Religion

Fosterbarn blir omskåret uten støtte fra fosterforeldre

– Dagens lovverk må strammes opp, mener stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap).

– Et samtykke fra fosterforeldre i disse situasjoner mener jeg må inn i lovverket, mener stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap).

Både i jødedommen og islam praktiseres rituell omskjæring av gutter. I Norge er det en del av foreldrenes religionsfrihet et å få inngrepet utført på sine guttebarn. Men bør denne rettigheten gjelde også for foreldre som ikke er skikket til å ta vare på barnet sitt, og derfor har det i fosterhjem?

– Nei, mener Liadal, som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Hun er i det siste blitt kontaktet av fosterforeldre som opplever at babyen de har den daglige omsorgen for er blitt, eller står i fare for å bli, omskåret på private sykehus. Inngrepet skjer etter ønske fra barnets biologiske foreldre, men uten fosterforeldrenes støtte.

– Dette ansvaret bør til enhver tid ligge hos den eller de som har hovedansvar for barnet, mener hun.

Hennes hovedargument er barnets beste.

– Det er et grunnleggende prinsipp i barnekonvensjonen. Alle barn som det offentlige overtar ansvaret for er spesielt sårbare barn. Om det er til barnets beste å foreta et inngrep, som også innebærer å bli lagt i narkose, kan det være mostridende opplevelser av, sier hun, som selv tror dilemmaet er lite i omfang, men stort for dem det gjelder.

Skriftlig spørsmål ministeren

Liadal sier at hun ikke vil ha en ny omskjæringsdebatt ved å løfte denne problemstillingen. I stedet ønsker hun å reise følgende spørsmål: Er det de biologiske foreldre, fosterforeldre eller barnevernet som har det avgjørende ord om helse, dersom det er uenighet mellom biologiske- og fosterforeldre om hva som er det beste for barnet?

Spørsmålet stilte hun i skriftlig form til helseminister Bent Høie (H) 4. desember i år.

I et skriftlig svar til Liadal gjennomgår Høie ulike lovverk, og konkluderer slik: De biologiske foreldrenes ønske veier tyngst. Svaret hans er gitt i samråd med Barne- og familiedepartementet.

Beholder et begrenset foreldreansvar

Høie påpeker at ansvaret for å ivareta den daglige omsorgen for et barn i utgangspunktet ligger til foreldre med foreldreansvar og som barnet bor fast hos. Ved en omsorgsovertakelse går omsorgen for barnet til barnevernstjenesten. Fosterforeldrene skal utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten. De biologiske foreldrene beholder imidlertid et begrenset foreldreansvar for barnet. Det innebærer at de kan ta avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, eksempelvis knyttet til religionsutøvelse.

– Det følger av dette at samtykke til rituell omskjæring av gutter under 18 år er en avgjørelse som ligger til det begrensende foreldreansvaret til de biologiske foreldrene, skriver helseministeren.

Oppstramming i lovverket

Rituell omskjæring av gutter er definert som «et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet». Men omskjæring kan også utføres av rent medisinske årsaker. Da regnes det som «helsehjelp». I slike tilfeller har barnevernet rett til å gi sitt samtykke til inngrepet, påpeker Høie, og viser til pasient- og brukerrettighetsloven.

Liadal mener svaret til Høie viser at det trengs en oppstramming i lovverket for å sikre at fosterforeldre og barnevernet har det avgjørende ordet der det er uenigheter mellom fosterforeldre og biologiske foreldre om rituell omskjæring. Det er Norsk Fosterhjemsforening enig i.

Må kunne reservere seg

– Fosterforeldre har ofte en stor oppgave med å gi fosterbarnet mest mulig ro, trygghet og snu en skjevutvikling. Vi er opptatt av at hensynet til barnets beste er det overordnede, sier Marianne Oftedahl, fagansvarlig i Norsk Fosterhjemsforening.

Hun mener det derfor «kan oppleves som svært urimelig at biologiske foreldre alene skal kunne bestemme dette, og påføre barnet smerte, ubehag og eventuelt traumer når barnet er blitt omsorgsplassert og ansvaret dermed er lagt til barnevernet og fosterforeldrene».

– I Norge aksepterer vi at religion begrunner et inngrep i barnets fysiske integritet. Der barnet er omsorgsplassert, er det ikke rimelig at foreldrene alene bestemmer dette.

I foreningen har de fått noen få henvendelser fra fosterforeldre som er kommet i et slikt dilemma.

– Hva er deres råd til fosterfamilier som mener de biologiske foreldrenes ønske om omskjæring kan være skadelig for barnet?

– Vi anser at fosterforeldre som kommer i en slik situasjon må ha anledning til å reservere seg av samvittighetsgrunner, og at de ikke plikter å medvirke aktivt til at et slikt inngrep foretas. Dette må anses å ligge utenfor de oppgaver og oppdrag som fosterforeldre påtar seg som ledd i det å være fosterforeldre, og utenfor fosterhjemsavtalen, sier hun.

LES MER: Barneombudet krever informasjon om konsekvenser av omskjæring……

LES MER: Jødiske ledere ut mot SV-forslag: – Intoleranse av verste sort

LES MER: Reagerer på Dagblad-tegning om omskjæring

---

Omskjæring

  • Omskjæring
  • Rituell omskjæring av ­ gutter er en tradisjon ­innenfor jødedommen og islam.
  • Omskjæringen innebærer å fjerne forhuden hos gutter.
  • Jødene foretar omskjæringen på barnets åttende levedag. Hos muslimene skjer det på forskjellige alderstrinn.
  • Omskjæringsloven pålegger ­norske helseregioner å ha et ­omskjæringstilbud.

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion