Viser kongelig interesse for religion

Mandag og tirsdag arrangeres Sikt, kronprins Haakons egen næringslivskonferanse for unge ledere – en konferanse som blir sponset med 1,45 millioner kroner av bedrifter og organisasjoner. Selv bevilger kronprinsparet 500.000 kroner.

På Sikts andre dag skal kronprins Haakon snakke om «Aspekter ved ledelse» i aulaen til Universitetet i Bergen. Med seg har tronarvingen Bawa Jain, generalsekretær i World Council of Religious Leaders, en organisasjon som jobber med religiøst diplomati, og som ledes av en jainitt. Jainismen legger vekt på gode handlinger som veien til frelse. Det er kronprinsesse Mette-Marit som skal stå for selve samtalen med Jain.

Gode samtaler

Kronprinsparets religions- og ledelsessamtale kommer bare en uke etter at kong Harald og dronning Sonja inviterte 90 gjester fra 14 tros- og livssynssamfunn til gjestebud på Slottet. De 14 er medlemmene i Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn.

«På denne måten ønsker Kongeparet å bidra til dialog og større kunnskap om hverandres ulike tro og livssyn», opplyste Kongehuset.no. Under første del av gjestebudet ble det lagt opp til «gode samtaler rundt bordene».

Kronprinsens religionsengasjement ble også synlig i september. Da åpnet han en konferanse for unge ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn i en moské i Oslo.

LES OGSÅ: «Kongeparet viste oss at dei står for noko»

Konge for bahaier

Steinar Ims følger Kongehusets engasjement med interesse. Han er dialogprest og daglig leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo.

– Jeg ser at interessen har økt over år, og håper og tror det er genuin interesse. Kongefamilien holder til i Oslo og ser dermed den flerreligiøse virkeligheten.

– Hvorfor samtaler kronprinsessen med en religionsleder, hvorfor inviterer kongen til gjestebud?

– Engasjementet er lurt rent strategisk. Da kirken startet løsrivelsen fra staten, krevde kong Harald at kongen skulle være medlem av Den norske kirke. Derfor ser vi nok nå en konge – og en kronprins – som er synlige på andre tros- og livssynssynsarenaer, for på denne måten får kongen sagt at han også er bahaiene, muslimenes og human-etikernes konge.

Etter grunnlovsendringen står følgende i paragraf fire:

«Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.»

Steinar Ims tror også en annen viktig faktor enn kirkemedlemsskap forklarer mye:

– Terroren 22. juli førte til en større vektlegging av «det nye vi». Dette ønsker også kongehuset å speile.

LES OGSÅ: Dette sa Anne Sender til Kong Harald

Kan trå feil

– Hva vil kronprinsen vise med å ta med seg en religionsleder til unge ledere?

– Gjennom konferanser som Sikt og arrangementet Dignity Day – verdighetsdagen – prøver kronprinsen å aksle seg større plass i det offentlige rommet. Han fokuserer på bredde, men det er en vanskelig balansegang, se bare på kritikken han fikk for Dignity Day den siste uken.

Steinar Ims er avventende til nytten av slike samtaler:

– Kronprinsessens evne til å styre samtalen blir avgjørende. For offentlige samtaler med religiøse ledere blir ofte en stor, språklig utfordring.

– På hvilken måte?

– Ofte blir det et religiøst språk som ikke kommuniserer med tilhørerne, det går folk hus forbi. Andre ganger blir det et vanlig sekulært språk som ikke skiller seg ut. Greier hun og Bawa Jain å balansere dette, er det et svært godt bidrag til synliggjøring av tro og livssyn i offentlighet og steder vi kanskje ikke forventer at dette kan bidra.

LES OGSÅ: Den naive samaritan

Roser tale

Da kronprins Haakon åpnet en konferanse for unge ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn i moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo, sa han blant annet dette i talen:

«Å være med på å forvalte folks verdier er et stort ansvar og gir store muligheter. Hvordan dere velger å utøve eget lederskap har konsekvenser for andres liv.

Dere med på å forvalte noe av det viktigste i mange menneskers liv: Deres tro og livssyn. Det som skjer i menighetene og organisasjonene deres setter dagsorden. Og dere som sitter her, har påvirkningskraft i noen av de viktigste og vanskeligste spørsmålene i vår tid. Mange søker til dere for å få svar på grunnleggende verdispørsmål: Liv og død, toleranse og åpenhet, identitet og tro.

Dagens og framtidens lederarbeid i tros- og livssynssamfunnene er viktig for at vi skal ha et raust og inkluderende samfunn i Norge.»

– Wow, flott, utbryter Steinar Ims.

– Hvorfor er dette flott?

– Det er selvsagt store ord. Men han ansvarliggjør tros- og livssynslederne på en fin måte, han sier noe som er viktig. Han ber dem om å kommunisere tydelig ut i samfunnet de lever i, ikke bare internt i menighetene, for de skal være med å forme samfunnet, forklarer dialoglederen, og legger til:

– Han vektlegger raushet, noe som utfordrer fundamentalister i alle livssynsleire – og det er svært bra.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Talende handlinger

Når Vårt Land spør kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet om kongens, dronningens og kronprinsens synlige engasjement på tros- og livssynsfronten i høst, svarer hun:

– De kongelige taler gjennom sine handlinger. De velger å gjøre det de mener er viktig.