Kun et fåtall guttebarn blir omskåret i det offentlige helsevesenet

– Lov om rituell omskjæring fungerer bare dels etter intensjonen, sier Ada Engebrigtsen, prosjektleder ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

I 2015 kom loven om rituell omskjæring av gutter. Den skal sikre at slik omskjæring utføres på en forsvarlig måte, samt at tilbudet er tilgjengelig. For jøder, muslimer og en liten gruppe afrikanske kristne har inngrepet en religiøs forankring, men å gi dem et lovfestet tilbud har vært omstridt. I 2017 fikk NOVA derfor tildelt 3 millioner kroner for å undersøke om loven fungerer etter intensjonen.

Nå er evalueringen klar: Kun et fåtall rituelle omskjæringer skjer i det offentlige helsevesenet.

Tidligere har helsemyndighetene anslått, basert på antall fødte muslimske og jødiske gutter, at det kan være behov for omskjæring av opp mot 2.000 nyfødte gutter per år i Norge. Fra 1. januar 2015 til 31. august 2019 er det imidlertid kun registrert 496 rituelle omskjæringer gjennom det offentlige helsevesenet, noe som gir et snitt på omtrent hundre i året, ifølge tall fra Norsk pasientregister som NOVA har hentet inn.

Loven fungerer ikke like bra for muslimer og enkelte kristne grupper.

—  Ada Engebrigtsen, prosjektleder ved NOVA

Fungerer for jøder, men ikke muslimer

Loven fungerer imidlertid godt for jøder, er tilbakemeldingene forskerne har fått gjennom dybdeintervjuer med foreldre flere steder i landet. Jødene hadde en fast innarbeidet omskjæringspraksis før loven kom på plass i 2015. En rituell ekspert, en såkalt mohel, foretar omskjæringen med en ansvarshavende lege til stede. Denne praksisen har de holdt fast ved, noe loven også åpner for.

– Men loven fungerer ikke like bra for muslimer og enkelte kristne grupper, påpeker Engebrigtsen.

Disse foreldrene ønsker å få utført rituell omskjæring for guttebarna sine i det offentlige helsevesenet, da de mener dette er mest forsvarlig. Likevel blir de fleste omskjæringer foretatt hos private klinikker og legekontorer, blant annet fordi det er lite tilgjengelig informasjon om det offentlige tilbudet, fastslår forskerne.

Det offentlige tilbudet er dessuten begrenset geografisk og aldersmessig. Ett eksempel på ulikheter, er aldersgrenser: Mens de fleste regioner åpner for omskjæring av spedbarn, må barnet være 3 år før det kan bli omskåret i Helse-Vest.

– Aldersbegrensninger er med på å gjøre tilbudet utilgjengelig for mange foreldre, sier Engebrigtsen.

[ Leger vil ikke omskjære gutter ]

Lang reisevei

Ifølge loven skal være et offentlig tilbud om rituell omskjæring til innbyggerne i hver helseregion, men mange steder er også lang reisevei til tilbudene en brems for foreldre som ønsker et offentlig tilbud, påpeker prosjektlederen,

– I Helse Midt-Norge og Helse Nord har de inngått en avtale med et privatsykehus som bare har klinikker i Sør-Norge. Dermed må foreldrene fra dette området reise langt og ofte overnatte minst én natt for å utføre dette inngrepet, forteller hun.

I tillegg kan foreldrene fortelle at det er utfordrende å finne informasjon om det offentlige tilbudet. «Helsestasjonene ser ikke ut til å formidle informasjon, og mange foreldre føler det de tolker som motvilje til inngrepet fra fastlegens side, og vegrer seg for å spørre», heter det i rapporten.

Dermed henvises foreldrene til det private markedet. Tips til klinikker får foreldrene fra moskeen, kirken, venner eller familie.

Noen samlet oversikt over disse tilbudene eller hva de konkret tilbyr, finnes imidlertid ikke. NOVA-forskerne fant selv fant fram til seks klinikker, da i intervjuer med foreldre, og alle i Oslo. Her finnes det trolig flere aktører, tror Engebrigtsen.

---

Rituell omskjæring

• Et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet.
• 1. januar 2015 ble lov om rituell omskjæring iverksatt. Formålet med loven er å sikre at rituell omskjæring av gutter skal utføres på en forsvarlig måte, samt å sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig
• Per i dag utfører en privat leverandør inngrepet for Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst. I Helse Vest utføres inngrepet ved to offentlige sykehus. I Helse Sør-Øst eksisterer også en rekke private tilbud, alle i Østlandsområdet.
• Det finnes ingen samlet oversikt over tilbud som er i privat regi.
• NOVA har evaluert loven på oppdrag av Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet under programmet HELSEVEL. Arbeidet ble påbegynt 1. november 2017 og ferdigstilt 1. desember 2020.
• Forskerne har blant annet intervjuet til sammen 65 muslimske og jødiske foreldre i fokusgrupper i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø om deres erfaringer med rituell omskjæring. I tillegg har de foretatt nesten like mange personlige intervjuer med muslimske, jødiske og kristne par og enkeltforeldre.

Kilde: NOVA

---

[ Fosterbarn blir omskåret uten støtte fra fosterforeldre ]

Kan ikke garantere forsvarlighet

– Får guttebarna et forsvarlig tilbud på private klinikker uten offentlig avtale?

– Foreldrene vi intervjuet hadde stort sett bare positive erfaringer med gjennomføringen av inngrepet på private klinikker. Heller ikke blant legene vi snakket med fant vi tegn til uforsvarlig praksis, sier Engebrigtsen.

Det ble gitt smertelindring og det ble tatt grep for å hindre blant annet smitteoverføring. Det var heller ikke noe som tydet på at gutter som er store nok til å uttrykke sine egne standpunkter, ble omskåret mot egen vilje, sier forskerne.

Men erfaringene deres gir likevel ikke et fullt og detaljert bilde av praksis på dette området, påpeker Engebrigtsen. Klinikkene har kun registreringsplikt i sine egne journaler, og ettersom det ikke finnes noen oversikt over hvilke klinikker som utfører omskjæring, føres det ikke systematisk tilsyn med praksis, ifølge rapporten.

Når «det store flertallet av rituelle omskjæringer i Norge ser ut til å bli foretatt av private aktører, kan det stilles spørsmål ved om loven har resultert i god nok oversikt over og kontroll med de rituelle omskjæringer av gutter som utføres i Norge», skriver forskerne.

– Er lov om rituell omskjæring en nødvendig lov?

– Jeg tror det er en fornuftig lov. Hovedbegrunnelsen for loven er religionsfrihet og at den er til barns beste. Dersom det blir forbudt og ikke mulig å omskjære barn i Norge, så vil foreldre gjøre det likevel. Så dypt stikker omskjæringstradisjoner for jøder, muslimer og enkelte kristne grupper, sier Engebrigtsen.

[ - Kan dra fra landet hvis de omskjærer ]

---

Forskernes anbefalinger

• NOVA-forskerne anbefaler blant annet at det må foreligge god og oversiktlig informasjon om loven og detaljer om hvor innbyggere i hver region kan få utført rituell omskjæring.
• For at tilbudet skal være tilgjengelig og likeverdig bør det ligge i den helseregionen der foreldrene bor.
• Helseregionene bør inngå avtaler med private aktører som også omskjærer yngre aldersgrupper.
• Det bør etableres en offentlig registrering av disse aktørene, slik at det kan føres tilsyn med praksis slik at foreldre/gutter tilbys et trygt inngrep

Kilde: NOVA

---