Kristne går stadig hyppigere i forsvar

TRO.ETIKK.EKSISTENS: I romjulen minnes kirken Stefanus, den første kristne apologet – eller trosforsvarer. I skriftet om urkirkens historie, Apostlenes gjerninger, står hans forsvarstale gjenfortalt.

Foranledningen var, ifølge beretningen, anklager om at Stefanus talte mot de to tyngdepunktene i den jødiske gudsdyrkingen, nemlig templet og Moseloven. Dermed ble han anklaget for å bryte ned den jødiske tro.

I sin forsvarstale prøvde Stefanus å vise at det han forkynte – altså evangeliet om Jesus – nettopp var hva Moseloven pekte fram mot. På slutten av talen sin vendte han skytset direkte mot sine anklagere. Han mente at det var de som ikke hadde forståelse for Guds vilje eller Guds ord. Det var neppe den mest strategiske avslutningen om han hadde ønsket å redde seg selv. Folk ble rasende, og steinet ham til døde. Derved fikk kirken sin første martyr.

Forfølgelse

I oldkirken var det nettopp forfølgelsessituasjonen som skapte forsvarstaler – nå i form av skrifter. Justin Martyr skrev sin apologi på midten av det andre århundret.

I forordet er det klart at grunnen til at han skriver dette forsvarsskriftet, er den forfølgelse og mistenkeliggjøring kristne opplevde.

Skriftet er adressert til keiseren, Titus Ælius Adrianus Antoninus Pius Augustus Cæsar, og Justin skriver på vegne av de fra alle nasjoner som blir «urettmessig hatet og tøylesløst misbrukt, og som jeg selv er en del av».

Grunnleggende prøver Justin å vise at forestillingene om at kristne er onde og gudløse mennesker, er feil. Tvert imot hevder han at kristne er gode samfunnsborgere, og at deres gudsdyrkelse er akseptabel. Dernest vil han føre bevis for at kristendommen er sann. Dette gjør han blant annet ved henvisninger til profetier som var blitt oppfylt i Jesus.

Også for Justin endte livet med at han ble henrettet. Det skjedde omkring år 165 i Roma.

LES MER: – Kirken må ta skylden for nyateistenes debattstil

«Lovlydige borgere»

Kirkefaren Tertullian ble født noen år før Justin ble henrettet, og levde et langt liv. Hans apologi har til dels samme utgangspunkt som den Justin skrev. Den er adressert til herskerne i det romerske imperium, og han forsvarer de kristne mot falske anklager og forfølgelse.

Det er fra Tertullian vi kjenner anklagen om at kristne var «onde monstre» som drepte småbarn og spiste dem, for deretter å ­arrangere fester hvor de utførte incest.

Tertullian argumenterer for at kristne er gode og lovlydige borgere, som ikke en gang tar hevn over sine fiender. Samtidig gir han også argumenter for kristne læresetninger, som for eksempel Jesu guddommelighet.

Det er også i apologien Tertullian kommer med det kjente utsagnet: «Ett i sjel og sinn, vi nøler ikke med å dele våre jordiske eiendeler med hverandre. Vi har alt felles, bortsett fra våre hustruer.»

Og det er her han hevnviser til det som sies om de kristne: «Se hvor de elsker hverandre.»

LES OGSÅ: – Jeg foraktet hele kulturen rundt det kristne

1900-tallet

I nyere tid har tre apologeter fått stor innflytelse: C. K. Chesterton (1874-1936), C.S. Lewis (1898-1963) og Francis Schaeffer (1912-1984).

Bakgrunnen for deres skrifter var til dels den ateismen som vokste fram fra siste del av 1800-tallet og hadde stor innflytelse til over midten av 1900-tallet.

Chesterton og Lewis har vist seg å være mer leve­dyktige ut over sin samtid enn Schaeffer. Både Chesterton og Lewis har kommet i nye utgaver på norsk de siste årene. Det kan skyldes to ting: begge er regnet som utmerkede stilister og begge skrev innen flere litterære sjangre. Chestertons detektivhelt Fader Brown, og Lewis fantasiland Narnia, lever begge i beste velgående for nye generasjoner.

Francis Schaeffer var mer opptatt av samtidens populærkultur, og fikk stor innflytelse på ungdom på 70-tallet gjennom bøker som The God who is there og Escape from reason. I ettertid har han imidlertid blitt mindre lest. En av grunnene kan være at han mot slutten av livet ble knyttet til amerikansk høyreside og kristen fundamentalisme.

Nyateismen

De siste årene har apologetikken fått en ny renessanse. Bakgrunnen er utvilsomt nyateismens gjennomslag og religionskritikk. Denne kritikken har beveget seg langs to hovedlinjer. Den ene går ut på at religion er fordummende. Richard Dawkins bok The God delusion (2006) er et eksempel på dette. Den andre går ut på at religion er konfliktskapende og voldelig, Her er Christopher Hitchens bok god is not great (2007) et tydelig eksempel.

