– 17. mai-tog bør ikke være en kristen maktdemonstrasjon

– Vi vil vise at det finnes kristne fellesskap her i byen og samtidig lovsynge på grunnlovsdagen vår, sier Sigrid Terese Torgersen.

Under dagens 17. mai-feiring hadde hun ansvar for Bergens Indremisjons fane under «hovedprosesjonen» som er Bergens folketog. Bak en liten lastebil gikk omtrent 40 personer med norske flagg som blant annet sang «Navnet Jesus», akkompagnert av et band på lasteplanet.

LES OGSÅ: Tar avstand fra ateist-hets

Flere steder i Norge deltok kristne grupper i borgertog og folketog. I Ålesund gikk omtrent 20 personer bak parolen «Gud signe vårt dyre fedreland» med undertittelen «Jesus lever». Initiativtaker Morten Abrahamsen skulle gjerne hatt med en større andel av byens kristne.

– I fjor fikk vi tilbakemeldinger fra flere som skulle være med, men som ikke turte. Det respekterer jeg. Men for min del vil jeg at folk skal se hvem jeg er og vite at jeg er kristen.

Kristne i flertall

Mens det koster å markere seg som kristen i Ålesund, er humanetikere i mindretall på 17. mai i Kristiansand. I en årrekke har hundrevis – noen ganger over tusen – personer sunget lovsanger i toget under parolen «Sammen for Jesus».

– Jeg tror det er lett å være kristen her, men vanskeligere å være humanetiker, sier Emilie Hesselberg.

I fjorårets borgertog gikk hun bak Human-Etisk Forbund (HEF) sin fane sammen med ti andre personer. Etterpå fortalte hun om flere ubehagelige opplevelser i et leserinnlegg. Noen tilskuere kastet vann og ropte «dere kommer ikke til himmelen». Flere sang «Jesus elsker alle barna» med megafon mens HEF toget forbi.

LES OGSÅ: Den nye generasjonen ateister er positive til religion

– Euforisk

Det var flere som møtte opp bak HEFs fane i år. Ledelsen for det felleskristne nettverket Ungdom Sammen for Byen (USB), som står bak den kristne fanen i toget, har også gått aktivt ut for å bevisstgjøre ungdom før feiringen, forteller Hesselberg. Hun forteller om en helt annen opplevelse i år.

– Det var veldig positivt, helt annerledes enn i fjor, sier hun.

– Vi var mange flere, det gikk veldig mye bedre enn i fjor. I år var det en euforisk opplevelse, mange heiet oss frem og vi opplevde ikke noe ubehagelig i det hele tatt.

Hun synes likevel det er problematisk at kristne mobiliserer så store mengder folk til borgertoget.

– Jeg skjønner at man får en stolthetsfølelse når man selv er religiøs. Men det blir en maktdemonstrasjon av noen som allerede er mektige i denne byen.

– Dominerende

Religionssosiolog Ida Marie Høeg ved Universitet i Agder forteller at borgertog og folketog alltid har hatt religiøse innslag, for eksempel ved at KFUK-KFUM-speiderne har deltatt.

– Det som nå er nytt er at noen bruker denne arenaen til å være veldig tydelige på det religiøse fundamentet sitt og til å misjonere, sier Høeg, og sikter spesielt til toget i Kristiansand.

Hun mener at alle religiøse har rett til å bruke det offentlige rom for å utøve sin religion.

– Spørsmålet er om dette er en god måte å være sammen på i en 17. mai-feiring.

LES OGSÅ: «Det er bare én ting det er greit å hate i dagens samfunn, og det er korps»

– Kan ikke en kristen parole ha en naturlig plass i et borgertog?

– De har en naturlig plass som alle andre. Men i Kristiansand er de kristne i togene veldig mange. Da mener jeg at arrangementskomiteene må ser på det, så det blir en bedre balanse mellom de kristne og andre organisasjoner og at de ikke overdøver de andre organisasjonene, sier Høeg.

Hun trekker frem at den kristne gruppen i Kristiansand bruker effekter slik som lastebil med band og høyttalere.

– Da legger de i større grad beslag på det offentlige rommet.

Plass i mangfoldet

I en artikkel KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet sammen med Pål Ketil Botvar ved Universitet i Agder mener han at 17. mai-feiringen kan være inkluderende for minoriteter nettopp fordi den ikke bygger på et bestemt religiøst grunnlag.

– Det er viktig at det som blir sagt i taler og markeringer støtter det nasjonale fellesskapet. Det vi feirer denne dagen er grunnloven, menneskerettigheter og frihet - det er ikke et bestemt religiøst fundament, sier Aagedal.

Når det gjelder kristne grupper som deltar i 17. mai-tog, mener Aagedal at disse kan ha en naturlig plass dersom 17. mai-toget har en seksjon der ulike organisasjoner og foreninger inviteres til å delta.

– Men man kan diskutere om 17. mai-toget er stedet for å markere sitt kristne engasjement. Jeg synes ikke det er klokt, men det finnes ulike synspunkt på dette. I mange 17. mai-feiringer har det de senere årene blitt en viktig del av profilen å markere etnisk og kulturelt mangfold. Selv om muslimer går i tog oppfattes det ikke som islamisering av toget, sier Aagedal.

– Kristne som ønsker å markere sin tro i 17. mai-toget bør tenke på hvordan det ville fungere om muslimer gjorde det samme, legger han til.

– Bør vise respekt

Mens borgertoget i Kristiansand vekker reaksjoner, har ikke Sigrid Terese Torgersen opplevd negativ respons i Bergen.

– Tror du noen kan synes det er støtende at dere viser frem troen slik?

– Det er godt mulig at noen synes det. Samtidig tenker jeg alle må få vise hva de står for. Der tenker jeg vi må respektere hverandre, både den ene og andre veien.