Lederne er mer religiøse enn folket

I forrige uke ble den 114. amerikanske kongressen tatt i ed.

En opptelling blant de 535 representantene viser at de er mye mer religiøse enn resten av befolkningen. Mens 73 prosent av USAs befolkning regner seg som kristne, er tallet 92 prosent for kongressrepresentantene.

Den største forskjellen mellom de folkevalgte og folket som velger dem, er gruppen som ikke er tilknyttet en tro. I befolkningen regner 20 prosent seg som ikke-troende («unaffiliated»), mens bare én kongressrepresentant, 0,2 prosent, plasserer seg i denne gruppen.

– Politikere ville neppe innrømme det om de var agnostikere eller ateister, skriver forsker på amerikansk politikk, Hilmar Langhelle Mjelde ved Uni Rokkansenteret, i en e-post.

Han viser til at religion er et sentralt element i amerikansk politikk, dermed ville det vært ustrategisk å stå fram som ikke-troende.

– Uansett har den amerikanske kongressen aldri vært et speilbilde av befolkningen. Representantene er høyere utdannet, rikere og hvitere enn resten av befolkningen, forklarer han.

– Ingen agenda

Den 114. kongressen er også noe mer kristen enn den forrige. Dette skyldes republikanernes valgseier, mener Mjelde, siden republikanerne generelt er mer religiøse. Han tror likevel ikke at politikken blir påvirket av den religiøse sammensetningen i kongressen.

– Det er først og fremst skatte-
kutt og beskjæring av offentlig sektor som er republikanernes politikk, ikke å fremme en religiøs agenda.

Privat tro

Valgforsker Bernt Aardal deler inntrykket av at 
religion spiller en større offentlig rolle i USA enn i andre vestlige land.

– Det gjør at man har en tendens til å overdrive sin personlige tro når man blir spurt.

– Men hva vet vi om norske stortingsrepresentanters tro?

– Det er lett å svare på, for det er ikke mye. Så langt jeg vet, finnes det ingen slik kartlegging av personlig tro i Norge.

Han forklarer det med at tro blir definert som en del av privat-
sfæren.

– Tro er noe du ikke kan eller bør spørre om, sier han.

Unntaket er forholdet til statskirken som statsrådene var nødt til å oppgi siden statskirkeordningen fram til 2012 krevde at minst halvparten av stats-
rådene var statskirkemedlemmer for å kunne sette kirkelig statsråd – som blant annet utnevnte 
biskoper. Også kirkeministeren måtte være medlem av statskirken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mørkemenn

Til tross for privat tro, mener Aardal at religiøse spørsmål spiller en viktig rolle for velgerne, men at det går mer på verdiplanet, ikke den enkelte kandidatens tro.

– Unntaket har vært KrF, der man har hatt debatten om 
bekjennelsesplikt.

I Norge er det ikke nødvendigvis en fordel for politikerne å fronte et personlig, religiøst standpunkt siden det vil plassere dem i et mindretall.

– Merkelappen «Kristen-Jonas» som ble satt på Jonas Gahr Støre, var ikke positivt ment. Man kan fort få et mørke-
mannstempel som Dagfinn Høybråten fikk. Han måtte ikke bare svare for sin personlige tro, men også hva menigheten hans sto for, forklarer Aardal.

– Reflektert

En av dem som står tett på de folkevalgtes tro og tvil, er stortingspresten.

– Mitt inntrykk er at både tro og interesse for åndelige spørsmål er godt representert blant stortingsrepresentantene og høyere enn gjennomsnittet, sier Sjur Isaksen. Han tok over stortingsprest-jobben i fjor høst da Per Arne Dahl ble biskop.

Det at de er reflekterte og 
tenker alvorlig over spørsmål, bidrar til at de tar åndelige og eksistensielle spørsmål på alvor, mener han.

Isaksens inntrykk er at politikerne er opptatt av ikke å bruke sin trostilhørighet til å favorisere det livssynet eller trossamfunnet de selv hører til. Han mener likevel at tro påvirker politikk.

– Tro og verdier er nært knyttet til hverandre. Det er ikke vanntette skott mellom tro og stillingstaken i politiske spørsmål, sier stortingspresten.

Blå folkekirke-regjering

Bare én av dagens stats
råder står utenfor Den norske kirke.

– Jeg synes umiddelbart dette er både litt trist og representerer en svakhet. Norge har blitt et mangfoldig samfunn, kulturelt og religiøst, og regjeringen burde i større grad avspeile dette, sa generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd da regjeringen ble utpekt for et drøyt år siden.

Den ene statsråden som ikke er medlem i Den norske kirke er Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han har vært tydelig på sin kristne tro.

– Jeg har god direktekontakt med Vårherre. Men jeg er ikke medlem av et trossamfunn, sa han da han ble utnevnt til samferdselsminister.

Etter grunnlovsendringene i 2012 er det ikke lenger et krav om at halvparten av statsrådene må være medlemmer i Den norske kirke.