette å tilrettelegge økonomisk for barnefamiliene.

Kaski sikter til at det var 58 prosent som oppga at det at de faktisk ønsket barn, var en viktig grunn for hvorfor de valgte å fullføre svangerskapet.

Bru sa seg enig i Kaskis åpningsinnlegg, og begge politikerne advarte mot å blande inn økonomi-funnet i rapporten med abortloven generelt.

– Hvis vi skulle koblet det sammen kunne man etter hvert endt i situasjonen hvor man kanskje kunne argumentert for at man må stramme inn abortloven for nå har ordningene blitt så bra og nå har vi levert på alt det som vet var en stor årsak til at noen valgte det bort, og da havner du på en måte i et farvann jeg tror er farlig‚ sa Bru.

Bru sa videre «at økonomien ikke skal være en altoverskyggende grunn til at du aldri tenker du kan få barn», og tok seg tid til å påpeke at man i Norge allerede har gjort en rekke grep, blant å øke barnetrygden og engangsstønaden.