Famous last words

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene.

Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Joh 15, 1-8

Tekstblikk: Famous last words

Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente på TF

Jeg prøver å leve meg inn i dette bildet og kjenne etter om jeg trives som en grein på et vintre.

Sammen med andre greiner som er mine medmennesker og venner. Bære frukt. Fuglene kan bygge rede i skyggen av mine blader. Jeg får vokse på vintreet som er Jesus og blir passet på av vinbonden som er Gud.

Jo, jeg liker dette bildet. Det er fint å danse i takt eller utakt med de andre greinene i vinden og strekke seg mot himmelen. Bonden kan sitt fag og vet at uten resten av treet ville jeg endt opp som en tørr pinne, og i beste fall kunne brukes til å holde liv i et bål.

Fortellingen om vintreet er en del av en lang avskjedstale i Johannesevangeliet. Den innledes rett etter fotvaskelsen, der Jesus på dramatisk vis peker på at det er Judas som skal forråde ham. Judas går så ut i mørket og Jesus begynner å tale. Med noen avbrudd varer talen helt frem til Jesus blir tatt til fange.

Det er bare Johannes av evangelistene som gjengir Jesu avskjedstale, selv om dette var en vanlig genre i antikken. Før helten døde, skulle alt det viktige sies. Hva skal skje etter min død? Hva var meningen med det livet jeg levde? Hvordan skal dere fortsette videre uten meg?

For Johannes er Jesu død ingen tragedie, men en kjærlighetserklæring. Han skal gå tilbake til sin far. Han lever videre med fellesskapet, hvis de følger hans bud om å elske Gud og hverandre. Hvis de forblir greiner på vintreet.

Hva er viktig å si før det hele er over? Hva er Jesu «famous last words»? Han sier mye om kjærligheten: Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine (Joh 15,13). Han sier mye om seg selv, om hvem han er, ofte på samme formel som i søndagens tekst: Jeg er det sanne vintreet.

I Joh 15 bruker Jesus et vanlig bilde fra sin samtid for å snakke om fellesskap, om å høre til og få næring. De/vi som hører avskjedstalen, er greinene. Disiplene vil falle fra, en etter en, men Jesus vil aldri forlate dem. Treet blir stående. Dette er en invitasjon til å holde sammen: Bli i meg og jeg blir i dere. Bli mine disipler! Da vokser dere og ærer Gud.

Prekenblikk: Innenfor/utenfor

Åste Dokka

Dagens tekst er både vakker og brutal. Jesus tegner opp et fellesskap som knytter Gud og mennesker sammen, og det fellesskapet er godt. Å, fikk jeg kun være den minste kvist, synger det inni meg når jeg leser. Og jeg vil det, vil gjerne være en grein på vintreet.

Samtidig er Jesu ord harde: Gud fjerner greiner som ikke bærer frukt, de samles sammen og kastes på ilden. Hva om jeg ikke bærer frukt?

Jeg tror hovedpoenget i Jesu metafor er å peke på at alt liv og all kjærlighet utgår fra Gud og strømmer gjennom oss mennesker. Vi er kanaler for Guds godhet i verden, sevjen som pumper i oss kommer fra et sted. Men har man litt uro i seg, er det lett å lese teksten som et krav om å yte for å bli godtatt som bra nok. Den gartneren Jesus snakker om, framstår ikke som sentimental. Ligger det en implisitt advarsel i teksten?

For Luther var tre og grein-metaforen helt sentral. Mange tror at han ikke er opptatt av gjerninger, av hva vi mennesker gjør med hendene våre, at alt beror på troen og det indre. Men det er feil, Luther skriver mye om etikk og nestens ve og vel. Poenget hans er rekkefølgen mellom tro og handling: Det er ikke frukten som bærer greina, det er greina som bærer frukten. Grunnlaget for å gjøre godt, er å være grein på treet.

Det går simpelthen ikke an å gro sin egen frukt hvis man ikke er en del av et tre. Å, fikk jeg kun være!

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger skrevet ut fra helgens tekster.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jacob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---