Religiøse mer tilbøyelige til vold

Religiøs ekstremisme og terrorisme har preget nyhetsbildet verden over siden milleniumskiftet. Der islamistiske grupper som al-Qaida mener at Vesten fører krig mot den muslimske verden, hevder høyreradikale i Europa og USA at de kjemper for å bevare «kristne verdier» mot en islamsk invasjon.

Hver for seg representerer høyreradikale og islamister to ytterpunkter som tilsynelatende har lite til felles, men ifølge den ferske forskningsrapporten Living Under Threat har de mer til felles enn de selv vil innrømme.

– De som identifiserer seg sterkt med sin egen religiøse gruppe, er også de som sterkest føler at gruppen er truet, sier postdoktor i psykologi, Jonas Kunst, som for tiden er tilknyttet Yale University i USA og Universitetet i Oslo.

Forskerne konkluderer med at det ikke er reelle trusler som terror som motiverer til vold, men såkalte «symbolske trusler» – opplevde trusler mot en gruppes religiøse verdier, normer, moral, filosofi og identitet.

LES MER: Muslimer blir syke av muslimfrykt

Avhengige av gruppen

Forskerne hevder i rapporten at religion spiller en stadig viktigere rolle i konstruksjonen av identiteter i de sammenhengene som det har blitt forsket på.

– Det er altså ikke slik at gruppene nødvendigvis blir mer religiøse, men at religion i større grad blir brukt i samfunnsdebatten til å skille mellom «oss» og «dem», sier Jonas Kunst.

Han står blant annet bak den norske delen av studien. Kunst fremhever at selv om mange vestlige samfunn blir mindre religiøse, bruker medier og politikere og andre samfunnsaktører i både Vesten og Midtøsten religion for å skape konflikt. En vanlig fortelling er for eksempel at jødisk-kristen kultur og islam er uforenelige.

Kunst forteller at forskerne til dels ble overrasket over at symbolske trusler ble oppfattet som mer truende enn reelle trusler. Funnet var felles for både kristne og muslimer, i Vesten så vel som muslimer i Midtøsten.

Særlig var det overraskende at respondentene fra Midtøsten fremhevet symbolske trusler som mest truende – siden regionen lenge har opplevd krig og vestlig okkupasjon. Kunst har likevel en mulig forklaring på hvorfor dette er tilfellet:

– Flere amerikanske ledere, blant annet George W. Bush, har uttalt at intervensjoner i Midtøsten er en del av en religiøs krig. Det er kanskje akkurat derfor at flere muslimer også ser på okkupasjon og militære intervensjoner som en religiøs krig.

Kunst påpeker at mennesker er sosiale vesener, som fra begynnelsen former sosiale relasjoner og grupper med andre. En av hovedbestanddelene for gruppeidentiteten er ofte en symbolsk identitet, en ideologi og en oppfatning som gjør at folk samler seg i en gruppe.

– Det å være en del av en gruppe gir oss sikkerhet, men det kan også skape en positiv selvfølelse hvis individene tilhører en gruppe som er anerkjent, sier Kunst.

LES MER: Datteren til Irfan fikk trusselbrev fra skolen

Favoriserer egen gruppe

Kunst forteller at mennesket allerede tidlig i livet begynner å forenkle verden ved å inndele den i kategorier. Den samme dynamikken foregår også på gruppenivå, der man på grunnlag av kategorier som alder og kjønn, religion og etnisitet, lager ulike grupper:

– Det skal veldig lite for at man favoriserer sin egen gruppe og sammenligner den med andre grupper. Ved å nedvurdere den andre gruppen øker den opplevde statusen og verdien til ens egen gruppe.

Lotte Thomsen, medforfatter og førsteamunensis ved psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, forteller at enkeltmennesket er avhengig av å leve i en sosial gruppe. Videre er alle grupper avhengig av et felles verdisett, narrativ for at gruppen skal koordinere godt nok til å fungere. Og her har religion en sterk rolle i å presentere en sammenhengende fortelling og verdisystemer for hvordan gruppen skal oppføre seg:

Religion kan være løsningen

Men selv om religion i noen tilfeller kan være med på å oppildne til vold, kan religion også være med på å skape fred ved å vektlegge hva som er felles for de abrahamittiske religionene:

– En måte å motvirke fiendtlighet mellom muslimske og kristne grupper er å fremme en felles identitet. Begge gruppene er abrahamittiske religioner med et stort ideologisk overlapp, så de er ikke så uforenlige som man ville tro.

Også for enkeltmennesket kan religion være med på å fremelske en positiv holdning til seg selv og andre. Kunst sier at det kan skilles mellom det han kaller for «indre» og «ytre» bruk av religion:

– Personer som bruker religion ut fra en personlig, indre motivasjon kan for eksempel finne mening og verdi i livet og vil i større grad få positive holdninger ovenfor andre grupper, sier han og legger til:

– Det er når religion blir brukt som et middel for å oppnå makt ved hjelp av en sterk gruppeidentitet at det får negative effekter.

Kritisk til metodikk

Personene i undersøkelsen har blitt kontaktet på internett og deretter blitt spurt om de kjenner andre som kan være villige til å la seg intervjue. Forsker ved institutt for samfunnsforskning, Axel Pedersen, har tidligere uttalt seg kritisk mot rapportens bruk av denne metoden på Forskning.no:

– Jeg er grunnleggende skeptisk til metoden som har blitt brukt. De som har blitt intervjuet kan være venner av venner og når de tapper av et sosialt miljø blir ikke observasjonene uavhengige, sier han til Vårt Land.

Forsker ved Uppsala Universitet, Milan Obaidi, forstår kritikken, men sier at metoden ble brukt for å nå personer som vanligvis ikke ville deltatt i en slik undersøkelse som muslimske innvandrere.

– Samtidig brukte vi forskjellige typer kvalitative data på ulike måter og når så mange ulike studier får likt resultat bygger det opp under metoden, sier han.