Prisøkningen rammer alenemor «Stine» – må hente mat hos frivillig organisasjon

– Tidligere har det vært vanskelig for meg å få økonomien til å gå rundt. Med økte priser på strøm og mat er det desto vanskeligere.

De syv siste årene har «Stine» stått utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske og fysiske helseplager. Av den grunn lever hun på sosial stønad fra Nav. I tillegg mottar hun foreldrepenger. Som alenemor til en baby og et barn i barneskolealder er imidlertid ikke dette nok for å få endene til å møtes.

I hverdagen må hun derfor prioritere hardt.

At barnet mitt ikke kan forsyne seg når det vil fra kjøleskapet gir meg en vond følelse

—  «Stine»

Når den eldste, som hun har delt omsorg for, ikke er hjemme, har «Stine» på mindre strøm enn vanlig. Sunn mat som grønnsaker, frukt og kjøtt velger hun bort på grunn av prislappen. I kjøleskapet er maten strengt inndelt slik at den rekker til dagens måltider.

– At barnet mitt ikke kan forsyne seg når det vil fra kjøleskapet gir meg en vond følelse. Men som voksen vet du at du ikke har nok hvis du ikke gjør det på den måten, forteller hun.

Deler ut mat og klær

«Stine» er blant dem som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Det tilsvarer en inntekt på 247.000 kroner i året, ifølge EUs beregninger.

For seks år siden så hun seg nødt til å bite tennene sammen og be om hjelp. Redningen ble den frivillige organisasjonen «Hjerte for Sandnes», som springer ut fra pinsemenigheten Klippen i Sandnes i Rogaland.

Hver tirsdag deler organisasjonen ut gratis poser med mat til barnefamilier i lokalene til organisasjonen i Sandnes. Torsdager deler de ut klær. I tillegg har de sosiale møteplasser og arrangementer.

«Stine» er både bruker av tjenestene deres, og sier at hun er avhengig av maten hun får fra dem, men bidrar også som frivillig. Når Vårt Land møter henne har hun bidratt til å sortere mat i 140 hvite plastposer til barnefamilier.

– For seks år siden var jeg alenemor til ett barn og hadde egentlig ingenting. «Hjerte for Sandnes» bisto meg med både babyseng, babystol og kjørte hjem mat og alt mulig. Jeg er veldig takknemlig for det og ønsket derfor å gi noe tilbake, begrunner hun engasjementet.

Slik ble budsjettet for de fattigste

Da regjeringen på fredag la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024, var det noen poster som var viktigere enn andre for «Stine» å følge med på. Hun håpet størrelsen på sosialhjelp kunne øke, men også at det ble tatt grep slik at utgifter til levekostnader går ned.

Slik ble det ikke.

• Satsene for statlig sosialhjelp ble økt med 10 prosent i juli 2023. Dette videreføres kun 3 måneder inn i 2024, før satsene faller tilbake slik de var tidligere.
• Det samme skjer med bostøtten, som ble økt med 1000 kroner i måneden og 150 kroner per person i husstanden utover den første. Dette forsvinner også i april.
• Barnetrygden økes ikke i 2024.
• Det blir ingen ekstraordinær økning i trygde- og pensjonssatsene. Disse ble økt med 8,5 prosent i mai 2023, og neste justering vil skje i mai 2024.
• Matsentralene får kun 100.000 kroner mer i 2024.
• De med lavest får kuttet inntektsskatten med mellom 200 og 600 kroner.

– Det er ganske drastisk med tanke på at prisen på mat og strøm øker, og folk har har mindre å leve for, sier «Stine» etter budsjettet er blitt lagt fram.

Hun frykter for hvordan det neste året vil bli hvis budsjettet blir slik det er lagt frem nå.

– De som går på disse stønadene har jo allerede så lite. Man faller ut fra samfunnet, fordi man ikke har råd til å betale det som det koster å leve, sier alenemoren.

Stine sier hun hadde håpet å finne noe positivt i årets budsjetter.

– Men her er det jo ingenting. Jeg ser virkelig ikke for meg hvordan dette skal gå for folk som sliter, sier hun.

I realiteten er dette en nedgang. Vi får ikke drahjelpen som vi hadde håpet på

—  Monica Fuhr, styreleder i Matsentralene i Norge

1,6 millioner måltider i fjor

Maten som deles ut til brukerne får organisasjonen tildelt fra Matsentralen i Rogaland. De får på sin side overskuddsmat og donasjoner fra blant andre lokale produsenter og tre store dagligvaregrossister.

Ifølge daglig leder for Matsentralen, Tor Jan Bredenbekk, er behovet for hjelpen deres stor.

– Vi har opplevd en formidabel økning på behovet der ute i løpet av de fem årene vi har holdt på. Fra å anta at vi kom til å passere 160.000 måltider da vi startet, så omfordelte vi i fjor ti ganger så mye. Det innebærer 1,6 millioner måltider.

– Hva kommer økningen av?

– Det har vært tre hendelser i samfunnet som har truffet oss midt i magen, sier han, og skisserer opp:

– Først hadde vi årene med pandemi som førte til at en gruppe mennesker fikk problemer, for det var forsinkelser i utbetaling i permisjonspenger fra Nav. Så opplevde vi kraftig strøm av flyktninger fra Ukraina. Nå ser vi at levekostnadene er blitt så dyre at selv «vanlige» folk som er i full jobb, sliter med å få endene til å møtes.

Den siste gruppen bekymrer Bredenbekk mest.

– Det er jo en langt større gruppe. Vi er derfor spente på hva denne høsten og vinteren vil bringe, sier han.

– En nedgang

Det ble heller ikke noe stort løft for Matsentralene i Norge i statsbudsjettet for 2024. De får knappe 100.000 kroner mer i støtte neste år.

– Dette var skuffende, sier Monica Fuhr til Vårt Land.

Styrelederen for Matsentralen Norge har vært forsiktig optimist foran neste års statsbudsjett, men innser at de økte kronene fra regjeringen blir spist opp av matsentralenes kostnadsøkninger, blant annet økt husleie.

– I realiteten er dette en nedgang. Vi får ikke drahjelpen som vi hadde håpet på, sier Fuhr, som også er daglig leder i Matsentralen Vestland:

– Jeg tror 2024 blir et tøft år, både for mennesker med økte behov og for de frivillige organisasjonene.

– Nye folk hver uke

Til sammen har «Hjerte for Sandnes» over 300 barnefamilier i nettverket som de bistår med hjelp, ifølge Maria Vestersjø, en av lederne for organisasjonen.

– Det er nye folk her hver uke. Det er for eksempel foreldre som forteller at de skal ha barn på samvær, men som ikke har penger til å fylle opp kjøleskapet. Vi ser også familier som ikke har mulighet til å sende barna i bursdag på grunn av 50-lappen som forventes i gave, forteller hun.

At rentene stiger og prisen på mat og strøm har gått opp, merkes særlig for de som lenge har levd på offentlig stønad, er hennes erfaring.

– Når du ikke har mulighet til å opparbeide deg en buffer og utgiftene øker, så blir det et etterslep som blir større og større, sier hun.