Bispedømmet som strekker seg offshore

FORTELLINGER FRA KRISTEN-NORGE: I 40 år har sjømannsprester besøkt norske oljeplattformer. Nå har biskop Halvor Nordhaug foretatt sin siste visitas på gassplattformen Troll A.

På Bergen lufthavn yrer det av liv, til tross for at det er tirsdag morgen. Bare et steinkast fra flyplassterminalen fylles også heliporten opp. Herfra letter helikoptre med folk som vet at de ikke skal tilbake til fastlandet før om 14 dager.

De er arbeidere i alle aldre, med ulik kompetanse, fra mange ulike kriker og kroker i Norge. Om litt skal de ut i Nordsjøen, for å gjøre det arbeidet som holder olje- og gassproduksjonen i gang, døgnet rundt.

I den lille avgangshallen lastes små sekker og bager på et kort bagasjebånd. For de fleste er denne helikopterturen en vanlig start på en 14 dagers arbeidsperiode.

STØRSTE BISPEDØMME: – Jeg har brukt 13 år på å besøke alle menighetene i bispedømmet mitt, sier Halvor Nordhaug, her sammen med generalsekretær i Sjømannskirken Jeffrey Huseby.

For mannen i lilla skjorte, med et iøynefallende stort kors rundt halsen, er derimot ikke dette hverdagskost. Biskopen av Bjørgvin, Halvor Nordhaug, skal til gassplattformen «Troll A», for sin siste bispevisitas.

– Jeg skal få lov til å oppleve den arbeidsplassen sjømannspresten har på plattformen, og få kjenne på miljøet og de fysiske forholdene. Ikke minst skal jeg få snakke med de som jobber der ute, og høre om hva de tenker om jobben offshore-prestene gjør, sier Nordhaug.

Det er over 24 år siden forrige bispevisitas på en plattform i Nordsjøen. Nordhaugs besøk er den andre i rekken.

Med seg har han offshore-prest Bjørn Inge Holberg og generalsekretær i Sjømannskirken Jeffrey Huseby.

Bokstavelig talt en sjømannsprest

Det er sjømannskirken som står for offshore-presteordningen, og i år er det 40 år siden den startet opp. Totalt er de syv stykker som dekker alle de 52 plattformene på norsk sokkel. De er «sjømannsprester», bokstavelig talt.

Når man ser fuglene fra dette perspektivet, så skjønner man det er snakk om store forhold

—  Halvor Nordhaug

«Lett å nå, lett å unngå» står det på ryggen til fleecejakka til offshore-prest Holberg, og dette er prestenes slagord.

– Vi ønsker å være tilgjengelig for de som trenger oss, og vil ikke presse oss på de som ikke har behovet, sier Holberg.

Han har arbeidet som sjømannsprest i to år, og Troll A er én av de ni plattformene han besøker tre til fire ganger årlig.

KONSTRUKSJON: Da Troll A ble bygget på 90-tallet var den både verdens største offshore gassplattform og den tyngste flyttbare menneskeskapte konstruksjonen.

– Vi er ikke på en plattform mer enn tre, fire dager om gangen, men vi reiser mye frem og tilbake, forklarer sjømannspresten.

I tillegg til å blant annet tilby sjelesorg, stressmestring og konflikthåndtering til arbeiderne på plattformen, har offshore-prestene også andre arbeidsoppgaver, som å holde julegudstjenester, være med i oppfølgingen av alvorlige ulykker om bord, og holde minnestunder ved behov.

– For noen uker siden var jeg på en av plattformene og holdt minnestund da en av kollegaene deres gikk bort som følge av kreft, forteller Holberg.

Andre biskopen offshore

Iført den gule overlevelsesdrakten, med både sko og hette, sitter de nitten passasjerene i et lite rom, med utsikt over rullebanen. Nå gjenstår kun to sikkerhetsvideoer før dagens noe uvanlige reisefølge er klare for avreise.

RUTETILBUD: Helikoptret kjører til faste rutetider hver uke, og stopper innom flere plattformer på veien.

Offshore-prestene og deres arbeid faller nemlig innunder Norges største bispedømme, Bjørgvin, som frem til midten av desember ledes av Nordhaug.

Med god utsikt fra vindusplassen og med dansemusikk på øret ser det ut til at biskopen trives på den noe uvanlige arbeidsdagen. Nordhaug er så komfortabel at han, i likhet med de andre passasjerene, benytter seg av litt ledig tid til å hvile øynene under overfarten.

VEDLIKEHOLD: Omtrent 50 stykker jobber på Troll A. 40 med drift og 10 med det de kaller forpleining.