Men det er en tredje type kristendomskritikk som også har krevd sitt forsvar; nemlig alternative forklaringer på hvem Jesus var (om han i det hele tatt eksisterte), og hva tidlig kristendom egentlig handlet om. Det siste kan eksemplifiseres med Dan Browns bestselger Da Vinci koden (2003).

Det kan være interessant å legge merke til at dette minner om de samme angrepene som skapte de første kristne apologetene i oldkirken.

De forsvarte seg mot påstander om at de kristnes tro var ond og farlig, de forsøkte å gi rasjonelle begrunnelser for troen og de argumenterte for at deres beskrivelse og tolkning av jesusfortellingen var historisk holdbar.

LES OGSÅ: Forfatteren Jon Fosse fant troen. Teologen Eskil Skjeldal mistet den.

Rasjonell argumentasjon

Vi kan dele inn de siste­ årenes apologetikk etter det samme mønsteret.

Den første kategorien er bøker som på et rasjonelt grunnlag argumenterer for kristendommens sannhet. På norsk finnes for eksempel boka Eksisterer Gud? av Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen (Cappelen Damm Akademisk 2013). Det er en religionsfilosofisk bok som først og fremst beskriver diskusjonen og bringer dybde inn i samtalen.

Boka er fulgt opp av samme forfattere gjennom ungdomsboka Gud - mer enn feelgood (Efrem 2015).

Når det gjelder angrepene på den kristne historien, eller forståelsen av den historiske Jesus, er det kommet en rekke bøker de senere årene.

Først kan kirkehistorieprofessor Oskar Skarsaune nevnes. I boka Den ukjente Jesus (Avenir 2005) går han grundig inn på spørsmål knyttet til Da Vinci-koden, gralsfortellingene, Thomasevangeliet og Q-kilden.

Bjørn Are Davidsen har også skrevet flere bøker på dette feltet. Da Vinci dekodet (Lunde 2005) går direkte inn på alle påstandene som framsettes av Dan Brown. I Da jorden ble flat (Luther 2010) tar han for seg en rekke historiske myter knyttet til kirkens historie.

Stefan Gustavssons bøker Skeptikerens guide til Jesus 1 og 2 (Luther 2104/2015) er også et forsvar av en kristen, historisk forståelse av hvem Jesus var. I bind to bruker han blant annet mye plass til å diskutere evangelienes troverdighet på et rent historisk grunnlag.

LES OGSÅ: – Jeg vil fand'me ikke ha en Frelser som ikke kan gå på vannet

Ungdom

Antallet bøker med kristent trosforsvar har eksplodert de siste ti årene. På 1980- og 90-tallet var apologetikken nærmest fraværende. Nå er den igjen sterkt tilstedeværende. Det gjelder også i kristne ungdomsmiljøer. Veritaskonferansen, som hvert år arrangeres av Bibelskolen i Grimstad i samarbeid med NLA Høgskolen og elev- og studentorganisasjonen Laget, samler flere hundre deltakere.

Trosforsvaret oppstår ikke i et vakuum. Det kommer alltid som en reaksjon på press utenfra. Slik skjedde det i oldkirkens dager. Dette var bakgrunnen for 1900-tallets apologetikk. Og det er svært tydelig nå.

Innen kristent ungdomsarbeid svinger derfor også pendelen noe fra feelgood til substans. Apologetikk er en intellektuell øvelse. Den krever kunnskap. Man må vite noe om faktagrunnlaget for troen. Dette preger også mange av bøkene som gis ut nå, i større grad enn apologetikklitteraturen på 1900-tallet.

Både Chesterton, Lewis og Schaeffer beveget seg hovedsaklig innenfor logiske og rasjonelle kategorier i sitt trosforsvar. I dag er ren historievitenskap på en helt annen måte inne i bildet.

Digital virkelighet

Et annet nytt fenomen er den digitale virkeligheten.

På internett florerer det av blogger, artikler og videoer med en mengde udokumenterte påstander. Det finnes ingen redaktør, og det er grunn til å anta at brukerne mangler kompetanse til å skille fantasi og myter fra fakta.

Mye av dette utfordrer kristen tro. Et eksempel er filmen Zeitgeist (2008), som er blitt betegnet som en konspirasjonsklassiker. Her hevdes blant annet at Jesus aldri har eksistert, og at han er en konstruksjon på grunnlag av eldre religionshistoriske forbilder.

Kristent trosforsvar er også til stede på nettet. Damaris Norge er et eksempel på et nettsted som er rettet spesielt mot ungdom og studenter. Dette har et bredere fokus enn bare trosforsvaret, og tar for seg forholdet mellom tro og samfunn.

Men også på nettet er Bjørn Are Davidsen den mest markante norske apologeten. Bloggen hans, Dekodet, er besøkt mer enn 700.000 ganger, og kommenterer mange av de påstandene som rettes mot kristendommen i media.

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke, forfatter og journalist.