I 2015 kom loven om rituell omskjæring av gutter, som skal sikre at slik omskjæring utføres på en forsvarlig måte. Loven har vært omstridt, og nå skal den evalueres.
– Vi er bedt om å finne ut hvordan de berørte partene opplever denne loven, altså helsepersonell, familier og religiøse ledere, sier prosjektleder Ada Engebrigtsen ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
LES MER: Frykter Frps forbud mot omskjæring
Mye på spill
NOVA har fått nær 3 millioner kroner fra Noregs forskingsråd for å evaluere loven. Arbeidet skal etter planen starte i november. Forskerteamet skal undersøke i hvilken grad helsevesenet tilfredsstiller de religiøse og sosiale behovene til familiene som ønsker inngrepet.
– Det er viktig å evaluere loven fordi den er kontroversiell. Det er mye på spill fra begge sider, med tanke på barnas rettigheter og religiøse interesser, sier Engebrigtsen.
Aldersgrense
Loven sier blant annet at en lege skal være ansvarlig for inngrepet og at barnet skal få nødvendig smertelindring. Samtidig skal loven sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig, altså er sykehusene pålagt å tilby dette. Det har ikke vært bare populært. Fremskrittspartiet vil forby omskjæring av gutter, Miljøpartiet De Grønne foreslår en aldersgrense på 16 år, og flere leger har nektet å utføre inngrepet.
Les mer: Legger omskjæring ut på anbud
– Vi skal også undersøke hvordan helsevesenet har løst denne motstanden blant legene, sier Engebrigtsen.
Lave tall
Før loven ble vedtatt sa helsemyndighetene at behovet var opp mot 2.000 omskjæringer per år. Halvannet år etter at loven kom, var 550 omskjæringer gjennomført, melder Adresseavisen.
– Stemmer disse tallene, kan det enten tyde på at informasjonen ikke har kommet ut, eller at mange foretrekker å utføre omskjæringen utenfor helseinstitusjonene. Det er uansett viktig å gå tallene etter i sømmene, for å se hvor stor grad loven fungerer, sier forsker Kristian Heggebø ved NOVA.