Gjenskaper verdens nordligste pilegrimsled

– Vi er på vei gjennom livet, alle sammen, sier Nils Jøran Riedl, sokneprest i Gildeskål menighet i Salten i Nordland.

Riedl er brennende opptatt av pilegrimsvandringer, og bruker hele juni og juli til å legge til rette for ulike pilegrimsaktiviteter. Han er også en sentral brikke i å gjenskape Hålogalandsleia - verdens nordligste pilegrimsled.

Kommunen Riedl bor i - Gildeskål - erklærte seg i 2016 som pilegrimskommune, og de har i de siste årene bevilget rundt 500.000 kroner i året for å legge til rette for den nye leden.

Målet er at de første vandrerne neste sommer skal kunne sette i gang på den over 1000 kilometer lange reisen fra middelalderkirka på Trondenes til mektige Nidarosdomen.

Timingen ser ut til å kunne bli bra. Tidligere denne uka meldte NRK at 20 prosent flere går pilegrimsvandring nå enn før. Dette kjenner Riedl seg igjen i.

– Det er flere som er interessert nå enn tidligere. Det er ikke bare min vanlige menighet som kommer, men også de som er på tur hit, eller som har sommerhus i området.

Verdens nordligste pilegrimsled

Hålogolandsleia starter i Tore Hunds rike, i Harstadregionen og fortsetter langs kysten.

Pilegrimene som tok apostlenes hester fatt på denne veien til Nidaros, brukte også sjøveien for å komme fram. Det var det som var hovedveien. Derfor legges det til rette for at også de moderne pilegrimene skal kunne bruke havet som en del av reisen. Blant annet reiser man med båt i etappen mellom Lofoten og Bodø.

Pilegrimsprest Riedl har begynt å imot pilegrimene som kommer. For de som kommer sjøveien hjelper han å sette de reisende i tidsriktig stemning.

– Jeg kommer og møter dem i middelalderklær, og så vandrer vi først til kirka vår fra 1881. Deretter går vi videre til middelalderkirka fra 1130.

Ligget brakk

Verdens nordligste pilegrimsled har ligget brakk i lang tid, ifølge kirkehistoriker og professor ved Det teologiske fakultet, Hallgeir Elstad. Han forklarer dette blant annet med at leden nettopp går via sjøveien.

– Vi vet at det har vært ferdsel, men mye gikk til havs, og dermed har det ikke vært så mye dokumentasjon.

Han mener dessuten at den nordlige leden ikke har vært så populær.

– Hålogalandsleia har havna litt i bakevja til de mer kjente ledene, sier Elstad.

Sokneprest Riedl er takknemlig for at det satses på å gjenskape den historiske leden.

– Det er et veldig spennende prosjekt. Ikke bare skaper det en god pilegrimsled, det er også god kulturutveksling. Det gjør noe med menigheten. De blir eksponert for ting de ellers ikke ville blitt eksponert for.

– Utrolig spennende

Silje Nordgård er en av de som har benyttet seg av pilegrimstilbudene i Gildeskål. Hun begynte å gå i 2020, mest som en slags sommeraktivitet under nedstengingen i korona-året. Da var prosjektet å gå Nordland på langs.

– Det var ikke noe definert pilegrimsled, men det var der vi begynte. Det er noe med å over tid være på reise, være i bevegelse og skape en måte å være på som er vanskelig å få til i hverdagen, sier Nordgård.

Til vanlig jobber Nordgård som næringsrådgiver, og hun er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Gildeskål kommune.

Nordgård har ikke prioritert å gå typiske pilegrimsleder, men hun benytter seg jevnlig av tilbudet til Gildeskål menighet, som blant annet arrangerer turer på kirkestien. Nordgård sier at det gir en annen type dybde å gå til klassiske pilegrimssteder.

– Det er annerledes å gå til hellige steder. Jeg syns det er utrolig spennende at de jobber med å etablere denne pilegrimsleden.

– Det handler om noe større

Å være pilegrim syns Nordgård er annerledes enn å bare være på tur.

– Det handler om noe større, om å ha et definert mål å gå mot.

Hun legger også til at det er lettere å tenke store tanker når man er på pilegrimsvandring.

– Det er absolutt et spirituelt aspekt ved det å være pilegrim. Det er også spennende å tillate seg selv å tenke på religion. Det gjør jeg ikke til vanlig.