– Det må vel gå bra å fly i dag når vi har så mange prester om bord, sier en av passasjerene før avreise.

Og bra går det. Etter omtrent 20 minutter blir biskopen, sjømannspresten og generalsekretæren eskortert ut av helikoptret. Og vel inne i det som ligner et stort cruiseskip med både lugarer, spisesal og dagligstue, møter plattformsjef Svein Ivar Reiso biskopen og hans følge.

PLATTFORMSJEF: Svein Ivar er én av plattformsjefene på Troll A.

«Halleluja» 303 meter under havet

Så er det ut av overlevelsesdrakten og inn i et nytt antrekk bestående av vernesko, øreklokker, kjeledress og hjelm. For rundt omkring på plattformen er det sikkerhet som står øverst på prioriteringslista.

NØYE INSTRUKSJONER: Under omvisningen får følget nøye instruksjoner fra Merete Alnæs om hva man skal gjøre i en nødsituasjon.

Merete Alnæs, som har jobbet i bransjen siden 80-tallet, og plattformsjefen tar med biskopen på omvisning. Fra det de kaller helidekket, der helikoptret lander og tar av, kan man skimte flere plattformer. Ikke nok med det, langt i det fjerne kan man også se land.

– Dere har vært heldige med været i dag, får biskopen bekreftet av Alnæs.

For det er ikke hver dag sola smiler, og man bare så vidt kjenner bevegelse i det massive byggverket 70 kilometer vest for Bergen.

FISKER: Fra plattformen fisker arbeiderne, og fangsten fryser de ned og tar med hjem.

Fra helidekket på omtrent 80 meter over havet, går turen ned i den ene foten på havets bunn – 303 meter under havoverflaten.

– Halleluja, roper offshore-prest Holberg, mens han strekker armene i været.

KONSERT: I bunnen av den ene foten som holder Troll A oppe har Katie Melua holdt konsert. Bjørn Inge foreslår gudstjeneste.

Like etter gjør biskopen det samme. Stemmene deres etterlater et ekko i vakre toner. Så gjør de det igjen.

– Her skulle man jo hatt en gudstjeneste, foreslår Holberg.

– Det er det ingen som har gjort enda, sier Alnæs.

Kanskje blir Holberg den første?

SIGNATUR: I tradisjonens tro signerte samtlige besøkende på bunn av foten.

– «En gang i livet»-opplevelse

SKIFT: På Troll A jobber de fleste 14 dagers turnus, i tillegg kommer også eksterne arbeidere for å drive vedlikehold av plattformen.

Noen fugler flyr ved siden av foten, som følget etter en ni minutters heistur, kommer opp fra.

– Når man ser fuglene fra dette perspektivet, så skjønner man det er snakk om store forhold, sier biskopen, mens han lener seg over gelenderet og kaster et blikk til høyre og så til venstre.

Å få muligheten til det, er som han sa tidligere, en «en gang i livet»-opplevelse.

Etter å ha møtt plattformarbeidere, sett fiskerigget med fiskenett og fiskestang og hørt om Troll A sin gassproduksjon, er det tid for det «viktigste» – vafler.

Vaffelfest offshore

– Dette er jo sjømannskirkens viktigste oppgave, så dette har vi god erfaring med, sier Bjørn Inge og smiler.

Heldigvis har herremennene fått hjelp til både vaffelrøre og vaffelsteking, slik at de omtrent 50 ansatte skal få en liten smak, før de skal ut å arbeide igjen.

En bispevisitas går ut på å se at presteordningen går fint for seg, så egentlig er jeg bare her for å se om Bjørn Inge kan steke vafler

—  Halvor Nordhaug

Og mens de ansatte på plattformen nyter rykende ferske vafler, med rømme, syltetøy og brunostskiver, benytter Bjørn Inge seg av anledningen til å fortelle om prestetilbudet offshore.

TRE-KAFFEN: Med god hjelp fra ansatte på plattformen fikk biskopfølget tilby vafler til tre-kaffen.

– Og i dag har vi med en spesiell gjest, nemlig biskop Halvor Nordhaug. Har noen hørt om han, spør Bjørn Inge.

Et par hender fyker opp i været, de fleste gjør ikke det.

Også Nordhaug får anledning til å fortelle om sin rolle, og om sitt besøk.

– En bispevisitas går ut på å se at presteordningen går fint for seg, så egentlig er jeg bare her for å se om Bjørn Inge kan steke vafler, sier biskopen og ler.

KVALITETSSIKRET: Biskop Halvor Nordhaug kvalitetsikret vaflene på sin biskopvisitas.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Religion